Veterinærlegemiddelforordningen 2019 om legemidler til dyr: endringer til vedlegg II
Norsk forskrift kunngjort 21.2.2023
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.10.2021)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2019/6 om legemidler til dyr ble vedtatt 11. desember 2018 og trådte i kraft i EU den 28. januar 2019. Forordningen kommer ikke til anvendelse før 28. januar 2022. Det er også en forutsetning for at forordning (EU) 2019/6 skal kunne komme til anvendelse at flere gjennomføringsrettsakter er vedtatt. Forordning (EU) 2021/805 om endring av vedlegg II, som dette EØS-notatet omhandler, er en av disse gjennomføringsrettsaktene.
Markedsadgangen for legemidler til dyr i EU/EØS, forutsetter som hovedregel at legemidlet har fått markedsføringstillatelse. I Norge er det Legemiddelverket som vurderer søknad om og eventuelt utsteder slik markedsføringstillatelse. I søknaden om markedsføringstillatelse må søker dokumentere at ulike krav som gjelder for legemidlet og tilvirkningen av det, er oppfylt.
Ved vedtakelsen av forordning (EU) 2019/6 om legemidler til dyr ble det også vedtatt et vedlegg II til forordningen. Dette vedlegget videreførte innholdet i vedlegget til direktiv 2001/82/EC, som er regelverket som gjelder for legemidler til dyr frem til forordning (EU) 2019/6 om legemidler til dyr kommer til anvendelse den 28. januar 2022. Vedlegget til direktiv 2001/82/EC, har blitt ajourført til og med 2009. I forordning (EU) 2021/805 om endring av vedlegg II er vedlegget oppdatert ved at det er tatt hensyn til vitenskapelig utvikling etter 2009.
Vedlegget er inndelt i fem deler:
Del I
Den første delen angir generelle prinsipper og krav som kommer til anvendelse ved alle søknader om markedsføringstillatelse for legemidler til dyr. Søker må blant annet ta i betraktning oppdatert veterinær medisinsk kunnskap og vitenskapelige retningslinjer vedrørende kvalitet, sikkerhet og effekt. Produksjonsprosessen for det aktive virkestoffet og det ferdige produktet må være i henhold til kravene som stilles til god fremstillingspraksis (GMP). All relevant informasjon om legemiddelet, uavhengig av om den er gunstig eller ugunstig, skal legges ved søknaden. Farmakologiske, toksikologiske og prekliniske studier skal skje i tråd med bestemmelser for god laboratoriepraksis (GLP). Alle dyreeksperimenter skal gjennomføres i tråd med prinsippene i EU direktiv 2010/63/EU, uavhengig av hvor eksperimentene finner sted. Dersom det er tale om legemidler til dyr som inneholder genetisk modifiserte organismer, skal risiko for miljø som følge av buken av legemidlet dokumenteres. Det skal også legges ved bekreftelse på at søknadsdokumentasjonen ikke er omfattet av regler som vedrører beskyttelse av teknisk dokumentasjon.
Del II og III
I den andre og tredje delen stilles det konkrete krav til søknaden. Kravene til søknad er for ikke-biologiske legemidler regulert i del II i forordningen. Kravene til søknad for biologiske legemidler, herunder immunologiske veterinære legemidler, er regulert i del III i forordningen. Det er regulert at søknaden skal inneholde:
- Et sammendrag av søknaden
- Kvalitetsdokumentasjon
- Sikkerhetsdokumentasjon
- Effektdokumentasjon
- Sammendrag av søknaden
Det skal gis et sammendrag av søknaden i henhold til vedlegg II og vedlegg I. Sammendraget skal inneholde administrative opplysninger i henhold til vedlegg I.
- Kvalitetsdokumentasjon
Forordningen stiller krav til dokumentasjon av legemidlets kvalitet. Den kvalitative og kvantitative sammensetningen av legemidlet skal dokumenteres. Det skal opplyses om produksjonsutvikling og fremstillingsmåten av det ferdige produktet. Det skal også informeres om innhold, produksjon og kontroll av startmaterialer (virkestoff, hjelpestoff og emballasje).Når det gjelder materiale av biologisk opprinnelse skal det informeres om kilder, behandling, egenskaper og kontroller som er utført. Flere av disse opplysningene kan dokumenteres ved sertifikat om egnethet som henviser til europeisk eller nasjonal farmakope. Testene som utføres på det ferdige produktet samt frekvensen av testingen skal listes opp og begrunnes. For å sikre at alle produksjonspartier (batcher) er like, skal det legges ved resultater fra tester av ulike batcher hvor produksjonsbeskrivelsen er fulgt. Det er også gitt regler om stabilitetstesting av virkestoffet og det ferdige produktet. Blant annet gjelder dette anbefalt holdbarhet for virkestoff og det ferdige produktet. Det samme gjelder anbefalt holdbarhet, oppbevaringsvilkår, kvaliteten på produktet over tid og under påvirkning av ulike miljøfaktorer. Konklusjonen på denne delen av søknaden skal inneholde resultatet av analyser som verifiserer den angitte eller foreslåtte holdbarhetstiden under de angitte oppbevaringsforhold.
