Vernetidsdirektivet for opphavsrett og nærstående rettigheter: endringsbestemmelser
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/77/EU av 27. september 2011 om endring av direktiv 2006/116/EF om vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter
Directive 2011/77/EU of the European Parliament and of the Council of 27 September 2011 amending Directive 2006/116/EC on the term of protection of copyright and certain related rights
Norsk lovendring kunngjort 13.06.2014
Kulturdepartementet kunngjorde 13. juni 2006 endringer til åndsverksloven for gjennomføring av endringer til EUs vernetidsdirektiv. Lovendringen trer i kraft 1. juli 2014. Endringene til EU-direktivet forelenger vernetiden for opphavsrett og nærstående rettigheter fra 50 til 70 år for musikeres og produsenters rettigheter til sine innspillinger. EØS-komiteen vedtok i mai 2013 å innlemme i direktivet i EØS-avtalen.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 05.08.2014)
Sammendrag av innhold
Den 12. september 2011 vedtok Rådet med kvalifisert flertall å gjøre endringer i direktiv 2006/116/EF om vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter. Rådets vedtak er i tråd med et kompromiss som ble fremforhandlet i Parlamentet i april 2009.
Det vedtatte endringsdirektivet forlenger vernetiden for lydopptak av utøvende kunstneres fremføringer og for produsenters (tilvirkeres) rettigheter til lydopptak fra 50 til 70 år, regnet fra det første tidspunktet for utgivelse eller offentliggjøring. Forlengelsen gjelder bare lydopptak, ikke audiovisuelle produksjoner. Hensikten med endringen skal bl.a. være å bedre utøvernes sosiale situasjon, da stadig flere av disse lever lenger enn nåværende vernetid. Som følge av den forlengede vernetiden er det i direktivet gitt nye bestemmelser med formål om å gi utøvende kunstnere større adgang til å få del av de inntektene som forlengelsen medfører. Økte inntektsmuligheter forutsetter at eventuelle overdratte rettigheter så langt som mulig utnyttes. Direktivet har en bestemmelse som gir utøvende kunstnere rett til å si opp avtale om overdragelse og dermed få tilbakeført sine rettigheter, dersom produsenten ikke utnytter lydopptaket i tilstrekkelig grad. I tillegg til denne hevingsretten, gir direktivet utøvende kunstnere som har overdratt sine rettigheter til produsenten mot et engangsvederlag, rett til et årlig supplerende vederlag når lydopptak som er eldre enn 50 år utnyttes. Retten til supplerende vederlag skal bestå frem til vernetiden utløper og kan ikke fravikes ved avtale. Direktivet inneholder også regler som harmoniserer beregningen av vernetiden for musikkverk med tekst og som flere personer har bidratt til. Vernetiden for slike verk skal beregnes under ett, slik at den for både musikkverket og teksten blir 70 år fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av enten komponist eller tekstforfatter. Hensikten her skal være en ensartet beregning av vernetiden for slike verk.
Merknader
Rettsakten antas å være EØS-relevant.
Vernetidsdirektivet (2006/116/EF) – som endringsdirektivet gjør endringer i – er innlemmet i EØS-avtalen. Endringsdirektivet vil kreve endringer i åndsverkloven. For medlemslandene er gjennomføringsfristen 1. november 2013. Etter norsk rett er vernetiden for utøvende kunstnere og tilvirkere (produsenter) til lydopptak 50 år, regnet fra utløpet av fremførings-, innspillings- eller offentliggjøringsåret, jf. åndsverkloven § 42 andre ledd og § 45 andre ledd. I tillegg til en ren utvidelse av vernetiden, vil gjennomføring av direktivet nødvendiggjøre en regulering av hvordan retten til supplerende vederlag til de utøvende kunstnere skal praktiseres. Som følge av direktivet må det også etableres regler som sikrer at utøvende kunstnere kan si opp avtale om overdragelse ved ikke-bruk. Åndsverkloven har i dag ingen selvstendig regulering av sammensatte verk som musikkverk med tilknyttet tekst. Etter gjeldende rett betraktes dette som to selvstendige verk og vernetidene beregnes separat. Direktivet innebærer endringer av hvordan vernetiden beregnes for slike verk. Endringsdirektivet antas å ha positive økonomiske konsekvenser for utøvere og produsenter av lydopptak, mens det kan medføre økte kostnader for brukere av slike verk. Rettsakten antas å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i Spesialutvalget for immaterialrett 11. april 2012.
Status
EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 94/2013 av 3. mai 2013 å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd. Gjennom Prop. 3 S (2013-2014) ble Stortinget bedt om å gjøre vedtak til samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 10. desember 2013, jf. Innst. 58 S (2013-2014).
