BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.4.2021)

Forordningen er en delegert rettsakt som er gitt i medhold av direktiv 2010/40/EU om intelligente transportsystemer i vegtransport og for grensesnitt mot andre transportformer (ITS-direktivet).

Kommisjonen har mandat til å vedta «Kommisjonsdelegerte forordninger» som definerer tekniske, funksjonelle og organisatoriske spesifikasjoner som er knyttet til seks prioriterte tiltak og et antall prioriterte områder. Disse spesifikasjonene anses som bindende av ITS-direktivet, og har som mål å sikre tjenesters interoperabilitet (samvirkning) og kontinuitet, basert på eksisterende standarder og teknologi der hvor det er mulig. Det skal legges til rette for vekst og drift av tjenester.

Forordningen inngår som ett av de seks prioriterte tiltakene i ITS-direktivet (2010/10/EU), jf. artikkel 3:

1. Tilgjengelighet av multimodal reiseinformasjon
2. Tilgjengelighet av sanntids trafikkinformasjon
3. Et minimum av trafikksikkerhetsrelatert trafikkinformasjon uten vederlag for brukerne
4. Harmoniserte regler for eCall
5. Tilgjengelighet av informasjonssystemer for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøy
6. Tilgjengelige bestillingstjenester for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøy

Spesifikasjonene for de prioriterte tiltakene er obligatoriske når tjenesten er i bruk, men det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvorvidt tjenesten skal innføres, jf. ITS-direktivet artikkel 5.

Forordningen gjelder tiltak a). Spesifikasjoner for tiltak c, d og e er allerede vedtatt av Kommisjonen i form av delegerte forordninger (forordningene 886/2013, 305/2013 og 885/2013). Disse er alle tatt inn i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Som nevnt følger det av ITS-direktivet artikkel 5 at spesifikasjonene i forordningen kun er obligatoriske når den aktuelle tjenesten faktisk er i bruk. Forordningen omfatter en rekke "skal"-krav når det gjelder tilgjengeliggjøring av data. Vi oppfatter samtidig at disse kravene først gjelder dersom de aktuelle dataene allerede gjøres tilgjengelig, og ikke innebærer nye plikter for medlemslandene til å hente inn og gjøre data tilgjengelig.

Formål

Forordningen om tilgjengeliggjøring av multimodale reiseinformasjonstjenester på EU-plan har til hensikt å forenkle og forbedre planlegging og gjennomføring av personreiser i Europa, både lokalt og for langdistanse. Videre er hensikten å legge til rette for økt bruk av kombinerte reiser som benytter ulike transporttjenester og forenkle bytte mellom transportmidler.

Artikkel 1 - virkeområde

Forordningen følger av ITS-direktivet artikkel 3, og gjelder prioritert tiltak (a), for utvikling og bruk av spesifikasjoner og standarder for multimodale reiseinformasjonstjenester.

Den kommisjonsdelegerte forordningen gjelder for hele unionens transportnettverk og for alle transportformer.

Forordningen skal gjelde i overensstemmelse med ITS-direktivet artikkel 5, som sier at medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at spesifikasjonene vedtatt av Kommisjonen anvendes på ITS- applikasjoner og –tjenester når disse innføres. Dette berører imidlertid ikke hver medlemsstats rett til å treffe beslutninger om sin egen innføring av slike applikasjoner -  og tjenester.

Artikkel 2 – definisjoner

Definisjonene i ITS-direktivet art. 4 og art. 3 i forordning (EU) nr. 1315/2013 om retningslinjer for utviklingen av det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) skal gjelde. I tillegg angis det 24 definisjoner som skal gjelde særskilt for forordningen.

