BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.4.2010)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen la 7. oktober 2004 frem et forslag til Parlaments- og rådsforordning om etablering av et europeisk utslippsregister. Rettslig basis er art 175 (miljø). Forordningen ble vedtatt 18. januar 2006. 

Forordningen skal i hovedsak sørge for at utslippsregistre (såkalte PRTR) slik de er beskrevet i UN/ECE- protokollen om PRTR blir etablert på fellesskapsnivå. PRTR- protokollen er utviklet under Århus-konvensjonen som omhandler tilgang til miljøinformasjon, deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolprøving på miljøområdet. Protokollen ble vedtatt på den femte ministerkonferansen ”Environment for Europe” som ble holdt i Kiev i mai 2003. Norge har undertegnet protokollen.

Det overordnede formålet med å etablere et utslippsregister er å samle inn informasjon om utslipp fra ulike kilder (primært punktkilder så langt) for så å gjøre informasjonen elektronisk tilgjengelig for offentligheten på en forståelig måte. Forslaget til forordning innebærer en plikt for en rekke virksomheter til å rapportere om utslipp av stoffer til ansvarlig myndighet i det aktuelle medlemsland. Medlemsland er forpliktet til å oversende dataene til kommisjonen. 

Forordningen vil erstatte en kommisjonsbeslutning fra 2000 (2000/479/EF) som etablerte et europeisk utslippsregister (Europen Pollutant Emission Register, EPER). Hjemmel for etablering av EPER var IPPC- direktivets (96/61/EF) artikkel 15 (3). Formålet med IPPC-direktivet er integrert forebygging og begrensning av forurensning, og direktivets vedlegg I angir hvilke virksomheter som er omfattet av kravene. Dette er forurensende virksomheter innenfor visse bransjer og av en viss størrelse. 

Forordningen er å betrakte som en videreutvikling av det allerede etablerte EPER. Det nye utslippsregisteret (PRTR) utvides til nå også å omfatte:

• flere typer virksomheter enn de som omfattes av IPPC direktivet. Reguleringen utvides med rapportering fra følgende aktiviteter:
- Gruvedrift (dagbrudd og underjord),
- Avløpsrenseanlegg med kapasitet over 100 000 PE,
- Industrielle renseanlegg som betjener utslipp fra aktiviteter som omfattes av denne reguleringen med kapasitet større enn 10 000 m3 per dag,
- Anlegg for produksjon av impregnert (kjemisk) tre og trematerialer med kapasitet større enn 50 m3 per døgn,
- Akvakultur, med en produksjonskapasitet større 1000 tonn fisk eller skalldyr per år,
- Skipsverft med kapasitet for båter lik eller lengre enn 100 m,
- I tillegg er enkelte av IPPC-virksomhetene utvidet med flere aktiviteter.

• en økning fra 50 til 91 stoffer som skal rapporteres,
• ”transfer”, som betyr at avfall som fraktes bort fra en virksomhet inkluderes. Bestemmelsen omfatter både avfall og farlig avfall,
• utslipp til jord, som forstås som deponering samt injisering til grunnen,
• utslipp fra diffuse kilder der dette finnes eller etter retningslinjer fra kommisjonen,
• årlig rapportering mot tidligere rapportering hvert 3. år.

Første rapporteringsår er 2007.

Merknader
I Norge har de fleste virksomheter som omfattes av forordningen krav om å rapportere sine utslipp til forurensningsmyndighetene. Kravet om egenrapportering er nedfelt som vilkår i utslippstillatelsene til virksomhetene jf. forurensningsloven § 11 jf § 16. Den norske egenrapporteringen ble etablert i 1992 og oppfyller i hovedsak kravene til rapportering i forslaget til forordning. Kravet om åpenhet er ivaretatt gjennom at informasjon om utslipp og avfall fra de enkelte virksomheter legges ut på SFTs hjemmeside på internett. 

Dersom forordningen inntas i EØS-avtalen vil den naturlige gjennomføringsmåten være forskrift gitt med hjemmel i forurensningsloven.

Norske myndigheter har allerede etablert systemer som skal ivareta en rask og effektiv innsamling og videreformidling av rapporterte data. SFT rapporterer idag for flere av virksomhetene som omfattes av forordningen. Dette gjøres hvert 3 år via EEA i København til Kommisjonen. Forslag til forordning vil derfor ikke innebære særlige administrative eller økonomiske konsekvenser verken for berørt næringsliv eller forurensningsmyndighetene. Det er imidlertid behov for samkjøring og koordinering av rapportene fra virksomheter som omfattes av forordningen, da både fylkesmannen og SFT mottar slike rapporter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for miljø og er funnet relevant og akseptabel.

Vurdering
Etableringen av det Europeiske PRTR er i samsvar med norsk politikk da forordningen er en oppfølging av PRTR-protokollen under Århuskonvensjonen som Norge har undertegnet. I forbindelse med undertegningen konkluderte myndighetene med at protokollen var i tråd med norsk regelverk og praksis. Det vurderes som positivt at det er vedtatt en forordning om dette.

Forordningen anses som relevant og akseptabel. Hvilket organ som er rett adressat for norsk rapportering vurderes. 

Status
Norske myndigheter v/SFT deltar i EUs ekspertgruppe for PRTR. Det er i denne gruppen EPER ble fremforhandlet og hvor debatten om videreutvikling av EPER for å gjennomføre PRTR-protokollen under Århus-konvensjonen har funnet sted.

I lys av at forordningens forpliktelser ikke vil innebære store konsekvenser for næringslivet ble det ansett unødvendig å sende forslag til forordning på nasjonal høring, men heller avvente dette til endelig forordning er vedtatt. Høring vil nå bli gjennomført.

Forordningen er under vurdering i EFTA/EØS-landene.