Vern av dyr som holdes for landbruksformål
Rådsdirektiv 98/58/EF av 20. juli 1998 om vern av dyr som holdes for landbruksformål
Council Directive 98/58/EC of 20 July 1998 concerning the protection of animals kept for farming purposes
Gjennomføringsrapport lagt fram av Kommisjonen 8.9.2016
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra direktivets fortale)
Alle medlemsstatene har ratifisert Den europeiske konvensjon om beskyttelse av dyr som holdes for landbruksformål (heretter kalt "konvensjonen"). Fellesskapet har også godkjent denne konvensjonen ved beslutning 78/923/EØF og har deponert sitt godkjenningsdokument.
Som avtalepart er Fellesskapet forpliktet til å gjennomføre prinsippene som er fastlagt i konvensjonen.
Disse prinsippene gjelder lokaler, fôring og stell avpasset etter dyrenes fysiologiske og etologiske behov i samsvar med erfaring og vitenskapelig kunnskap.
Fellesskapet bør sikre en ensartet anvendelse av konvensjonen og de rekommandasjoner som er gitt i henhold til denne, og Fellesskapet bør vedta særlige regler for gjennomføringen av dette direktiv.
I sin resolusjon av 20. februar 1987 om en politikk for dyrs velferd(1) anmodet Europaparlamentet Kommisjonen om å framlegge forslag til fellesskapsbestemmelser om generelle sider ved storfeavl.
Ved erklæring nr. 24 vedlagt sluttakten til traktaten om Den europeiske union oppfordres de europeiske institusjonene og medlemsstatene til fullt ut å ta hensyn til kravene til dyrs velferd under utarbeiding og gjennomføring av Fellesskapets regelverk, særlig innenfor den felles landbrukspolitikk.
Ulikheter som kan vri konkurransevilkårene, hindrer at markedsordningen for dyr virker på tilfredsstillende måte.
Det er derfor nødvendig å fastsette felles minstestandarder for vern av dyr som holdes for landbruksformål, for å sikre en rasjonell produksjonsutvikling og for å lette markedsordningen for dyr. Det bør derfor tas hensyn til de bestemmelser om dyrs velferd som allerede er fastsatt i fellesskapsbestemmelsene.
Det bør foretas en sammenlignende undersøkelse av bestemmelsene om dyrs velferd i Fellesskapet og i visse tredjestater, og deretter en evaluering for å fastslå arten av framtidige fellesskapstiltak med sikte på å fjerne konkurransevridning.
Alle medlemsstatene har ratifisert Den europeiske konvensjon om beskyttelse av dyr som holdes for landbruksformål (heretter kalt "konvensjonen"). Fellesskapet har også godkjent denne konvensjonen ved beslutning 78/923/EØF og har deponert sitt godkjenningsdokument.
Som avtalepart er Fellesskapet forpliktet til å gjennomføre prinsippene som er fastlagt i konvensjonen.
Disse prinsippene gjelder lokaler, fôring og stell avpasset etter dyrenes fysiologiske og etologiske behov i samsvar med erfaring og vitenskapelig kunnskap.
Fellesskapet bør sikre en ensartet anvendelse av konvensjonen og de rekommandasjoner som er gitt i henhold til denne, og Fellesskapet bør vedta særlige regler for gjennomføringen av dette direktiv.
I sin resolusjon av 20. februar 1987 om en politikk for dyrs velferd(1) anmodet Europaparlamentet Kommisjonen om å framlegge forslag til fellesskapsbestemmelser om generelle sider ved storfeavl.
Ved erklæring nr. 24 vedlagt sluttakten til traktaten om Den europeiske union oppfordres de europeiske institusjonene og medlemsstatene til fullt ut å ta hensyn til kravene til dyrs velferd under utarbeiding og gjennomføring av Fellesskapets regelverk, særlig innenfor den felles landbrukspolitikk.
Ulikheter som kan vri konkurransevilkårene, hindrer at markedsordningen for dyr virker på tilfredsstillende måte.
Det er derfor nødvendig å fastsette felles minstestandarder for vern av dyr som holdes for landbruksformål, for å sikre en rasjonell produksjonsutvikling og for å lette markedsordningen for dyr. Det bør derfor tas hensyn til de bestemmelser om dyrs velferd som allerede er fastsatt i fellesskapsbestemmelsene.
Det bør foretas en sammenlignende undersøkelse av bestemmelsene om dyrs velferd i Fellesskapet og i visse tredjestater, og deretter en evaluering for å fastslå arten av framtidige fellesskapstiltak med sikte på å fjerne konkurransevridning.