Artikkel 3 – nasjonalt tilgangspunkt

Det stilles krav om at medlemsstatene skal etablere et nasjonalt tilgangspunkt (National Access Point, NAP) for dataene forordningen gjelder. NAP skal utgjøre et felles tilgangspunkt som gir brukerne tilgang til minimum statiske data og historiske data for forskjellige transportformer. Dataene skal stilles til rådighet av transportmyndigheter, transportører, infrastrukturforvaltere og leverandører av etterspørselsstyrte transporttjenester. NAP skal tilby brukerne en søketjeneste. Transportmyndigheter, transportører, infrastrukturforvaltere og leverandører av behovsstyrte transporttjenester skal sikre at de stiller metadataene til rådighet, slik at brukerne kan søke i og bruke datasettene som gjøres tilgjengelig gjennom NAP.

Artikkel 4 – tilgjengelighet, utveksling og videre bruk av statiske reise- og trafikkdata

Transportmyndigheter, transportoperatører, infrastrukturforvaltere og tilbydere av etterspørselsstyrte transporttjenester skal stille statiske reise- og trafikkdata og historiske trafikkdata til rådighet, jf. punkt 1 i vedlegget til forordningen, for de ulike transportformene ved å bruke:

(a) de standardene som er fastsatt i artikkel 4 i Kommisjonsdelegert forordning (EU) 2015/962, for vegtransport

(b) for andre transportformer brukes en av følgende standarder og tekniske spesifikasjoner: NeTEx CEN/TS 16614 og etterfølgende versjoner, tekniske dokumenter fastsatt i Kommisjonsforordning (EU) nr. 454/2011 og etterfølgende versjoner, tekniske dokumenter utarbeidet av IATA eller annet maskinlesbart format som er fullt kompatibelt med disse standarder og tekniske spesifikasjoner

(c) for geodata kravene i artikkel 7 i direktiv 2007/2/EU.

De relevante statiske reise- og trafikkdata som er oppgitt i punkt 1 i vedlegget og som skal tilgjengeliggjøres i NeTEx og DATEX II, skal være beskrevet av nasjonale profiler i samsvar med en europeisk felles profil.

Transportmyndigheter, transportoperatører, infrastrukturforvaltere og andre tilbydere av transporttjenester skal stille statiske reise- og trafikkdata til rådighet via NAP i de pålagte formater i henhold til tidsplan følgende tidsplan:

Det transeuropeiske transportnettet (TEN-T) omfatter infrastruktur som veger, jernbaner, indre vannveger, havner og lufthavner, og nødvendig tjenesteyting for infrastrukturen (bl.a. trafikkstyrings- og kontrollsystemer).

For statiske reise- og trafikkdata gjelder følgende frister for TEN-T nettverket:

• For data i punkt 1.1 av bilag I: 1. desember 2019
• For data i punkt 1.2 av bilag I: 1. desember 2020
• For data i punkt 1.3 av bilag I: 1. desember 2021

API-er (grensesnitt), som via det nasjonale tilgangspunktet gir adgang til statiske reise- og trafikkdata som angitt i vedlegget, skal være offentlig tilgjengelige og gi brukere mulighet til å registrere seg for å få tilgang.

Artikkel 5 - Tilgjengelighet, utveksling og videre bruk av dynamiske reise- og trafikkdata

Hvis medlemsstatene beslutter å stille dynamiske reise- og trafikkdata for forskjellige transportformer, som er angitt i punkt 2 i vedlegget, til rådighet via NAP, skal transportmyndigheter, transportoperatører, infrastrukturforvaltere eller andre tilbydere av behovsstyrte transporttjenester bruke:

(a) de standardene som er fastsatt i artikkel 5 og 6 i Kommisjonsdelegert forordning (EU) 962/2015

b for andre transportformer: SIRI CEN/TS 15531 og senere versjoner, tekniske dokumenter fastsatt i Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 454/2011 eller annet maskinlesbart format, som er fullt kompatibelt og interoperabelt med disse standarder og tekniske spesifikasjoner.

De relevante dynamiske reise- og trafikkdata, som nevnes i punkt 2 i vedlegget og som er relevante for formatene SIRI og DATEX II, skal være beskrevet av nasjonale profiler fastsatt av medlemslandene, og de skal være tilgjengelige via NAP.

API-er som, via NAP, gir adgang til dynamiske reise- og trafikkdata som angitt i vedlegget skal være offentlig tilgjengelige og gi brukere mulighet for å registrere seg for å oppnå tilgang.

Utenfor TEN-T nettverket er fristen 1. desember 2023.

For dynamiske reise- og trafikkdata oppfordres medlemslandene til å forholde seg til de samme fristene. 

Artikkel 6 – Oppdatering av data

Reiseinformasjonstjenestene skal være basert på oppdaterte statiske og dynamiske reise- og trafikkdata. Når det skjer endringer eller den som eier dataene blir informert om feil, skal de relevante statiske og dynamiske dataene oppdateres innen rimelig tid.

Artikkel 7 – Linking av reiseinformasjonstjenester

Ved forespørsel skal tilbydere av reiseinformasjon kunne fremskaffe veibeskrivelser/reiseforslag basert på statiske og, hvor mulig, dynamiske data til andre reiseinformasjonstilbydere. Hensikten er å kunne oppnå sammenhengende reiseplanlegging gjennom flere land, og mellom langdistanse og lokale reiser. Dette kan teknisk realiseres på ulike måter og forordningen åpner for flere alternative løsninger.

Artikkel 8 – Krav for tjenesteleveranse, viderebruk av reise- og trafikkdata og linking av reiseinformasjonstjenester

De reise- og trafikkdataene som er listet i vedlegget, og tilsvarende metadata, inkludert informasjon om kvaliteten på dataene, skal være tilgjengelige for utveksling og viderebruk innen EU uten forskjellsbehandling via NAP. Dataene skal være tilgjengelige innenfor en tidsramme som sikrer en rettidig forsyning/leveranse av reiseinformasjonstjenestene. De skal være nøyaktige og oppdaterte.

Dataene skal viderebrukes på en nøytral måte, uten forskjellsbehandling. Kriteriene som brukes til å prioritere reisemuligheter for forskjellige transportformers skal være transparente og ikke være basert på faktorer som berører brukerens identitet eller kommersielle hensyn. Kriteriene skal benyttes på et ikke-diskriminerende grunnlag til alle deltagende brukere. Presentasjonen av reiseplanen må ikke villede sluttbrukeren. Ved viderebruk av statiske og dynamiske reise- eller trafikkdata skal kilden til dataene og tidspunktet for siste oppdatering oppgis.

Vilkårene for bruk av trafikk- og reisedata som stilles til rådighet gjennom NAP kan fastsettes gjennom en lisensavtale. Vilkårene må ikke begrense muligheten for viderebruk eller brukes til å begrense konkurransen. Finansielle godtgjørelser skal være rimelige og stå i forhold til berettigede kostnader ved å tilby og formidle relevante reise- og trafikkdata. Vilkår for linking av reiseinformasjonstjenester skal defineres i kontraktsmessige avtaler mellom reiseinformasjonstjenesteyterne. Evt. Finansielle kompensasjon av kostnadene skal være rimelig og proporsjonal.

Artikkel 9 - Samsvarsvurdering

Medlemslandene skal vurdere om kravene fremsatt i forordningen artikkel 3 til 8 etterleves av. transportmyndigheter, transportører, infrastrukturforvaltere, leverandører av etterspørselsstyrte transporttjenester og leverandører av reiseinformasjonstjenester.  Kompetente myndigheter i medlemslandene kan i den forbindelse etterspørre dokumenter med beskrivelse av reise- og trafikkdataene som er tilgjengelig i NAP og reiseinformasjonstjenestene, inkludert linker mot andre tjenester dersom dette er relevant. Myndighetene kan også etterspørre samsvarserklæringer fra transportmyndigheter, transportoperatører, andre tilbydere av transporttjenester, infrastrukturforvaltere og tilbydere av reiseinformasjonstjenester. Medlemslandene skal vilkårlig kontrollere at samsvarserklæringene er korrekte.

Artikkel 10 - Rapportering

Medlemslandene skal rapportere til Kommisjonen om tiltak som er gjort for å etablere NAP og hvilke transportformer som er støttet innen 1. desember 2019. Deretter skal det annet hvert år rapporteres om utvikling av tilgang og utveksling av data, geografisk dekning og reise- og trafikkdata, resultat av samsvarserklæringer og, hvis relevant, endringer i NAP eller geografisk dekning.

