BAKGRUNN (fra Ot.prp. nr. 69 (2004-2005))

Direktiv 2003/71/EF om prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller opptas til omsetning og om endring av direktiv 2001/34/EF ble vedtatt i EU 15. juli 2003 (prospektdirektivet). Prospektdirektivet vil erstatte rådsdirektiv 89/298/EØF om samordning av kravene til utforming, kontroll og distribusjon av prospekt ved offentlige tilbud av verdipapirer, jf. prospektdirektivet art. 28. I tillegg vil det erstatte bestemmelser som gjelder prospekt i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/34/EF om vilkår for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs og opplysninger som skal offentliggjøres om disse verdipapirene (børsdirektivet), jf. prospektdirektivet art. 27.

Prospektdirektivet er en del av EUs «Handlingsplan for finansielle tjenester» («Financial Services Action Plan», FSAP) av 1999. Planen inneholder en rekke tiltak som skal gjennomføres for å skape et reelt indre marked for finansielle tjenester.

Formålet med prospektdirektivet er å harmonisere kravene til utarbeidelse, godkjennelse og annonsering av prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer tilbys til offentligheten eller opptas til handel på et regulert marked. Felles regler for utforming av og kontroll med prospekter som gjelder tilbud eller søknad om notering på regulert marked, anses viktig for å bidra til et felles europeisk finansmarked. Målet er at omsettelige verdipapirer skal kunne tilbys i samtlige medlemsstater ved bruk av ett og samme prospekt. Dette antas å fremme markedets effektivitet og bidra til at kostnadene ved å innhente kapital reduseres. Hensynet til investorbeskyttelse i form av å sikre at investorene får den informasjon som er nødvendig for å foreta en velfundert investeringsbeslutning er også et sentralt mål med reglene.

Prospektdirektivets mest sentrale bestemmelser inneholder regler om i hvilke tilfelle det skal utstedes prospekt, om utformingen av dette og om kontroll med prospekter. Prospekt som er godkjent etter direktivet i en medlemsstat (hjemstaten) skal kunne brukes i forbindelse med offentlig tilbud eller søknad om notering av verdipapirene på en regulert markedsplass i et annet medlemsland innenfor en gyldighetsperiode som hovedregel varer i 12 måneder. Gjennom dette begrenses muligheten for stater som ikke er hjemstater for prospektet til å kreve hele prospektet oversatt til eget språk. Et sammendrag av prospektet vil imidlertid alltid kunne kreves oversatt til språket i den stat tilbudet rettes mot eller hvor verdipapirene tas opp til handel. I direktivet er det videre gitt regler om hvordan prospekt skal offentliggjøres og annonseres. Etter direktivet skal ett sentralt myndighetsorgan utpekes som ansvarlig for å godkjenne prospekt samt føre tilsyn med at bestemmelsene i direktivet overholdes. Formålet med bestemmelsen er bl.a. å redusere kostnader knyttet til det å ha flere godkjenningsinstanser og overlappende ansvarsområder. Direktivet inneholder også regler om hvilke virkemidler og sanksjonsmyndighet disse myndigheter skal ha.

Prospektdirektivet er et rammedirektiv, som forutsettes utfylt gjennom regelverk fastsatt ved såkalte komitologiprosedyrer. Med komitologiprosedyrer siktes til regelverksprosessen der Kommisjonen får kompetanse til å fastsette nærmere regler gjennom kommisjonsdirektiver eller kommisjonsforordninger i samarbeid med komiteer der medlemsstatene er representert. Det vises til nærmere omtale av den såkalte Lamfalussy-prosessen i Ot.prp. nr. 12 (2003-2004) kapittel 2.

Prospektdirektivet ble tatt inn EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 73/2004 av 8. juni 2004, jf. EØS-avtalen vedlegg IX nytt punkt 29b. Stortinget ga 9. november 2004 sitt samtykke til EØS-komiteens beslutning, jf. St.prp. nr. 80 (2003-2004) og Innst. S. nr. 19 (2004-2005).

Medlemslandene i EU har frist for gjennomføring av direktivet 1. juli 2005. Det samme vil gjelde for EØS/EFTA-landene forutsatt at Island har meddelt gjennomføring av forfatningsrettslige krav innen utløpet av mai 2005.