Vognkortdirektivet
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 24.1.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra direktivets innledning, norsk utgave)
1) Fellesskapet har vedtatt en rekke tiltak med sikte på innføring av et indre marked, som utgjør et område uten indre grenser, der fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital er sikret i henhold til traktatens bestemmelser.
2) Alle medlemsstater krever at føreren av et kjøretøy registrert i en annen medlemsstat skal være i besittelse av vognkortet for kjøretøyet, slik at det kan benyttes i veitrafikken på deres territorium.
3) En harmonisering av vognkortets form og innhold vil lette forståelsen av det og dessuten bidra til fri bevegelighet for kjøretøyer registrert i en medlemsstat i veitrafikken på andre medlemsstaters territorium.
4) Vognkortets innhold må gjøre det mulig å kontrollere at innehaveren av et førerkort utstedt i henhold til rådsdirektiv 91/439/EØF av 29. juli 1991 om førerkort(1), fører utelukkende kjøretøyer i de kjøretøygrupper han har tillatelse til å føre. En slik kontroll vil bidra til å bedre trafikksikkerheten.
5) Alle medlemsstater krever som et vilkår for å registrere et kjøretøy som tidligere er registrert i en annen medlemsstat at det framlegges et dokument som bekreftelse på denne registreringen og kjøretøyets tekniske kjennetegn.
6) Harmoniseringen av vognkortet vil lette ny ibruktaking av kjøretøyer som tidligere er registrert i en annen medlemsstat, og bidra til at det indre marked virker tilfredsstillende.
7) Medlemsstatene benytter et vognkort som består av enten én enkelt del eller av to særskilte deler. Begge ordninger bør fortsatt være i bruk.
8) Det eksisterer forskjeller mellom medlemsstatene når det gjelder forståelsen av personopplysningene i vognkortet. Av hensyn til det indre markeds virkemåte, den frie bevegelighet og de kontroller dette medfører, bør det presiseres i hvilken egenskap personene nevnt i kortet kan benytte kjøretøyet som det er utstedt for.
9) For å lette kontrollene med sikte på særlig å bekjempe bedrageri og ulovlig handel med stjålne kjøretøyer, bør det etableres et tett samarbeid mellom medlemsstatene, basert på en effektiv ordning for informasjonsutveksling.
10) Det bør fastsettes en forenklet framgangsmåte for tilpasning av de tekniske aspekter ved vedlegg I og II.