Verdipapiriseringsforordningen: endringsbestemmelser i forbindelse med covid-19-pandemien
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 13.12.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.8.2021)
Sammendrag av innhold
For at finansielle foretak lettere skal kunne bidra til økonomisk gjennopphenting etter nedgangen som følger av COVID-19-pandemien, er det fastsatt det endringer i EUs verdipapiriseringsrammeverk. Endringene oppsummeres i tre hovedpunkter:
1. Mer risikosensitiv behandling av STS-verdipapirisering ved å inkludere syntetisk balanse-verdipapirisering (on-balance-sheet synthetic securitisation)
STS ("simple, transparent and standardised") er en fellesbetegnelse for verdipapirisering i EUs regelverk som oppfyller nærmere krav til enkelhet, transparens og standardisering. Verdipapiriseringsposisjoner som oppfyller kravene til STS-verdipapirisering, har lavere kapitalkrav. For å kunne klassifiseres som STS følger det en rekke krav til blant annet rapportering, offentliggjøring og risikostyring. Det foreslås å gjøre enkelte lettelser i kapitalkravene til verdipapirisering ved å tillate at også seniortransjer i syntetisk balanse verdipapirisering (on-balance-sheet synthetic securitisation) defineres som STS-verdipapirisering ved beregning av kapitalkrav.
2. Redusere regulatoriske begrensninger på verdipapirisering av misligholdte engasjementer ("non-performing exposures")
Verdipapiriseringsrammeverket i forordning (EU) nr. 575/2013 (CRR), ikke er tilstrekkelig tilpasset misligholdte engasjementer ved at kapitalkravene blir for høye. Endringene skal sørge for bedre tilpasning av EU-regelverket til hovedelementene i en kommende metode utviklet av Baselkomiteen for banktilsyn (BCBS).
3. Bedre muligheten for offentlige garantiordninger for verdipapiriseringsposisjoner, herunder for verdipapirisering av misligholdte engasjementer
For å legge til rette for myndighetsgarantier av verdipapiriserte porteføljer, fjernes minimumskravene til ekstern kredittvurdering for blant annet stater, regionale og lokale myndigheter, offentlige foretak og kredittinstitusjoner. Bakgrunnen er at dagens krav er inkonsistent med øvrige kreditrisikoreduseringsregler i CRR og internasjonale standarder fra BCBS i det reviderte Basel III-rammeverket.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen er EØS-relevant og skal tas inn i EØS-avtale. Den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon. Forordningen kan imidlertid ikke gjennomføres før forordning (EU) 2017/2401 og forordning (EU) 2017/2402 er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene legger til rette for verdipapirisering av porteføljer med misligholdte engasjementer og syntetisk balanse-verdipapirisering (on-balance-sheet synthetic securitisation).Tilrettelegging for utvidet verdipapirisering med både misligholdte engasjementer og syntetisk STS-verdipapirisering vil øke behovet for oppfølging av informasjonskrav og andre elementer av investorbeskyttelse. Det vil også gjøre det mer krevende for tilsynsmyndighetene å få oversikt over bankenes risiko. Erfaringene med verdipapirisering fra finanskrisen tilsier at regelverket krever særskilt oppfølging.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant. Forordningen har som formål å øke bankenes bruk av verdipapirisering. Dersom verdipapirisering får et økende omfang, vil det kreve økt oppmerksomhet fra myndighetene å følge opp informasjonskrav og bankenes risiko, herunder om reduksjonen i kapitalkrav står i rimelig forhold til den risikoen som er overført.
Vurdering
Finanstilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant. Regelverksforslaget har som formål å øke bankenes bruk av verdipapirisering. Dersom verdipapirisering får et økende omfang, vil det kreve økt oppmerksomhet fra myndighetene å følge opp informasjonskrav og bankenes risiko, herunder om reduksjonen i kapitalkrav står i rimelig forhold til den risikoen som er overført.
Det er til vurdering hvorvidt det vil være behov for tekniske tilpasninger vedr. ikrafttredelsesdato, da rettsakten endrer enkelte bestemmelser i forordning (EU) 2017/2401 som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen.