BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.3.2019)

Sammendrag av innhold
Parlamentet og Rådet har vedtatt revisjon av direktiv 2004/39 om markeder for finansielle instrumenter (MiFID). Revisjonen er delt opp i ett direktiv (MiFID II) og én forordning (MiFIR). Revisjonen innebærer en videreutvikling av regelverket som ble etablert ved MIFID I.

MiFIR ble vedtatt i EU 15. mai 2014. Forordningen trer i kraft i EU 3. januar 2018.

MiFIR inneholder:

• Innføring av krav til gjennomsiktighet ("transparency") for andre typer finansielle instrumenter enn aksjer, herunder obligasjoner og derivater.

• Presisering av unntakene fra kravene til gjennomsiktighet før handel.

• Plikt til å gjøre handelsdata tilgjengelig

• Kravene om transaksjonsrapportering utvides for å sammenfalle med anvendelsesområdet for markedsmisbruksdirektivet. Utvidede krav til innhold i transaksjonsrapporter, herunder krav om kundeidentifikasjon og identifikasjon av den som har fattet investeringsbeslutningen og utført transaksjonen. Koordinering med regelverket i EMIR, slik at transaksjonsregistre under EMIR må rapportere om transaksjoner til tilsynsmyndighetene.

• Handelen med standardiserte OTC-derivater skal skje på regulert marked, multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsplattform (OTF).

• Regler om ikke-diskriminerende tilgang til markedsplasser og sentrale motparter (CCP) for å sikre konkurranse mellom sentrale motparter for clearing av transaksjoner i finansielle instrumenter.

• Utvidede hjemler for myndighetene for tilsyn med produkter og posisjoner

Rettslige konsekvenser
Verdipapirlovutvalget har utredet og foreslått gjennomføring av forordningen, jf NOU 2017:1. Stortinget vedtok i lovvedtak 66 (2017-2018), på bakgrunn av forslag i Prop. 77 L (2017-2018), endringer i verdipapirhandelloven som gjennomfører MiFID II og MiFIR. De nye lovreglene, med unntak av § 8-1 om inkorporasjon av MiFIR trådte i kraft 1. januar 2019. Finanstilsynet fastsatte i desember 2017 forskrifter som innebar at norsk regelverk fra 1. januar 2018 var materielt i samsvar med kravene i MiFID II og speilet MiFIR. MiFID II-forskriftene ble opphevet da de nye lovreglene i verdipapirhandelloven tråte i kraft i januar 2019. MiFIR forskriften forblir i kraft frem til EØS-komitébeslutning om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen trer i kraft, og vil da bli avløst av den nye inkorporasjonsbestemmelsen i verdipapirhandellovens § 8-1.

Departementet opplyste i Prop. 100 S (2015-2016) kapittel 10.7.3.5 at Stortingets samtykke ville bli innhentet til EØS-komitebeslutningen om innlemmelse av MiFIR i EØS-avtalen. Det tas derfor forbehold for slikt samtykke ved beslutningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norske foretak er som nevnt allerede regulert i samsvar med kravene i MiFID II og MiFIR, samt det utfyllende regelverket. EØS-komitebeslutningene om innlemmelse vil slik sett ikke innebære negative økonomiske eller administrative konsekvenser for norske foretak. Innlemmelse vil, på den annen side, bidra til å sikre at norske foretak får rettigheter i EØS-markedet på linje med foretak basert i EU. Dette må anses positivt for aktører i det norske verdipapirmarkedet og for effektiviteten i markedet generelt. Det vises også til omtalen av økonomiske og administrative konsekvenser i Prop. 77 L (2017-2018). Innlemmelse av MiFIR i EØS-avtalen innebærer en viss overføring av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan. Det vises til redegjørelsen for dette i Prop. 100 S (2015-2016) og Stortingets forhåndsamtykke til slik overføring, jf. Stortingets vedtak 13. juni 2016.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Det vises også til NOU 2017:1, Prop. 77 L (2017-2018) og Stortingets Finanskomites behandling i Innst. 293 L (2017-2018).

Vurdering
Forordningen anses EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.