Øvrige endringer i visumforordningen kan beskrives som oppdateringer for å gjenspeile teknologisk utvikling og effektivitet samt medlemslandenes økte grad av samarbeid med eksterne tjenesteytere på visumfeltet. Samarbeid med eksterne tjenesteytere er nå det mest vanlige, og tidligere regler om at dette var "siste utvei", er fjernet. Det foreslås raskere og mer fleksible prosedyrer, som f.eks. at saksbehandlingstiden reduseres fra 15 til 10 dager, og søker gis mulighet til å innlevere søknad om visum opp til 6 mnd. før avreise i motsetning til dagens 3 mnd. før avreise. Videre legges det opp til å kunne innlevere søknad på nett. (Norge har imidlertid allerede hatt mulighet for søknad på nett i flere år.) Det innføres mer harmoniserte regler for flerreisevisum gjennom en såkalt "kaskade-modell", som innebærer gradvis økning av flerreisevisumets gyldighetsperiode ettersom søker kvalifiserer seg med rettsmessig bruk av foregående visum. Visumgebyret i vanlige saker økes fra 60 til 80 euro, for i større grad å gjenspeile de administrative kostnadene.

Det antas at den reviderte visumforordningen vil bli publisert i EUs Official Journal sommeren 2019, og vil tre i kraft 20 dager etter publisering. Det følger av rettsakten at den får anvendelse ("shall apply") 6 måneder deretter, altså rundt årsskiftet 2019/2020.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjeldende visumforordning er gjennomført i norsk rett gjennom utlendingsforskriften § 3-4 som gjør forordningen til forskrift som et vedlegg. Den reviderte visumforordningen vil således foranledige en teknisk endring av uf. § 3-4 for å tilføye en henvisning til den nye, reviderte visumforordningen. Utlendingsforskriften innehar enkelte visumbestemmelser av beskrivende art, i tillegg til at visumforordningen gjelder direkte som norsk rett. For å gjøre ordlyden i forskriftsbestemmelsene klarere i tråd med visumforordningen (både den gamle fra 2009 og den reviderte av 2019), er det ønskelig å justere ordlyden i uf. § 3-9 annet ledd hva gjelder hvor lang tid før avreise en søknad kan fremmes, samt uf. § 3-14 femte og sjette ledd som omhandler "forlengelse"."Forlengelse" stemmer ikke helt overens med dagens tekniske system der alle visum skal behandles i VIS, også det som for søker oppleves som "forlengelse av oppholdet". I slikt tilfelle der en utlending har behov for opphold utover gyldighetsperioden på det visumet utlendingen allerede har, må ny søknad fremmes fra territoriet og behandles i VIS. Hva gjelder gebyrets størrelse, så følger det av uf. § 17-12 at dette følger av visumforordningens artikkel 16, og det er derfor ikke behov for endring i forskriften. Forøvrig vil det være behov for endringer av rundskriv med praktiske retningslinjer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Den reviderte visumforordningen vil innebære noen systemtekniske endringer i norsk visumsystem (NORVIS). Dette vil bli dekket innen rammen av det ordinære driftsbudsjettet for VIS (Visa Information System).

Vurdering
Norge har deltatt i behandlingen av forslaget og spilt inn forslag til de punkter som har vært av betydning for Norge. UDI, UD og JD har sammen forberedt norske posisjoner (som i stor grad var sammengfallende med andre likesinnede lands interesser), og har fått gehør for norske innspill. Norge er positiv til denne revisjonen av visumforordningen.

Status
Det er oppnådd politisk enighet mellom Rådet og Parlamentet, og forslaget er nå i avsluttende, formelle prosesser på vei mot vedtakelse. Formell vedtakelse og kunngjøring i EUs Official Journal er forventet i sommer.