Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2 av 11. desember 2018 om endring av forordning (EF) nr. 1008/2008 om felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet
Wet lease-forordningen om leie av fly med mannskap
Regulation (EU) 2019/2 of the European Parliament and of the Council of 11 December 2018 amending Regulation (EC) No 1008/2008 on common rules for the operation of air services in the Community
Norsk forskrift kunngjort 11.7.2019
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.7.2019)
Sammendrag av innhold
Forordning endrer reglene om såkalt wet lease i artikkel 13 av forordning (EF) nr. 1008/2008 om felles regler om lufttransport i Fellesskapet (lufttransportforordningen). Wet lease innebærer at et flyselskap leier luftfartøy med mannskap fra et annet selskap. I slike tilfeller forblir fartøy og mannskap underlagt det sikkerhetstilsynet som er knyttet til det utleiende selskapets Air Operator Certificate (AOC).
I gjeldende versjon av artikkel 13 forutsetter wet lease av et fartøy som er registrert i et tredjeland forhåndsgodkjenning av den kompetente tilsynsmyndigheten. I tillegg må en av tre alternative betingelser være til stede (artikkel 13(3)(b) ufullstendig gjengitt): (i) Det må foreligge en ekstraordinær omstendighet. (ii) Det må foreligge sesongmessige kapasitetssvingninger. (iii) Wet lese må på annen måte være nødvendig for å løse operative utfordringer. Alle tre alternativer tilsier at det må foreligge et unntakstilfelle, og at det ikke er tillatt å benytte wet lease som grunnlag for selskapets forretningsmodell.
Den endelige versjonen av forordningen innebærer at artikkel 13 (3) innledes med et generelt forbehold med dette innholdet: "unless otherwise provided for in an international agreement on wet-leasing signed by the Union which is based on an Air Transport Agreement which the Union is a party to and which was signed befor 1 January 2008, one of the following conditions must be fulfilled:" - og så følger alternativene ovenfor. I praksis er det bare Open Skies-avtalen mellom EU og USA, som Norge og Island har sluttet seg til, som er eldre enn 2008 og som regulerer wet lease. Forbeholdet i innledningen ("unless") innebærer at det er fritt frem å avtale andre ordninger i slike avtaler. I praksis er det også det som ventet å skje når det inngås en særskilt wet lease-avtale innenfor rammen av open Skies-avtalen.
Merknader
Forslaget er hjemlet i TFEU artikkel 100 (2) - den generelle hjemmelen for å gi regler på transportområdet - på samme måte som lufttransportforordningen selv (tidligere artikkel 80 (2)).
Rettslige konsekvenser
Lufttransportforordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift 12. august 2011 nr. 833 om lufttransporttjenester i EØS. Forskriften er endret ved at det er tatt inn en henvisning til endringsforordningen. Andre endringer har ikke vært nødvendig å foreta.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringen av forordningen vil i seg selv ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Endringen åpner bare for en nye frihet som kan benyttes når internasjonale avtaler inngås. På samme måten som Kommisjonen antyder, bør Norge gjennomføre en vurdering av konsekvensene når den enkelte avtalen forhandles - ved utarbeidingen av mandatet eller når en tar stilling til om forhandlingsresultatet skal godkjennes og avtale inngås.
Sakkyndige instansers merknader
Av norske flyselskaper er det i dag først og fremst SAS og Norwegian som kan tenkes å bli berørt av forslaget. Samferdselsdepartementet innhenter synspunkter fra disse som grunnlag for å utforme en posisjon i forhandlingene med USA om en egen wet lease-avtale. Innholdet i disse er så vidt nært knyttet til flyselskapenes forretningsstrategier at de ikke kan gjengis her. Luftfartstilsynet deltar i forhandlingene sammen med departementet.
Vurdering
Forslaget er i praksis en konsekvens av et endringsbehov som har vist seg under de pågående forhandlingene mellom EU (+ Norge) og USA om en egen wet lease-avtale. Denne er i sin tur knyttet til diskusjonen om hvilken grad av markedsåpningen man ønsker innenfor det transatlantiske markedet som er skapt ved Open Skies-avtalen mellom de samme partene.
Med den strenge avgrensningen den endelige versjonen av forordningen har fått - der den politiske avklaringen skjer som ledd i forhandlingen av en wet lease-avtale med USA - er det ikke lenger behov for å vurdere om ordlyden i forordningen åpner for for stor frihet i relasjon til andre avtalemotparter enn USA.
Samferdselsdepartementet vurdering er etter dette at forordningen er akseptabelt og at det ikke er nødvendig å legge det frem for Stortinget.
