Viderebruksdirektivet 2003 (PSI) om gjenbruk av opplysninger fra offentlige sektor
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/98/EF av 17. november 2003 om viderebruk av opplysninger fra offentlige sektor
Directive 2003/98/EC of the European Parliament and of the Council of 17 November 2003 on the re-use of public sector information
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 14.11.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets bakgrunnsnotat - 2005)
Sammendrag av innhold
Direktivets formål er å sikre en minimumsharmonisering av nasjonale regler om viderebruk av offentlige dokumenter. Større intern likhet mellom de nasjonale reglene skal hindre at konkurransen på det indre markedet, særlig innen produkter og tjenester, blir svekket. Direktivet er et minimumsdirektiv og medlemslandene oppfordres til å gå lenger enn minimumsrammene dersom mulig, for å sikre best mulig viderebruk og verdiskaping basert på offentlig data.
Direktivet bygger på eksisterende offentlighetsregler i nasjonal rett, og det stiller ikke krav til at viderebruk av dokumenter skal tillates. Med viderebruk menes fysiske eller juridiske personers ikke-kommersielle eller kommersielle bruk av det offentliges dokumenter, til et annet formål enn det opprinnelige formålet dokumentene ble utarbeidet til. I utgangspunktet gjelder direktivet alle dokumenter det offentlige har i sin besittelse, men både visse type dokumenter og visse sektorer er i utgangspunktet unntatt, som FoU-, kulturinstitusjoner og allmennkringkastere. Det fremgår uttrykkelig av direktivet at det ikke berører tredjemenns immaterielle rettigheter eller reglene om personvern.
Direktivet inneholder blant annet saksbehandlingsregler som skal gjelde når viderebruk er tillatt, bl.a. regler om format, prinsipper om prising, forbud mot diskriminering og eksklusive avtaler. Direktivet innebærer at offentlige organer som opererer på kommersiell basis, må likestilles med private aktører når det gjelder tilgang til offentlige dokumenter.
Fristen for gjennomføring av direktivet er 1. juli 2005.
Merknader
En interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet avga sin rapport 30. august 2004. Arbeidsgruppens mandat gikk ut på å vurdere hvordan direktivet kan gjennomføres i norsk rett og å vurdere om det er ønskelig å gå lenger enn direktivet krever for å legge til rette for viderebruk og verdiskaping. Arbeidsgruppens flertall foreslo at direktivet i hovedsak gjennomføres gjennom endringer i offentlighetsloven. Et mindretall foreslo at direktivet i hovedsak gjennomføres i et eget regelsett (egen lov eller eget kapittel i offentlighetsloven). I tillegg foreslo arbeidsgruppen tiltak, både av rettslig og ikke-rettslig art, for å legge til rette for viderebruk som går ut over direktivets krav. Arbeidsgruppens rapport har vært på alminnelig høring og et flertall av høringsinstansene støtter hovedtrekkene i den gjennomføringsmodellen som flertallet i arbeidsgruppen har gått inn for. Regjeringen har besluttet å gjennomføre direktivet i ny offentlighetslov og oppfølgingen av NOU 2003: 30 ”Ny offentlighetslov”, og annet regelverk som gir allmennheten rett til innsyn. Det ble også besluttet å vurdere om enkelte institusjoner innen aktuelle områder som i utgangspunkt er utelatt fra direktivets virkeområde, likevel kan omfattes gjennom forskrift.
Som en følge av innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen, legges det til grunn at det er behov for følgende endringer i norsk rett:
* Lovfesting av forbud mot diskriminering mellom ulike aktører når det gjelder viderebruk av offentlig informasjon
* Lovfesting av forbud mot enerettsavtaler
* Innføring av rett til å kreve kopi av dokument i alle eksisterende format og språkversjoner
* Innføring av rett til å kreve elektronisk kopi dersom det er mulig og formålstjenlig
* Innføring av plikt til å opplyse om hvem som er rettighetshaver når det blir gitt tilgang til informasjon som det knytter seg immaterielle rettigheter til
* Innføring av et øvre pristak når det blir gitt tilgang til informasjon, som innebærer at inntektene til det offentlige ikke må overstige kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av dokumentene, samt en rimelig avkasting av investeringene
* Det må fastsettes at eventuelle standardlisenser for viderebruk skal være tilgjengelige i digitalt format og at de skal kunne behandles elektronisk
Kommisjonen har nedsatt en arbeidsgruppe for å lette gjennomføringen i de enkelte medlemslandene. Norge deltar i gruppen.
