- elektronisk kommunikasjon ved rapportering til kunden blir innført som hovedregel snarere enn et alternativ.

- informasjon om kostnader og gebyrer skal ikke lenger måtte gis til ressurssterke kunder (definert som profesjonelle kunder eller kvalifiserte motparter).

- der hvor informasjon om kostnader og gebyrer skal gis, kan kunden samtykke i at informasjonen gis først etter at investeringstjenesten er ytt.

- det blir ikke lenger nødvendig å gi rapport til ressurssterke kunder om tjenester som er ytt.

- ved porteføljeforvaltning overfor ressurssterke kunder blir det ikke lenger nødvendig med en kost/nytte-analyse ved bytte av investeringer.

- produktstyringskravene i MiFID II vil ikke gjelde ved utstedelse av foretaksobligasjoner med "make whole"-klausuler (obligasjoner hvor investoren ikke taper på at utstederen innbetaler obligasjonen førtidig).

- utførelsesplasser for handel i finansielle instrumenter fritas inntil videre fra å utarbeide årlige rapporter om utførte transaksjoner.

Endringene i regimet for handel i varederivater, utslippskvoter og derivater på slike går ut på følgende:

- Posisjonsgrenseregimet begrenses til bare å gjelde handel i varederivater med landbruksvarer som underliggende og andre betydelige eller kritiske varederivater.

- endringer i samarbeidsregimet mellom tilsynsmyndighetene når varederivater med samme underliggende og karakteristika handles på handelsplasser i flere jurisdiksjoner.

- presisering av hvilken informasjon et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver en handelsplass der det handles varederivater skal kunne innhente ved utøvelsen av posisjonskontroll.

- innføring av ytterligere unntak fra posisjonsgrenser for finansielle og ikke-finansielle motparter.

- innføring av unntak fra posisjonsgrenser for omsettelige verdipapirer med varer som underliggende.

- en endring av vilkårene for når noens handel i varederivater, utslippskvoter eller derivater på slike er å anse som en tilknyttet virksomhet til deres hovedvirksomhet, slik at de på visse forutsetninger ikke trenger tillatelse som verdipapirforetak.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Når direktivet er vedtatt i EU og deretter tatt inn i EØS-avtalen, vil reglene gjennomføres i norsk rett ved nasjonale bestemmelser i lov eller forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktivet antas å minske de administrative byrder for de fleste verdipapirforetak og utførelsesplasser i Norge.

Direktivet vil også innebære forenklinger for de fleste som handler varederivater, både pga. lettelser i posisjonsgrenseregimet og fordi de slipper å årlig vurdere om denne handelen er en tilknyttet virksomhet til deres hovedvirksomhet. Endringene kan imidlertid medføre konsesjonsplikt for noen flere som driver varederivathandel uten at denne handelen er tilknyttet virksomhet til en annen hovedvirksomhet. Fravær av posisjonsgrenser for mindre vesentlige varederivater, samt for de fleste nyetablerte varederivatkontrakter, vil kunne føre til økt likviditet i disse markedene.

Det antas også at direktivet vil minske de administrative byrder for tilsynsmyndigheter som fører tilsyn med handelsplasser som handler varederivater ettersom færre varederivater vil omfattes av posisjonsgrenseregimet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Direktivet anses EØS-relevant.

Status
Direktivet er foreslått av EU-kommisjonen, og er til vurdering av Europaparlamentet og Rådet.