Status
Forordningen ble vedtatt 11. desember 2018, ble kunngjort i Official Journal 14. januar 2019 og trådte i kraft 4. februar 2019.
Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 10. juli 2019 og trådte i kraft 11. juli 2019.
Sammendrag av innhold
Forordning endrer reglene om såkalt wet lease i artikkel 13 av forordning (EF) nr. 1008/2008 om felles regler om lufttransport i Fellesskapet (lufttransportforordningen). Wet lease innebærer at et flyselskap leier luftfartøy med mannskap fra et annet selskap. I slike tilfeller forblir fartøy og mannskap underlagt det sikkerhetstilsynet som er knyttet til det utleiende selskapets Air Operator Certificate (AOC).
I gjeldende versjon av artikkel 13 forutsetter wet lease av et fartøy som er registrert i et tredjeland forhåndsgodkjenning av den kompetente tilsynsmyndigheten. I tillegg må en av tre alternative betingelser være til stede (artikkel 13(3)(b) ufullstendig gjengitt): (i) Det må foreligge en ekstraordinær omstendighet. (ii) Det må foreligge sesongmessige kapasitetssvingninger. (iii) Wet lese må på annen måte være nødvendig for å løse operative utfordringer. Alle tre alternativer tilsier at det må foreligge et unntakstilfelle, og at det ikke er tillatt å benytte wet lease som grunnlag for selskapets forretningsmodell.
Den endelige versjonen av forordningen innebærer at artikkel 13 (3) innledes med et generelt forbehold med dette innholdet: "unless otherwise provided for in an international agreement on wet-leasing signed by the Union which is based on an Air Transport Agreement which the Union is a party to and which was signed befor 1 January 2008, one of the following conditions must be fulfilled:" - og så følger alternativene ovenfor. I praksis er det bare Open Skies-avtalen mellom EU og USA, som Norge og Island har sluttet seg til, som er eldre enn 2008 og som regulerer wet lease. Forbeholdet i innledningen ("unless") innebærer at det er fritt frem å avtale andre ordninger i slike avtaler. I praksis er det også det som ventet å skje når det inngås en særskilt wet lease-avtale innenfor rammen av open Skies-avtalen.
Merknader
Forslaget er hjemlet i TFEU artikkel 100 (2) - den generelle hjemmelen for å gi regler på transportområdet - på samme måte som lufttransportforordningen selv (tidligere artikkel 80 (2)).
Rettslige konsekvenser
Lufttransportforordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift 12. august 2011 nr. 833 om lufttransporttjenester i EØS. Forskriften er endret ved at det er tatt inn en henvisning til endringsforordningen. Andre endringer har ikke vært nødvendig å foreta.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringen av forordningen vil i seg selv ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Endringen åpner bare for en nye frihet som kan benyttes når internasjonale avtaler inngås. På samme måten som Kommisjonen antyder, bør Norge gjennomføre en vurdering av konsekvensene når den enkelte avtalen forhandles - ved utarbeidingen av mandatet eller når en tar stilling til om forhandlingsresultatet skal godkjennes og avtale inngås.
Sakkyndige instansers merknader
Av norske flyselskaper er det i dag først og fremst SAS og Norwegian som kan tenkes å bli berørt av forslaget. Samferdselsdepartementet innhenter synspunkter fra disse som grunnlag for å utforme en posisjon i forhandlingene med USA om en egen wet lease-avtale. Innholdet i disse er så vidt nært knyttet til flyselskapenes forretningsstrategier at de ikke kan gjengis her. Luftfartstilsynet deltar i forhandlingene sammen med departementet.
Vurdering
Forslaget er i praksis en konsekvens av et endringsbehov som har vist seg under de pågående forhandlingene mellom EU (+ Norge) og USA om en egen wet lease-avtale. Denne er i sin tur knyttet til diskusjonen om hvilken grad av markedsåpningen man ønsker innenfor det transatlantiske markedet som er skapt ved Open Skies-avtalen mellom de samme partene.
Med den strenge avgrensningen den endelige versjonen av forordningen har fått - der den politiske avklaringen skjer som ledd i forhandlingen av en wet lease-avtale med USA - er det ikke lenger behov for å vurdere om ordlyden i forordningen åpner for for stor frihet i relasjon til andre avtalemotparter enn USA.
Samferdselsdepartementet vurdering er etter dette at forordningen er akseptabelt og at det ikke er nødvendig å legge det frem for Stortinget.
Status
Forordningen ble vedtatt 11. desember 2018, ble kunngjort i Official Journal 14. januar 2019 og trådte i kraft 4. februar 2019.
Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 10. juli 2019 og trådte i kraft 11. juli 2019.