Sakkyndige instansers merknader
Justisdepartementet har innlemmet det videre arbeidet med direktivet i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2003: 30 ”Ny offentlighetslov”. Forslag til nødvendige lovendringer som følger av direktivet vil således bli fremmet i samme proposisjon som forslag til ny offentlighetslov og bli en del av offentlighetsloven.
Sammendrag av innhold
Direktivets formål er å sikre en minimumsharmonisering av nasjonale regler om viderebruk av offentlige dokumenter. Større intern likhet mellom de nasjonale reglene skal hindre at konkurransen på det indre markedet, særlig innen produkter og tjenester, blir svekket. Direktivet er et minimumsdirektiv og medlemslandene oppfordres til å gå lenger enn minimumsrammene dersom mulig, for å sikre best mulig viderebruk og verdiskaping basert på offentlig data.
Direktivet bygger på eksisterende offentlighetsregler i nasjonal rett, og det stiller ikke krav til at viderebruk av dokumenter skal tillates. Med viderebruk menes fysiske eller juridiske personers ikke-kommersielle eller kommersielle bruk av det offentliges dokumenter, til et annet formål enn det opprinnelige formålet dokumentene ble utarbeidet til. I utgangspunktet gjelder direktivet alle dokumenter det offentlige har i sin besittelse, men både visse type dokumenter og visse sektorer er i utgangspunktet unntatt, som FoU-, kulturinstitusjoner og allmennkringkastere. Det fremgår uttrykkelig av direktivet at det ikke berører tredjemenns immaterielle rettigheter eller reglene om personvern.
Direktivet inneholder blant annet saksbehandlingsregler som skal gjelde når viderebruk er tillatt, bl.a. regler om format, prinsipper om prising, forbud mot diskriminering og eksklusive avtaler. Direktivet innebærer at offentlige organer som opererer på kommersiell basis, må likestilles med private aktører når det gjelder tilgang til offentlige dokumenter.
Fristen for gjennomføring av direktivet er 1. juli 2005.
Merknader
En interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet avga sin rapport 30. august 2004. Arbeidsgruppens mandat gikk ut på å vurdere hvordan direktivet kan gjennomføres i norsk rett og å vurdere om det er ønskelig å gå lenger enn direktivet krever for å legge til rette for viderebruk og verdiskaping. Arbeidsgruppens flertall foreslo at direktivet i hovedsak gjennomføres gjennom endringer i offentlighetsloven. Et mindretall foreslo at direktivet i hovedsak gjennomføres i et eget regelsett (egen lov eller eget kapittel i offentlighetsloven). I tillegg foreslo arbeidsgruppen tiltak, både av rettslig og ikke-rettslig art, for å legge til rette for viderebruk som går ut over direktivets krav. Arbeidsgruppens rapport har vært på alminnelig høring og et flertall av høringsinstansene støtter hovedtrekkene i den gjennomføringsmodellen som flertallet i arbeidsgruppen har gått inn for. Regjeringen har besluttet å gjennomføre direktivet i ny offentlighetslov og oppfølgingen av NOU 2003: 30 ”Ny offentlighetslov”, og annet regelverk som gir allmennheten rett til innsyn. Det ble også besluttet å vurdere om enkelte institusjoner innen aktuelle områder som i utgangspunkt er utelatt fra direktivets virkeområde, likevel kan omfattes gjennom forskrift.
Som en følge av innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen, legges det til grunn at det er behov for følgende endringer i norsk rett:
* Lovfesting av forbud mot diskriminering mellom ulike aktører når det gjelder viderebruk av offentlig informasjon
* Lovfesting av forbud mot enerettsavtaler
* Innføring av rett til å kreve kopi av dokument i alle eksisterende format og språkversjoner
* Innføring av rett til å kreve elektronisk kopi dersom det er mulig og formålstjenlig
* Innføring av plikt til å opplyse om hvem som er rettighetshaver når det blir gitt tilgang til informasjon som det knytter seg immaterielle rettigheter til
* Innføring av et øvre pristak når det blir gitt tilgang til informasjon, som innebærer at inntektene til det offentlige ikke må overstige kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av dokumentene, samt en rimelig avkasting av investeringene
* Det må fastsettes at eventuelle standardlisenser for viderebruk skal være tilgjengelige i digitalt format og at de skal kunne behandles elektronisk
Kommisjonen har nedsatt en arbeidsgruppe for å lette gjennomføringen i de enkelte medlemslandene. Norge deltar i gruppen.
Sakkyndige instansers merknader
Justisdepartementet har innlemmet det videre arbeidet med direktivet i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2003: 30 ”Ny offentlighetslov”. Forslag til nødvendige lovendringer som følger av direktivet vil således bli fremmet i samme proposisjon som forslag til ny offentlighetslov og bli en del av offentlighetsloven.