(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.6.2025)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2024/1244 om rapportering av miljødata fra industrielle installasjoner, etablering av en portal for industriutslipp og opphevelse av forordning (EF) nr. 166/2006 stiller krav til rapportering av miljødata fra industrielle installasjoner og etablerer en portal for industriutslipp. Forordningen er basert på Århus-konvensjonen og den underliggende Kiev-protokollen om registre for forurensende utslipp og grensekryssende transport av avfall og forurensninger (PRTR).

Forordningen erstatter forordning (EF) nr. 166/2006 om opprettelsen av et europeisk register over utslipp og overføringer av forurensende stoffer og om endring av rådsdirektiv 91/689/EØF og 96/61/EF. Forordning nr. 166/2006 er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Den etablerte et europeisk utslippsregister (E-PRTR), der operatører av en rekke industrielle installasjoner ble forpliktet til å rapportere miljødata til E-PRTR.

Formålet med den nye forordningen 2024/1244 er å forbedre samspillet med rapportering etter annet relevant EU-regelverk, særlig industriutslippsdirektivet (Directive (EU) 2024/1785). I tillegg stilles det krav om å rapportere på bruk av vann, energi og råmaterialer, for å overvåke utviklingen mot en mer sirkulær og ressurseffektiv økonomi.

Operatørene som er omfattet av rapporteringsforpliktelsen

I likhet med den tidligere forordningen, (EF) nr. 166/2006, stiller forordning 2024/1244 krav til rapportering av miljødata for industrielle installasjoner. Etter artikkel 6 (1) skal enhver operatør av en installasjon som bedriver en eller flere av aktivitetene i rettsaktens annex I rapportere miljødata.

Annex I inkluderer følgende aktiviteter:

• Aktiviteter som er dekket av industriutslippsdirektivet (IED) (2010/75/EU) annex I og annex Ia
• Mellomstore forbrenningsanlegg som er regulert av direktiv (EU) 2015/2193 og som ikke allerede er dekket av IED.
• Gruvevirksomhet, både «underground mining and related operations» og «opencast mining and quarrying», som ikke allerede er dekket av IED.
• Større kommunale renseanlegg
• Akvakultur («Feed based aquaculture»)
• Skipsverft, herunder bygging, skipsopphugging og maling/fjerning av maling fra skip
• Elektrolyse av vann for å produsere hydrogen

Flere av disse aktivitetene er allerede dekket av forutgående forordning (EF) nr. 166/2006 og rapporteres allerede under denne forordningen. Virkeområdet til forordning 2024/1244 er imidlertid utvidet til å også dekke følgende aktiviteter:

• Olje- og gassvirksomhet onshore og offshore
• Skipsopphugging
• Elektrolyse av vann for produksjon av hydrogen (industriskala).
• Hvilke akvakulturvirksomheter som omfattes endres fra en produksjonskapasitet på 1000 tonn/år til 500 tonn/år. Akvakultur som driver med fôrbasert produksjon (feed-based aquaculture) vil også omfattes.

Forpliktelsen om å rapportere miljødata er altså ny for operatører av installasjoner som driver med disse aktivitetene.

I tillegg vedtok EU i april 2024 revisjon av IED. Gjennom revisjonen utvides virkeområdet til IED til å omfatte flere aktiviteter. Som følge av at forordning 2024/1244 dekker alle virksomheter under IED, betyr det at rapporteringsforpliktelsen også vil gjelde for operatører av disse nye aktivitetene:

• Batterifabrikker
• Elektrolyse av vann for å produsere hydrogen (produksjonskapasitet over 50 tonn per dag)
• Det utvidede virkeområdet for store driftsenheter med fjørfe og svinehold.

Forpliktelsen om å rapportere miljødata er altså ny for operatører av installasjoner som driver med disse aktivitetene.

