Vern av arbeidstakere mot visse kreftfremkallende stoffer eller mutagener: endringsbestemmelser
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/130 av 16. januar 2019 om endring av direktiv 2004/37/EF om vern av arbeidstakere mot risiko ved å være utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige stoffer i arbeidet
Directive (EU) 2019/130 of 16 January 2019 of the European Parliament and of the Council amending Directive 2004/37/EC on the protection of workers from the risks related to exposure to carcinogens or mutagens at work
Norsk forskrift kunngjort 1.7.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN - II (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 31.3.2020)
Sammendrag av innhold
Direktiv (EU) 2019/130 (andre endringsdirektiv) fastsetter endringer i direktiv 2004/37/EC om vern av arbeidstakere mot risiko ved å være utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelig stoffer i arbeidet . Sistnevnte direktiv inneholder en rekke generelle minimumskrav om bortfall eller reduksjon av eksponering for kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer omfattet av direktivets anvendelsesområde. I tillegg fastsetter direktivet bindende grenseverdier for flere stoffer. Bindende grenseverdier sikrer at EU/EØS-landene har en felles øvre grense på forurensningsnivået i arbeidsatmosfæren for kreftfremkallende- og arvestoffskadelige stoffer.
Ved direktiv (EU) 2019/130 innføres bindende grenseverdier, korttidsverdier og/eller anmerkninger for hudopptak for:
• trikloreten (trikloretylen)
• 4,4'-metylendianilin
• 1-klor-2,3-epoksypropan (epiklorhydrin)
• 1,2-dibrometan (etylendibromid)
• 1,2-dikloretan (etylendiklorid)
• dieseleksos
• polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH
• mineraloljer
Direktivets formål er å gi arbeidstakere bedre beskyttelse ved å redusere yrkeseksponering for kreftfremkallende stoffer. Behovet for en oppdatering av 2004-direktivet bekreftes av studier der tall viser at mellom 50.000 til 100.000 arbeidere i EU dør hvert år som følge av eksponering for kreftfremkallende stoffer. Tallene fra en nordisk studie (Dreyer et al., APMIS Suppl. 1997;76:68-79. Avoidable cancer in the Nordic countries) viser at det i Norge er omtrent 500 nye tilfeller av yrkesrelatert kreft hvert år.
Direktivet er et av flere tiltak for å forbedre og styrke direktiv 2004/37/EC. Ved direktiv (EU) 2017/2398 ble det bl.a. innført bindende grenseverdier for ytterligere 13 kreftfremkallende stoffer (første endringsdirektiv). Direktiv (EU) 2019/130 (andre endringsdirektiv) innebærer ytterligere forbedring og styrking av 2004-direktivet. Hensikten med endringene er å forbedre effektiviteten av EUs rammeverk for beskyttelse av arbeidstakere. Intensjonen er å fortsette arbeidet med å utføre vurderinger av flere stoff med sikte på å foreslå bindende grenseverdier for ytterligere stoffer som er kreftfremkallende.
Direktivet inneholder detaljerte overgangsbestemmelser, herunder ulike frister for gjennomføring avhengig av type stoff.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det er ikke vedtatt endringer som vil gjøre det påkrevet å endre arbeidsmiljøloven. Forutsatt at direktivet blir besluttet innlemmet i EØS-avtalen, vil det være behov for å endre forskrift av 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaks- og grenseverdier.
Endringene innebærer at Norge eventuelt må:
• innføre grenseverdier for dieseleksos
• nedjustere grenseverdien for 4,4'-metylendianilin,
• innføre korttidsverdi og anmerkning for hudopptak for trikloreten,
• ha krav til anmerkning for hudopptak for 1,2-dibrometan,
• innføre krav om anmerkning for hudopptak for mineraloljer og
• innføre krav om anmerkning for hudopptak for polysykliske aromatiskehydrokarboner (PAH).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betyding.
Sakkyndige instansers merknader
Arbeidstilsynets vurdering er at direktivforslaget er EØS-relevant og akseptabelt.
Vurdering
Direktivet vurderes foreløpig som EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Direktivet er foreløpig ikke besluttet innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Direktiv (EU) 2019/130 (andre endringsdirektiv) fastsetter endringer i direktiv 2004/37/EC om vern av arbeidstakere mot risiko ved å være utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelig stoffer i arbeidet . Sistnevnte direktiv inneholder en rekke generelle minimumskrav om bortfall eller reduksjon av eksponering for kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer omfattet av direktivets anvendelsesområde. I tillegg fastsetter direktivet bindende grenseverdier for flere stoffer. Bindende grenseverdier sikrer at EU/EØS-landene har en felles øvre grense på forurensningsnivået i arbeidsatmosfæren for kreftfremkallende- og arvestoffskadelige stoffer.
Ved direktiv (EU) 2019/130 innføres bindende grenseverdier, korttidsverdier og/eller anmerkninger for hudopptak for:
• trikloreten (trikloretylen)
• 4,4'-metylendianilin
• 1-klor-2,3-epoksypropan (epiklorhydrin)
• 1,2-dibrometan (etylendibromid)
• 1,2-dikloretan (etylendiklorid)
• dieseleksos
• polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH
• mineraloljer
Direktivets formål er å gi arbeidstakere bedre beskyttelse ved å redusere yrkeseksponering for kreftfremkallende stoffer. Behovet for en oppdatering av 2004-direktivet bekreftes av studier der tall viser at mellom 50.000 til 100.000 arbeidere i EU dør hvert år som følge av eksponering for kreftfremkallende stoffer. Tallene fra en nordisk studie (Dreyer et al., APMIS Suppl. 1997;76:68-79. Avoidable cancer in the Nordic countries) viser at det i Norge er omtrent 500 nye tilfeller av yrkesrelatert kreft hvert år.
Direktivet er et av flere tiltak for å forbedre og styrke direktiv 2004/37/EC. Ved direktiv (EU) 2017/2398 ble det bl.a. innført bindende grenseverdier for ytterligere 13 kreftfremkallende stoffer (første endringsdirektiv). Direktiv (EU) 2019/130 (andre endringsdirektiv) innebærer ytterligere forbedring og styrking av 2004-direktivet. Hensikten med endringene er å forbedre effektiviteten av EUs rammeverk for beskyttelse av arbeidstakere. Intensjonen er å fortsette arbeidet med å utføre vurderinger av flere stoff med sikte på å foreslå bindende grenseverdier for ytterligere stoffer som er kreftfremkallende.
Direktivet inneholder detaljerte overgangsbestemmelser, herunder ulike frister for gjennomføring avhengig av type stoff.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det er ikke vedtatt endringer som vil gjøre det påkrevet å endre arbeidsmiljøloven. Forutsatt at direktivet blir besluttet innlemmet i EØS-avtalen, vil det være behov for å endre forskrift av 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaks- og grenseverdier.
Endringene innebærer at Norge eventuelt må:
• innføre grenseverdier for dieseleksos
• nedjustere grenseverdien for 4,4'-metylendianilin,
• innføre korttidsverdi og anmerkning for hudopptak for trikloreten,
• ha krav til anmerkning for hudopptak for 1,2-dibrometan,
• innføre krav om anmerkning for hudopptak for mineraloljer og
• innføre krav om anmerkning for hudopptak for polysykliske aromatiskehydrokarboner (PAH).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betyding.
Sakkyndige instansers merknader
Arbeidstilsynets vurdering er at direktivforslaget er EØS-relevant og akseptabelt.
Vurdering
Direktivet vurderes foreløpig som EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Direktivet er foreløpig ikke besluttet innlemmet i EØS-avtalen.