(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.7.2026)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2021/2117 gjør endringer i flere forordninger. Dette gjelder både forordninger som helt eller delvis er del av EØS-avtalen og forordninger som ikke er del av EØS-avtalen. De forskjellige endringene som gjøres av forordningen har forskjellige ikrafttredelsesdatoer i EU og disse spenner fra 7. desember 2021 til 8 desember 2023 avhengig av den enkelte bestemmelse, dette omtales nærmere under gjennomgangen av de enkelte endringene.

Vin - beskyttede betegnelser - offentlig kontroll - merking

De fleste av endringene som forordning (EU) 2021/2117 gjennomfører, gjøres i forordning (EU) 1308/2013 som er basisforordningen som ligger til grunn for EU sin felles landbrukspolitikk og som i stor utstrekning ikke er omfattet av EØS-avtalen. Bestemmelsene i forordning (EU) nr. 1308/2013, som i all hovedsak omhandler beskyttede geografiske betegnelser for vin og merking av vin, er i dag del av EØS-avtalen og er tatt inn i norsk rett i vinforskriften. Forordningen gjør endringer og tilføyelser til mange av disse bestemmelsene både når det gjelder regelverket knyttet til opprinnelsesmerking for vin og offentlig kontroll med overholdelse av dette regelverket. 

Forordningen innfører også nye regler om obligatorisk merking av vin med næringsdeklarasjon og ingrediensliste, herunder muligheten for elektronisk merking. Slike merkeregler finnes ikke fra før på dette området.

Innholdet i de forskjellige bestemmelsene vil gjennomgås under punktet vurdering i dette EØS-notatet. 

Landbruksvarer/næringsmidler - beskyttede betegnelser

Forordningen gjør videre en rekke endringer i forordning (EU) nr. 1151/2012 som omhandler kvalitetsordninger for landbruksvarer og næringsmidler og inneholder blant annet regler for beskyttede betegnelser for landbruksvarer. Denne forordningen er ikke del av EØS-avtalen. Norge har imidlertid nasjonalt regelverk om beskyttede betegnelser for næringsmidler tuftet på EU-regelverket. Forordning (EU) nr.1151/2011 har i mellomtiden blitt opphevet og erstattet av ny europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1143 som blant annet samler regelverket om beskyttete betegnelser på flere områder i én og samme forordning. (Se EØS-notat til forordning (EU) 2024/1143.)

Aromatiserte vinprodukter - beskyttede betegnelser - merking - nå ansett som "landbruksvarer og næringsmidler" 

Forordningen gjør også endringer i forordning (EU) nr. 251/2014 om aromatiserte vinprodukter, herunder regelverket for beskyttede geografiske betegnelser for disse. Denne forordningen er i sin helhet tatt inn i EØS-avtalen og den er gjennomført i norsk rett i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker. Det er særlig to endringer i denne forordningen som bør nevnes. Den ene gjelder innføring av krav om obligatorisk merking med næringsdeklarasjon og ingrediensliste for aromatiserte vinprodukter. Den andre endringen er at bestemmelsene knyttet til beskyttede betegnelser for aromatiserte vinprodukter er tatt ut av forordning (EU) nr.251/2014 og flyttet til forordning (EU) 1151/2012 (ikke EØS-relevant), som igjen er opphevet og erstattet med forordning (EU) 2024/1143. Dette innebærer at aromatiserte vinprodukter skal følge regelverket om beskyttede betegnelser som gjelder for landbruksprodukter og næringsmidler etter forordning (EU) 2024/1143. Dette innebærer at bestemmelsene om beskyttede betegnelser for landbruksvarer i forordning (EU) 2024/1143 gjelder både for landbruksvarer, som ikke er en del av EØS-avtalen og for aromatiserte vinprodukter, som er en del av avtalen.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 21. mars 2013 om vin (vinforskriften) og i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen innfører noe mer omfattende saksbehandlingsregler for søknader om beskyttelse av en geografisk betegnelse for vin. Slik vi vurderer vil disse endringene i liten grad ha økonomiske og administrative konsekvenser i Norge siden det foregår svært lite produksjon av vin i Norge og det dermed vil være få søknader til behandling. Når det gjelder offentlig kontroll med overholdelse av regelverket for merking med beskyttede betegnelser og merkeregelverket ellers for vin vil dette kunne medføre noe mer kontrollvirksomhet for Mattilsynet. Når det gjelder importører og Vinmonopolet vil det slik vi forstår ikke føre til økte byrder siden de allerede i dag er forpliktet til å sørge for at produkter de tar inn eller omsetter oppfyller disse kravene.

