BAKGRUNN (fra Kulturdepartementets bakgrunnsnotat, juni 2007)

Sammendrag av innhold 
Direktiv 93/98/EF av 29. oktober 1993 om harmonisering av beskyttelsestiden for opphavsrett og visse beslektede rettigheter har blitt vesentlig endret. Direktiv 2006/116/EF av 12. desember 2006 om beskyttelsestiden for opphavsrett og visse beslektede rettigheter (beskyttelsesdirektivet) er en kodifisering av beskyttelsesdirektivet av 1993 som herved oppheves. 

Rettsakten harmoniserer opphavsrettens vernetid og fra hvilket tidspunkt vernetiden skal beregnes. Bakgrunnen for direktivet var at medlemslandenes forskjellige beskyttelsesperioder for opphavsrett hindret fri bevegelse av varer og fri utveksling av tjenester samt fordreide konkurransebetingelsene innen det indre marked. Rettsaktens bestemmelser er også i samsvar med WIPO-traktatene om opphavsrett og om fremførelse og fonogrammer. 

Rettsakten fastsetter at vernetiden for opphavsmenn er 70 år etter vedkommendes død. For utøvende kunstnere er vernetiden 50 år etter datoen for fremførelse og for plateinnspillinger er vernetiden 50 år etter innspillingen av opptaket. 

Rettsakten har også særlige bestemmelser om vernetiden for filmverk, samleverk, fotografier, ikke tidligere utgitte verk, viteskaplige verk og bestemmelser om vernetiden overfor tredjeland. 

Merknader
Det første beskyttelsesdirektivet (93/98/EF) ble gjennomført i åndsverkloven ved Ot. prp. nr. 54 (1994-1995) og trådte i kraft i 1995. Beskyttelsesdirektivet ble endret ved opphavsrettdirektivet (2001/29/EF) som ble gjennomført i norsk rett ved endringene i åndsverkloven i 2005. I Norge er beskyttelsesdirektivet 2006/116/EF allerede gjennomført ved endringer i åndsverkloven i 1995 og 2005. 

Rettsakten kodifiserer gjeldende EU-rett og innebærer ingen materielle endringer. Gjennomføringsfristen for EU var 22. desember 2002 for de siste endringene som fremgikk av opphavsrettsdirektivet. 

Sakkyndige instansers merknader
Kultur- og kirkedepartementet har vurdert direktivet som EØS-relevant og akseptabelt. Saken er behandlet i spesialutvalget for immaterialrett. Utvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.