BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.1.2024)

Sammendrag av innhold

Direktivet er et endringsdirektiv til verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID II). Endringsdirektivet har sammenheng med folkefinansieringsforordningen (2020/1503), som er omtalt i separat EØS-notat. Folkefinansieringstjenester kan etter omstendighetene anses som en konsesjonspliktig investeringstjeneste etter MiFID II. Endringsdirektivet innebærer at tilbydere av folkefinansieringstjenester unntas fra reglene i MiFID II, for å unngå overlapp med folkefinansieringsforordningen.

Rettslige konsekvenser

Når direktivet tas inn i EØS-avtalen, vil reglene gjennomføres i norsk rett ved lov- eller forskriftsendring. Verdipapirlovutvalget foreslår i NOU 2021:10 at vphl. § 9-3 endres, slik at folkefinansieringsforetak som yter tjenester som omfattes av folkefinansieringsloven, unntas fra krav om tillatelse etter verdipapirhandelloven og fra bestemmelsene i verdipapirhandelloven som gjennomfører MiFID II.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Reglene som følger av endringsdirektivet forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for verken myndigheter, foretak eller forbrukere. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Direktivet antas ikke å være i konflikt med norske interesser eller andre internasjonale forpliktelser.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Status

Direktivet er vedtatt i EU, og er nå aktuell for innlemmelse i EØS-avtalen. Ettersom gjennomføring av rettsakten krever lovendringer, tas det forbehold om Stortingets samtykke.