Når det gjelder endringen knyttet til obligatorisk merking med næringsdeklarasjon og ingrediensliste innebærer det at bransjen må tilpasse seg det nye regelverket, det er likevel gjort unntak for det for allerede produserte og tappede produkter slik at disse fortsatt kan omsettes uten å måtte merkes om. Slik vi vurderer vil endringen med obligatorisk merking kunne medføre noen konsekvenser for Mattilsynet sin risikobaserte offentlige kontroll ved at dette blir et område som det kan måtte brukes noe mer ressurser på enn i dag.   

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Innledende bemerkninger

I utgangspunktet legger vi til grunn at de tekniske og materielle tilpasningene som per i dag er etablert til forordning (EU) nr.1308/2013 videreføres også etter de endringene som gjøres nå, med mindre tilpasningene ikke lenger er relevante. Vi legger også vekt på de vurderingene som har blitt gjort tidligere i forbindelse med avklaring av behovet for tilpasninger til bestemmelsene om vin i forordning (EU) nr. 1308/2013 og bestemmelsene om aromatiserte vinprodukter i forordning (EU) nr. 251/2014. 

Vi presiserer videre at henvisninger i rettsakter som tas inn i EØS-avtaleverket, til hele eller deler av rettsakter som ikke er gjort til en del av avtaleverket i egne EØS-komitebeslutninger, ikke gjelder rettslig sett innen EØS. Det er etter vårt syn ikke nødvendig med etablering av egne tilpasningstekster som presiserer dette. I praksis vil vi imidlertid likevel kunne legge vekt på slike henvisninger innen EØS, dersom innholdet i bestemmelsene som det henvises til er nødvendige for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold.

Forordningen gjør endringer i flere forskjellige forordninger. Nedenfor følger en gjennomgang av de endringene som gjøres i forordninger som er del av EØS-avtalen og således er relevante for Norge. I all hovedsak har endringene liten betydning for Norge da det dreier seg om mindre materielle endringer og mer endringer i form av utdypning og klargjøring av allerede gjeldende regelverk. De enkelte endringene har forskjellig ikrafttredelsesdato i EU og disse vil fremkomme i tilknytning til omtalen ev den enkelte endringen.

Vin

Endringene i forordning (EU) nr.1308/2013 gjøres i artikkel 1 i forordning (EU) 2021/2117. (Forordning (EU) 2024/1143 gjør senere ytterligere endringer til de samme artiklene i forordning 1308/2013.)

Artikkel 1 nr. (15) gjelder unntak fra kravet om klassifisering av vindruesorter for områder der det dyrkes med annet formål enn vinproduksjon og med andre vindruesorter. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021 og vurderes å ha liten betydning for Norge og omtales ikke nærmere. 

Artikkel 1 nr. (18) tilføyer en ny underdel "subsection" 4a og en ny Artikkel 90a som er plassert i denne. Mattilsynet vurdere at Nr. 1, 3 og muligens 4 i denne nye bestemmelsen er EØS-relevante og bør tas inn i EØS-avtalen og dermed i norsk rett. Den nye artikkel 90a trådte i kraft i EU 1. januar 2023.

Nr. 1 gjelder kontroll med at regelverket om merking av vin i Artikkel 119 følges. Artikkel 119 er en del av protokoll 47 og ny artikkel 90a er også EØS-relevant og må tas inn ved en teknisk tilpasning slik som er praksis på vinområdet. Endringen gjelder både de allerede gjeldende reglene for merking med en beskyttet betegnelse, og etter 8. desember 2023, de nye generelle reglene om merking med næringsmiddelinnhold og ingrediensliste. Det gis videre regler om at medlemsstatene skal sørge for at vin som ikke er merket i tråd med regelverket ikke skal komme ut på markedet, og dersom det har kommet på markedet skal det trekkes tilbake. Det gis videre regler om hvilke sanksjoner som eventuelt skal ilegges.