Innholdet i rapporteringsforpliktelsen

Operatørene skal i likhet med forordning (EF) 166/2006 rapportere data om forurensende utslipp, transport av avfall og forurensning i avløpsvann. I forordning 2024/1244 er det i tillegg nytt at operatørene skal rapportere på forbruket av vann, energi og relevante råmaterialer, og produksjonsvolum og driftstid. Miljødata skal rapporteres i tråd med lister over relevante stoffer, og i tråd med nærmere bestemte terskelverdier.

Forurensningsmyndigheten skal kvalitetssikre dataene fra operatørene og rapportere dette videre til Kommisjonen (Det europeiske miljøbyrået) innen 11 måneder etter rapporteringsåret.

Data som skal rapporteres etter forordningen skal også kobles sammen med data som rapporteres til EU om gjennomføringen av industriutslippsdirektivet i tråd med gjennomføringsrettsakten (EU) 2018/1135 (EU Registry). Dette innebærer i praksis at det rapporteres andre typer data for de samme installasjonene som er dekket av rettsakt 2024/1244, og at disse sees i sammenheng.

Øvrige forpliktelser for medlemslandene

Medlemslandene skal lage regelverk for å sikre at rapporteringskravene følges av operatørene, herunder regelverk om sanksjoner og overtredelsesgebyr ved brudd på rapporteringsforpliktelsene i forordningen. Forordning 166/2006 inneholdt også en bestemmelse om sanksjoner, men det som er nytt i forordning 2024/1244 er at det er spesifisert at sanksjonene skal inkludere overtredelsesgebyr.

Det enkelte medlemsland skal også gjøre miljødataene og industriutslippsportalen tilgjengelig for offentligheten.

Overgangsperiode

Forordning (EF) nr. 166/2006 oppheves fra 1. januar 2028. Rapportering skal frem til denne dato følge denne forordningen.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Forordningen innebærer ikke behov for regelverksendringer i Norge. Rapporteringsforpliktelsen er nedfelt i tillatelser gitt etter forurensningsloven §§ 11, jf. 16. Brudd på rapporteringsforpliktelsen kan følges opp ved bruk av tvangsmulkt, jf. forurensningsloven § 73.

Økonomiske og administrative konsekvenser

For forvaltningen

Forordningen vil ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser for forvaltningen utover det som allerede er tatt høyde for gjennom utviklingen av nytt saksbehandlersystem («Tilde»), som inkluderer database og rapportering av miljødata. På grunn av forsinkelser i utvikling av nytt saksbehandlingssystem har Norge ikke rapportert utslippsdata (PRTR-data) eller anleggsdata (EU Registry) siden 2017.  

Operatørene/bedriftene

Det er ikke forventet at forordningen vil medføre administrative og økonomiske kostnader av betydning for operatørene/bedriftene som er omfattet av forordningen. Store deler av operatørene som er omfattet av rapporteringsforpliktelsen rapporterer allerede under gjeldende forordning nr. 166/2006. For de «nye» operatørene, som for første gang får en rapporteringsforpliktelse under den nye forordningen (olje- og gassutvinning, enkelte operatører innen akvakultur, skipsopphugging, batterifabrikker og enkelte virksomheter som driver med fjørfe- og svin), rapporterer disse allerede relevante miljødata til forurensningsmyndighetene som følge av nasjonale krav i tillatelsene etter forurensningsloven § 11. Det som er nytt for disse operatørene vil være at miljødataen sendes videre til EU. For enkelte operatører vil det imidlertid kunne innebære mindre justeringer i rapporteringen av data. Dette er likevel ikke vurdert å innebære store kostnader.

Sakkyndige instansers merknader

EØS-notat (posisjonsnotat) ble forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre 04.09.2024-11.09.2024. 

Forordningen vil i seg selv ikke medføre behov for vesentlige endringer i allerede eksisterende rapportering. Det har derfor ikke vært behov for høring.

Vurdering

Klima- og miljødepartementet vurderer at forordning 2024/1244 er EØS-relevant og akseptabelt med unntak av rapporteringsplikter for aktivitet på kontinentalsokkelen. Kontinentalsokkelen ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14

Status

Forordningen ble vedtatt i EU 24. april 2024 og trådte i kraft 22. mai 2024.