Kulturdepartementet sendte 3. oktober 2013 ut et høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivet i åndsverkloven. Høringsfristen var 14. november 2013. Prop. 54 L (2013-2013) om endringer i åndsverkloven (gjennomføring av endringer i EUs vernetidsdirektiv) ble fremmet 21. mars 2014 og vedtatt av Stortinget 5. juni 2014, jf. Lovvedtak 52 (2013-2014), jf. Innst. 201 L (2013-2014). Lovendringene tråde i kraft 1. juli 2014.
Sammendrag av innhold
Den 12. september 2011 vedtok Rådet med kvalifisert flertall å gjøre endringer i direktiv 2006/116/EF om vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter. Rådets vedtak er i tråd med et kompromiss som ble fremforhandlet i Parlamentet i april 2009.
Det vedtatte endringsdirektivet forlenger vernetiden for lydopptak av utøvende kunstneres fremføringer og for produsenters (tilvirkeres) rettigheter til lydopptak fra 50 til 70 år, regnet fra det første tidspunktet for utgivelse eller offentliggjøring. Forlengelsen gjelder bare lydopptak, ikke audiovisuelle produksjoner. Hensikten med endringen skal bl.a. være å bedre utøvernes sosiale situasjon, da stadig flere av disse lever lenger enn nåværende vernetid. Som følge av den forlengede vernetiden er det i direktivet gitt nye bestemmelser med formål om å gi utøvende kunstnere større adgang til å få del av de inntektene som forlengelsen medfører. Økte inntektsmuligheter forutsetter at eventuelle overdratte rettigheter så langt som mulig utnyttes. Direktivet har en bestemmelse som gir utøvende kunstnere rett til å si opp avtale om overdragelse og dermed få tilbakeført sine rettigheter, dersom produsenten ikke utnytter lydopptaket i tilstrekkelig grad. I tillegg til denne hevingsretten, gir direktivet utøvende kunstnere som har overdratt sine rettigheter til produsenten mot et engangsvederlag, rett til et årlig supplerende vederlag når lydopptak som er eldre enn 50 år utnyttes. Retten til supplerende vederlag skal bestå frem til vernetiden utløper og kan ikke fravikes ved avtale. Direktivet inneholder også regler som harmoniserer beregningen av vernetiden for musikkverk med tekst og som flere personer har bidratt til. Vernetiden for slike verk skal beregnes under ett, slik at den for både musikkverket og teksten blir 70 år fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av enten komponist eller tekstforfatter. Hensikten her skal være en ensartet beregning av vernetiden for slike verk.
Merknader
Rettsakten antas å være EØS-relevant.
Vernetidsdirektivet (2006/116/EF) – som endringsdirektivet gjør endringer i – er innlemmet i EØS-avtalen. Endringsdirektivet vil kreve endringer i åndsverkloven. For medlemslandene er gjennomføringsfristen 1. november 2013. Etter norsk rett er vernetiden for utøvende kunstnere og tilvirkere (produsenter) til lydopptak 50 år, regnet fra utløpet av fremførings-, innspillings- eller offentliggjøringsåret, jf. åndsverkloven § 42 andre ledd og § 45 andre ledd. I tillegg til en ren utvidelse av vernetiden, vil gjennomføring av direktivet nødvendiggjøre en regulering av hvordan retten til supplerende vederlag til de utøvende kunstnere skal praktiseres. Som følge av direktivet må det også etableres regler som sikrer at utøvende kunstnere kan si opp avtale om overdragelse ved ikke-bruk. Åndsverkloven har i dag ingen selvstendig regulering av sammensatte verk som musikkverk med tilknyttet tekst. Etter gjeldende rett betraktes dette som to selvstendige verk og vernetidene beregnes separat. Direktivet innebærer endringer av hvordan vernetiden beregnes for slike verk. Endringsdirektivet antas å ha positive økonomiske konsekvenser for utøvere og produsenter av lydopptak, mens det kan medføre økte kostnader for brukere av slike verk. Rettsakten antas å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i Spesialutvalget for immaterialrett 11. april 2012.
Status
EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 94/2013 av 3. mai 2013 å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd. Gjennom Prop. 3 S (2013-2014) ble Stortinget bedt om å gjøre vedtak til samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 10. desember 2013, jf. Innst. 58 S (2013-2014).
Kulturdepartementet sendte 3. oktober 2013 ut et høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivet i åndsverkloven. Høringsfristen var 14. november 2013. Prop. 54 L (2013-2013) om endringer i åndsverkloven (gjennomføring av endringer i EUs vernetidsdirektiv) ble fremmet 21. mars 2014 og vedtatt av Stortinget 5. juni 2014, jf. Lovvedtak 52 (2013-2014), jf. Innst. 201 L (2013-2014). Lovendringene tråde i kraft 1. juli 2014.