Nr. 3 pålegger medlemsstatene en plikt til å gjennomføre risikobasert kontroll for å verifisere at produkter som nevnt i forordning (EU) nr. 1308/2013 artikkel 1 nr. 2, for Norge sin del gjelder dette kun vin, oppfyller kravene knyttet til vin. Dette innebærer en noe tydeligere plikt knyttet til oppfølging av regelverket for merking av vin enn i dag.  

Nr. 4 pålegger medlemsstatene en plikt til å ilegge proporsjonale, effektive og avskrekkende straffetiltak ved overtredelser av regelverket i vinsektoren. Dette skal gjøres i tråd med regelverket i forordning (EU) 2021/2116 Del IV kapittel 1. Mattilsynet sin foreløpige vurdering er at forordning (EU) 2021/2116 ikke er EØS-relevant.

Mattilsynet vurderer at denne kontrollen skal gjennomføres i tråd med forordning (EU) 2017/625, kontrollforordningen.

Artikkel 1 nr. (19) gjør endringer i Artikkel 92 nr. (1) ved at denne får et nytt siste ledd. Bestemmelsen gjør unntak for anvendelsen av regelverket for beskyttede betegnelser for produkter som normalt ville ha falt inn under regelverket, men som har gjennomgått en prosess som fullstendig fjerner alkoholen. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 1 nr. (20) gjør endringer i Artikkel 93 nr. 1. Det er i hovedsak språklige endringer i definisjonene av «designation of origin» opprinnelsesbetegnelse og «geographical indication» betegnelse som gjøres. Videre slettes bestemmelsens nr. 2 og nr. 4 endres slik at produksjon som nevnt under nr. 1, om definisjonene av opprinnelsesbetegnelse og geografisk betegnelse, ikke omfatter høsting av druer som ikke er fra de aktuelle geografiske områdene. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 1 nr. (21) gjør flere endringer i Artikkel 94 angående kravene til søknader om beskyttede betegnelser, herunder produktspesifikasjoner. Endringene angår hvilke opplysninger som skal følge med søknaden, særlig angående tilknytningen til den særlige kvaliteten som kan tilskrives vin fra det aktuelle området. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 1 nr. (22) gjør endringer i Artikkel 96 om forberedende nasjonal framgangsmåte ved søknadsbehandling angående beskyttelse av en betegnelse. Bestemmelsens nr. 5 endres og ny nr. 6 tilføyes. Endringen i nr. 5 innebærer at medlemsstaten ved oversendelse av søknaden til EU-Kommisjonen skal legge ved en uttalelse der det fremgår at medlemsstaten vurderer at søknaden oppfyller kravene i regelverket og at enhetsdokumentet som følger med utgjør en god oppsummering av produktspesifikasjonen. Nr. 6 inneholder en regel om at medlemsstaten skal informere EU-Kommisjonen dersom det startes en domstolsbehandling angående en søknad om beskyttelse av en betegnelse som allerede er oversendt EU-Kommisjonen for behandling. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 1 nr. (23) gjør endringer i Artikkel 97 som regulerer hvordan EU-Kommisjonens saksbehandling og granskning av søknader om beskyttelse av en betegnelse skal gjennomføres. Bestemmelsens nr. 2, 3 og 4 erstattes og innholdet i bestemmelsene om hva EU-Kommisjonen skal sjekke og hvordan de skal arbeide blir langt mer utfyllende og detaljerte. Mattilsynet vurderer endringen som positiv ved at det blir tydeligere angitt hvordan EU-Kommisjonen skal behandle slike søknader. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.  