- Sikkerhetsdokumentasjon
Forordningen stiller krav til dokumentasjon av legemidlets sikkerhet. Det må dokumenteres at mulig toksisitet og risiko for mennesker og miljø er vurdert. Både sikkerhet for den som håndterer legemidlet, og når relevant, matsikkerhet ved inntak av matprodukter fra behandlede dyr skal dokumenteres. Informasjon fra farmakologiske studier, kliniske undersøkelser og andre studier som gir informasjon om virkningen av legemidlet på mennesker og dyr skal dokumenteres. Det skal gis opplysninger om mulighet for bakterieresistens som er relevant for humang helse og som kan følge bruken av legemidlet. Det skal foretas en risikovurdering for å avgjøre mulig fare for miljøet ved bruk av legemidlet og sannsynligheten for at de identifiserte farlige konsekvenser inntreffer. Det skal også foreslås tiltak for å redusere risikoen for miljøfarlige konsekvenser. Tester på avfall etter produksjon av legemidlet skal gjennomføres og dokumenteres.
- Effektdokumentasjon
Forordningen stiller krav til dokumentasjon av legemidlets effekt. Det skal gjennomføres pre-kliniske og kliniske studier for å dokumentere sikkerheten og effekten av legemidlet hos målgruppen (dyreart og -kategori som legemidlet skal brukes til). Prekliniske studier har som formål å undersøke sikkerheten og effekten av legemidlet og er nødvendige for å fastsette legemiddelets bruksområde, riktig dosering, intervaller for dosering, eventuell resistens og den aktuelle dyregruppens toleranse. Alle forventede virkninger, også negative, skal fremkomme av dokumentasjonen.
Formålet med kliniske studier er å undersøke sikkerhet og effekt av legemidlet under normale omstendigheter/forhold for dyrehold og som en del av god veterinær praksis. Virkningen av legemidlet skal demonstreres, når legemidlet brukes som anbefalt. Forsøket skal følge en detaljert protokoll og det skal benyttes kontrolldyr. Kontrolldyr skal fortrinnsvis behandles med et legemiddel som er godkjent i EU/EØS for det aktuelle bruksområdet. Alternativt kan det benyttes kontrolldyr som får placebo eller ingen behandling.
Reglene i del II og del III kommer også til anvendelse for de søknadene som faller inn under del IV og V av forordningen der det står uttrykkelig at dette er tilfellet.
Del IV
I del IV gjennomgås de kravene som stilles til søknaden om markedsføringstillatelse for noen bestemte typer legemidler til dyr:
- generiske legemidler
- hybride legemidler
- kombinasjonslegemidler
- legemidler der søknaden er basert på informert samtykke fra innehaver av markedsføringstillatelse
- legemidler der søknaden er basert på bibliografiske opplysninger
- legemidler til begrensede markeder eller
- legemidler der søknaden har sitt grunnlag i at det foreligger særlige omstendigheter.
Dersom en søknad omfattes av en av de overnevnte kategoriene skal søker forholde seg til de kravene til søknadsdokumentasjon som fremgår av del IV. I denne delen av forordningen er det gitt særskilte regler, avhengig av hvilken kategori søknaden for det aktuelle legemidlet hører under.
Del V
Reglene i del V stiller krav til søknader som gjelder legemidler som skal brukes til nye terapiformer. Forordningen gjennomgår de aktuelle formene for nye terapi, forklarer hva disse behandlingene innebærer og de kravene som stilles til søknadsdokumentasjon. Del V stiller krav søknader om markedsføringstillatelse for legemidler som er nye og som baserer seg på blant annet genterapi, celleterapi- eller nanoteknologi.
Konseptet «vaksineantigen-masterfil» introduseres for visse immunologiske legemidler. I vedlegget er vaksineantigen-masterfilen angitt som en enkeltstående del av dokumentasjonen i en søknad om markedsføringstillatelse for et immunologisk legemiddel til dyr. Denne delen av søknadsdokumentasjonen inneholder all relevant informasjon om kvaliteten på ethvert virkestoff (antigen)som finnes i det legemiddelet. Det er frivillig å benytte seg av masterfiler. Hvilke opplysninger konkret denne masterfilen skal inneholde er gjengitt i del III b og i del V.
For søknader om markedsføringstillatelse for vaksiner der det er benyttet plattform-teknologi er kravet til opplysninger redusert sammenlignet med reglene gjennomgått i del III om immunologiske legemidler. Hva som kjennetegner slik teknologi og som dermed omfattes av disse reglene, og hvilke opplysninger som skal fremgå av saksmappen, gjennomgås i del V.
For visse immunologiske legemidler er konseptet «multi-strain-dossier» introdusert. Dette går ut på at en enkelt søknad inneholder relevante opplysninger fra en unik og grundig vurdering av et immunologisk legemiddels ulike antigenstammer/kombinasjoner av stammer. I hvilke tilfeller man kan basere søknaden sin på slik dokumentasjon, og hvilke krav som gjelder, er det gitt regler for i del V.
Det er også gitt regler for søknader om markedsføringstillatelse for homeopatiske legemidler til dyr. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om kontroll av startmateriale, tester av det ferdige produktet, stabilitetstester og sikkerhet. Det gjengis hvilke deler av del II og III som kommer til anvendelse for slike søknader.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen må implementeres i norsk rett, sannsynligvis i en ny forskrift om legemidler til dyr.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen er en oppdatering med hensyn til vitenskapelig utvikling, av et regelverk som er gjeldende i dag. Forordningen får ikke økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.
Status
Forordningen er vedtatt og trådt i kraft i EU, men kommer ikke til anvendelse i EU før 28. januar 2022. Forordningen er per 7. oktober 2021 ikke implementert i norsk rett.