BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.2.2023)

Sammendrag av innhold
De overordnede reglene for handel i verdipapirer er nedfelt i direktiv 2014/65/EU om markeder for finansielle instrumenter (MiFID II). MiFID II fastsetter blant annet at verdipapirforetak skal gi nærmere bestemt informasjon til kunden før og etter ytelsen av investeringstjenester; handelsplasser og andre plasser for utførelse av handel i finansielle instrumenter skal utarbeide årlige rapporter om utførte transaksjoner; og det gjelder et posisjonsgrenseregimet ved handel i varederivater, samt nærmere bestemte unntak fra kravet om verdipapirforetakstillatelse for personer som ikke har investeringstjenester/investeringsvirksomhet knyttet til varederivater mv. som sin hovedvirksomhet.

Utbruddet av covid-19-pandemien har ført til en økonomisk krise i EU-statene, noe som nødvendiggjør en hurtig reaksjon for å støtte aktørene på kapitalmarkedene. EU har derfor vedtatt enkelte lettelser i de administrative byrdene ved handel i finansielle instrumenter, i hovedsak ved å fjerne informasjonskrav som ikke gir nevneverdig investorbeskyttelse. EU har også vedtatt tilpasninger i posisjonsgrenseregimet for handel i varederivater og tilhørende unntak ("hedging exemption" og "liquidity provider exemption"), som skal stimulere de europeiske varederivatmarkedene. 

Lettelsene for verdipapirforetak går ut på følgende:

- elektronisk kommunikasjon ved rapportering til kunden blir innført som en hovedregel.

- informasjon om kostnader og gebyrer må ikke lenger gis til ressurssterke kunder (profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter).

- når informasjon om kostnader og gebyrer skal gis, kan kunden samtykke i at informasjonen gis først etter at investeringstjenesten er ytt. 

- det blir ikke lenger nødvendig å gi rapport til ressurssterke kunder om tjenester som er ytt.

- ved porteføljeforvaltning overfor ressurssterke kunder blir det ikke lenger nødvendig med en kost/nytte-analyse ved bytte av investeringer. 

- produktstyringskravene i MiFID II vil ikke gjelde ved utstedelse av foretaksobligasjoner med "make whole"-klausuler (obligasjoner hvor investoren ikke taper på at utstederen innbetaler obligasjonen førtidig), og heller ikke for finansielle instrumenter som markedsføres eller distribueres utelukkende til kvalifiserte motparter.

- for å styrke analysedekningen av små og mellomstore bedrifter, innføres en regel som tillater felles betaling for utførelse av investeringstjenester og analyse, når analysen knytter seg til utstedere med en markedskapitalisering under 1 milliard euro.

For utførelsesplasser for handel i finansielle instrumenter gjøres det følgende lettelse:

- utførelsesplasser fritas i en periode fra å utarbeide årlige rapporter om kvaliteten på ordreutførelsen.

Endringene i regimet for handel i varederivater, utslippskvoter og derivater på slike går ut på følgende:

- Posisjonsgrenseregimet begrenses til bare å gjelde handel i varederivater med landbruksvarer som underliggende (herunder sjømat) og andre betydelige eller kritiske varederivater.

- endringer i samarbeidsregimet mellom tilsynsmyndighetene når varederivater med samme underliggende og karakteristika handles på handelsplasser i flere jurisdiksjoner.

- presisering av hvilken informasjon et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver en handelsplass der det handles varederivater skal kunne innhente ved utøvelsen av posisjonskontroll.

- innføring av ytterligere unntak fra posisjonsgrenser for finansielle og ikke-finansielle foretak, herunder for likviditetstilbydere.

- innføring av unntak fra posisjonsgrenser for omsettelige verdipapirer med varer som underliggende.

- endringer i reglene for når noens handel i varederivater, utslippskvoter eller derivater på slike er å anse som en tilknyttet virksomhet til deres hovedvirksomhet, slik at de på visse forutsetninger ikke trenger tillatelse som verdipapirforetak.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Direktivet tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved nasjonale bestemmelser i lov eller forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktivet antas å minske de administrative byrder for de fleste verdipapirforetak og utførelsesplasser i Norge.

Direktivet kan også innebære forenklinger for foretak som handler varederivater, blant annet pga. lettelser i posisjonsgrenseregimet. Fravær av posisjonsgrenser for mindre vesentlige varederivater, herunder for de fleste nyetablerte varederivatkontrakter, vil kunne føre til økt likviditet i disse markedene. 

Det antas også at direktivet vil minske de administrative byrder for tilsynsmyndigheter som fører tilsyn med handelsplasser som handler varederivater ettersom færre varederivater vil omfattes av posisjonsgrenseregimet. 

Flere av de nye reglene skal utfylles ved andre rettsakter. Full effekt av endringene vil derfor først være klar når disse utfyllende rettsaktene er ferdigstilt.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Direktivet anses EØS-relevant. Det er gjort en tilpasning ved innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen for å ivareta EØS-avtalens topilarstruktur. 

Status
Direktivet er vedtatt i EU, innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i verdipapirhandelloven.