Artikkel 1 nr. (24) innebærer at Artiklene 98 og 99 om hhv fremgangsmåte for innsigelse og beslutning om beskyttelse erstattes fullstendig. Bestemmelsen om innsigelsesprosedyren er langt mer omfattende enn tidligere. Den omhandler både kravene til innsigelsen og hvordan innsigelsen skal behandles og hva utfallet av behandlingen kan være. Mattilsynet vurderer endringen som positiv ved at det blir tydeligere hvordan disse prosessene skal gjennomføres. Endringene trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 1 nr. (25) gjør endringer i Artikkel 102 om forholdet til varemerker og hva som skal gjelde ved motstrid mellom en beskyttet betegnelse og et varemerke eller en varemerkesøknad. Artikkelen får ny ordlyd, men videreføres innholdsmessig i stor grad. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 1 nr. (26) gjør endringer i Artikkel 103 om beskyttelse. Bestemmelsens nr. 2 bokstavene a) og b) får ny ordlyd, men bestemmelsenes innhold videreføres i stor grad. Nr. 4 er ny og omhandler at beskyttelsen av en betegnelse som gis etter bestemmelsens nr. 2 også skal gis virkning overfor varer som innføres til tollunionen i EU. Dersom slike innførte varer krenker beskyttelsen gitt til en betegnelse i EU, skal ikke varen kunne omsettes. Her reises spørsmål om Norge i dette henseende vil være å anse som en tredjestat slik at bestemmelsen ikke skal gis anvendelse i Norge. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 1 nr. (27) erstatter Artikkel 105 om endring av produktspesifikasjoner i sin helhet. Den nye bestemmelsen har detaljerte saksbehandlingsregler om ulikeendringer av produktspesifikasjoner, hvilke myndigheter, både på EU-nivå og nasjonalt nivå, som har myndighet til å gjøre endringer og ellers generelle saksbehandlingsregler knyttet til hvordan slike endringer kan gjøres. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 1 nr. (28) erstatter Artikkel 106 om annullering i sin helhet. Den nye bestemmelsen har mer detaljerte saksbehandlingsregler om hvordan annullering av en beskyttet betegnelse skal gjennomføres. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 1 nr. (29) innfører en ny Artikkel 106a om midlertidig merking. Dette er en ny bestemmelse som, etter oversendelse av søknad om beskyttelse av en betegnelse til EU-Kommisjonen, gir produsenten adgang til å merke etiketten med informasjon om at søknaden er sendt inn.  Produsenten kan også bruke logoer i tråd med regelverket for å vise dette. Mattilsynet legger til grunn at denne nye bestemmelsen er EØS-relevant og skal tas inn i EØS-avtalen. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 1 nr. (31) Innfører et nytt underavsnitt "subsection" 4 angående kontroll tilknyttet opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og tradisjonelle betegnelser. Det gis en ny Artikkel 116a som regulerer dette. Den forplikter medlemsstatenes til å ta nødvendige skritt for å stanse ulovlig bruk av beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser nedfelles. Det fremkommer i bestemmelsen at kontrollforordningen (EU) 2017/625 vil ligge til grunn for gjennomføringen av denne kontrollen som de kompetente myndighetene pålegges å gjennomføre. Det pålegges også den enkelte medlemsstat å utpeke hvilken myndighet som skal inneha denne rollen. Slik myndigheten i dag er fordelt på dette området, er vi av den oppfatning at det er naturlig at denne myndigheten legges til Mattilsynet. EU-Kommisjonen gis også myndighet til å gi utfyllende regelverk knyttet til kommunikasjonen fra medlemsstatene til EU-Kommisjonen på området, hvilken myndighet som er kompetent, tiltak fra medlemsstatene for å hindre ulovlig bruk av beskyttede betegnelser og kontrollen som skal gjennomføres av medlemsstatene. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 1 nr. (32) gjør endringer i Artikkel 119 om obligatoriske opplysninger. Bestemmelsens nr. 1 a) endres og bokstavene h), i) og j) tilføyes. Bokstavene h) og i) tilføyer at næringsdeklarasjon og ingrediensliste etter matinformasjonsforordningen (EU) nr. 1169/2011 art 9 nr. 1 bokstav l) og b) er en del av de obligatoriske opplysningene som skal fremkomme av merkingen. Innføringen av krav om merking av næringsdeklarasjon og ingrediensliste innebærer en utvidelse av merkekravene for vin i forhold til det som gjelder i dag. Mattilsynet er av den oppfatning at dette forbedrer tilgangen til informasjon for forbrukere. Endringen må antageligvis også ses i lys av EU sin kreftstrategi der et av virkemidlene er bedre merking av alkoholholdige produkter.