Artikkel 11 – Ikrafttredelse

Forordningen trådte i kraft i EU 10. november 2017.

Vedlegg

Vedlegget til forordningen beskriver hvilke datakategorier det vises til i art. 3, 4, 5, 6 og 8. Det listes opp hvilke typer statiske og dynamiske reise- og trafikkdata som skal gjøres tilgjengelige gjennom det nasjonale tilgangspunktet dersom medlemsstatene samler dem inna

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen er hjemlet i ITS-direktivet som er gjennomført i norsk rett gjennom ITS-loven. ITS-forordningen 17/1926 ble tatt inn i EØS-avtalen fredag 19. mars 2021 og gjennomført i norsk rett samme dag gjennom forskrift om multimodale reiseinformasjonstjenester.

En stor del av dataene som inngår i bilag 1 i forordningen er allerede omfattet av nasjonale krav. Dette er data som omfattes av retningslinjer for offentliggjøring av rutedata, og som samles inn og gjøres tilgjengelig i en nasjonal reiseplanleggingstjeneste.

Økonomiske og administrative konsekvenser

SD legger til grunn at økonomiske og administrative kostnader som følge av forordningen dekkes av de ordinære budsjettprosesser. 

For transportoperatører mv. vil forordningen medføre en økonomisk konsekvens ved tilgjengeliggjøring av nye datatyper. Det er ikke gjort beregninger på kostnader knyttet til å gjøre data tilgjengelig i de formatene som forordningen legger til grunn. Vi antar at det er en beskjeden kostnad knyttet til å oppfylle kravene, ettersom kravene kun gjelder data som allerede er tilgjengelig i maskinlesbar form.  

For nasjonale myndigheter vil det være en kostnad forbundet med å ivareta kravet til nasjonalt tilgangspunkt. Kostnaden avhenger av hvordan myndighetene velger å organisere dette tilgangspunktet og ambisjonsnivået for eventuell sentral innhenting av data. 

Vurdering

Forordningen anses som EØS-relevant og akseptabel.

Forordningen bidrar til å legge til rette for multimodale reiseplanleggere og informasjonstjenester både nasjonalt og på tvers av landegrenser. Ved å spesifisere hvilke data som skal gjøres tilgjengelig og på hvilket format, bidrar forordningen til å sikre interoperabilitet mellom ulike tjenester og et pålitelig datagrunnlag for utvikling av tjenester. Forordningen støtter blant annet opp om nasjonale målsettinger om nasjonal reiseplanlegging og sømløs billettering og bidrar til at data i større grad blir tilgjengelig

Etablering av nasjonale tilgangspunkter vil gjøre det enkelt å finne relevante data. Muligheter for kobling av reiseforslag mellom tilbydere av reiseplanleggingstjenester vil gjøre det enklere å gi reiseforslag over landegrenser. Det må vurderes nærmere hvilken enhet som skal utpekes som nasjonalt tilgangspunkt for informasjonen som forordningen gjelder.   En del av informasjonen forordningen gjelder er samlet i den nasjonale reiseplanleggingstjenesten som driftes av selskapet Entur AS (heleid av Samferdselsdepartementet). Videre finnes en del informasjon i nasjonal vegdatabase, som driftes av Statens vegvesen. Forordningen stiller krav til data som ikke nødvendigvis omfattes av noen av disse, eksempelvis informasjon vedrørende bildeling, taxi og andre private initiativ. Det må i denne sammenheng også gjøres en nærmere vurdering av hvilken myndighet som skal ha ansvaret for å fastsette nærmere retningslinjer for standarder mv., med tanke på en effektiv gjennomføring av kravene til nasjonalt tilgangspunkt.

Status

Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 31. mai 2017 og inntatt i EØS-avtalen 19. mars 2021. Den ble gjennomført i norsk rett samme dag gjennom forskrift om multimodale reiseinformasjonstjenester.