Artikkel 119 får videre ny nr. 4 og 5 der det på nærmere bestemte vilkår gjøres tilpasninger til den obligatoriske merkingen med næringsdeklarasjon og ingrediensliste. Når det gjelder kravet om merking med næringsdeklarasjon innebærer tilpasningen at det gis anledning til å kun merke med energimengde og en stor «E» for energi på etiketten dersom full næringsdeklarasjon er tilgjengelig elektronisk. Hvor denne informasjonen fremkommer elektronisk må informeres om på pakningen eller etiketten. Det er videre en forutsetning at næringsdeklarasjonen ikke skal vises sammen med annen salgsfremmende informasjon eller markedsføringsinformasjon. Det er også et krav om at ingen brukerdata skal samles inn eller spores ved bruk av denne informasjonen.  

Videre åpnes det også at ingredienslisten kan være tilgjengelig elektronisk. Dette må i så fall fremkomme av pakningen eller etiketten.  En forutsetning for dette er et krav om at ingen brukerdata skal samles inn eller spores ved bruk av denne informasjonen. Det er også en forutsetning om at ingredienslisten ikke skal vises sammen med annen salgsfremmende informasjon eller markedsføringsinformasjon. Det er uansett et krav om merking av allergener som kan forårsake allergier eller intoleranser etter matinformasjonsforordningen (EU) nr. 1169/2011 art 9 nr. 1 bokstav c), direkte på pakningen eller etiketten.

Mattilsynet vurderer at utvidelsen av merkekravene for næringsdeklarasjon og ingrediensliste er et skritt i riktig retning. Mattilsynet er likevel av den oppfatning at obligatoriske opplysninger som kun er tilgjengelig elektronisk, ikke er tilstrekkelig for å sikre forbruker lett tilgang på informasjonen. Mattilsynet mener derfor i utgangspunktet at det ikke burde åpnes for dette, Det underbygges av at slik informasjon for alle andre næringsmidler skal fremkomme direkte av merkingen. Mattilsynet mener også at det burde formuleres tydeligere krav til hvordan den elektroniske merkingen skal gjøres tilgjengelig, eksempelvis med krav om bruk av QR-kode eller tilsvarende, som ville gjøre det lettere for forbrukere å få tilgang til informasjonen. I denne omgang ser Mattilsynet det likevel ikke som mulig å få endret regelverket siden det ble vedtatt i EU tilbake i desember 2021. Selv om det hadde vært ønskelig at informasjon om innhold angis på produktet foreslår Helse- og omsorgsdepartementet etter en helhetsvurdering at det ikke foreslås tilpasningstekst til EØS-avtalen da det anses som lite sannsynlig å få dette.

Endringene i Artikkel 119 trer i kraft fra 8. desember 2023.

De øvrige endringer som forordning (EU) 2021/2117 gjør i forordning (EU) nr. 1308/2013 gjøres i bestemmelser som ikke er del av EØS-avtalen og disse vil ikke omtales nærmere her.

Aromatiserte vinprodukter

Når det gjelder endringene som forordning (EU) 2021/2117 artikkel 3 gjør i forordning (EU) nr. 251/2014 vises det til fortalepunkt nr. (77). Her fremgår det at på bakgrunn av det beskjedne antallet beskyttede geografiske betegnelser på området aromatiserte vinprodukter er det behov for å forenkle regelverket på dette området. Regelverket for beskyttede geografiske betegnelser for aromatiserte vinprodukter bør følge det samme regelverket og prosedyrer som for landbruksprodukter og næringsmidler generelt. Dette innebærer at virkeområdet for forordning (EU) nr. 1151/2012, som er endret og erstattet med forordning (EU) 2024/1143, som ikke er del av EØS-avtalen; skal utvides til også å gjelde aromatiserte vinprodukter. Dette innebærer også at forordning (EU) nr. 251/2014 endres tilsvarende slik at dette regelverket tas ut av denne.

Artikkel 3 nr. (1) gjør endringer i tittelen til forordningen ved at henvisningen til beskyttelse av geografiske betegnelser fjernes fra tittelen. Tittelen innebærer etter endringen at forordningen gjelder for definisjon, beskrivelse, presentasjon og merking av aromatiserte vinprodukter. Denne endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 3 nr. (2) gjør endringer i artikkel 1 nr. 1 slik at forordningens virkeområdebestemmelse endres slik at området beskyttede geografiske betegnelser fjernes fra denne. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 3 nr. (3) gjør endringer i Artikkel 2 ved at nr. (3) slettes slik at definisjonen av «geografisk betegnelse» tas ut av forordningen. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 3 nr. (4) gjør endringer i Artikkel 5 ved at det tilføyes at varebetegnelser kan utfylles eller erstattes av en geografisk betegnelse av et aromatisert vinprodukt beskyttet etter forordning (EU) nr. 1151/2012, som er endret og erstattet med forordning (EU) 2024/1143. For aromatiserte vinprodukter ment for eksport til tredjestater kan det gjøres unntak fra reglene om varebetegnelser dersom det er krav om dette i tredjestatens lovgivning. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 3 nr. (5) innebærer at det innføres en ny Artikkel 6a om næringsdeklarasjon og ingrediensliste. Endringen er lik den endringen som er beskrevet over angående vin og hovedregelen er at det som utgangspunkt blir obligatorisk å merke aromatiserte vinprodukter som markedsføres i Unionen med næringsdeklarasjon og ingrediensliste i tråd med hhv. forordning (EU) nr. 1169/2011 art. 9 nr. 1 bokstav l) og b).

På samme måte som for vin åpnes det for at næringsinnhold kan merkes kun med energimengde og en stor «E» for energi. Det kreves da at full næringsdeklarasjon er tilgjengelig elektronisk, og dette må fremkomme av pakning eller etikett. Det er videre en forutsetning at næringsdeklarasjonen ikke skal vises sammen med annen salgsfremmende informasjon eller markedsføringsinformasjon. Det er også et krav om at ingen brukerdata skal samles inn eller spores ved bruk av denne informasjonen. Videre åpnes det også for at ingredienslisten kun er tilgjengelig elektronisk forutsatt at og dette fremkommer av pakning eller etikett. Det er også her er et krav om at ingen brukerdata skal samles inn eller spores ved bruk av denne informasjonen. I tillegg forutsettes det at ingredienslisten ikke skal vises sammen med annen salgsfremmende informasjon eller markedsføringsinformasjon. Det er også et krav om at merking av allergener som kan forårsake allergier eller intoleranser etter matinformasjonsforordningen (EU) nr. 1169/2011 art 9 nr. 1 bokstav c), står direkte på pakningen eller etiketten.

Når det gjelder Mattilsynet sine synspunkter på og betenkeligheter knyttet til elektronisk merking viser vi til merknadene over om de tilsvarende bestemmelsene for vin.

Endringene angående merking gjelder fra 8. desember 2023.

Artikkel 3 nr. (6) tar inn en ny bestemmelse i Artikkel 9 om at navnet på en geografisk betegnelse for et aromatisert vinprodukt beskyttet etter forordning (EU) nr. 1151/2012, som er endret og erstattet med forordning (EU) 2024/1143, skal fremkomme av etiketten. Endringen trådte i kraft i EU 7. desember 2021.

Artikkel 3 nr. (8) innebærer at reglene om beskyttelse av geografiske betegnelser slettes i

forordning (EU) nr. 251/2014 og at disse produktene, og skal behandles etter regelverket om beskyttede geografiske betegnelser for landbruksprodukter etter forordning (EU) nr. 1151/2012, som senere er endret og erstattet med forordning (EU) 2024/1143. 

Ivaretagelse av at regelverket for aromatiserte vinprodukter forblir en del av avtalen vil skje gjennom en teknisk tilpasning ved innlemmelsen av forordning (EU) 2024/1143 og omtales ikke videre her.

Felles bestemmelser:

Artikkel 5 har diverse bestemmelser om overgangsregler som vi ikke vil gå inn på i detalj. Det er likevel verdt å merke seg at nr. (8) i bestemmelsen gjør unntak fra de nye merkereglene i forordning (EU) nr. 1308/2013 Artikkel 119 og forordning (EU) nr. 251/2014 for produkter som ble produsert og tappet før 8. desember 2023 og som ellers oppfylte kravene til merking på produksjons og tappetidspunktet fortsatt kan omsettes frem til lageret er borte. 

I Artikkel 6 fremkommer de forskjellige tidspunktene de forskjellige delene av forordningen gjelder fra, både at den generelle ikrafttredelsesdatoen er dagen etter kunngjøring i Official journal som var 6. desember 2021 og de særlige ikrafttredelsesdatoene som gjelder noen særlige bestemmelser. 

Status

Forordningen er fastsatt i EU og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.