Grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser om 2,5-diklorbenzosyremetylester, mandipropamid og profoksydim
Kommisjonsforordning (EU) 2019/1176 av 10. juli 2019 om endring av vedlegg II, III og V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til øvre grenseverdier for rester av 2,5-diklorbenzosyremetylester, mandipropamid og profoksydim i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2019/1176 of 10 July 2019 amending Annexes II, III and V to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for 2,5 dichlorobenzoic acid methylester, mandipropamid and profoxydim in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 19.12.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.12.2019)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene 2,5-dichlorobenzoic acid methylester, mandipropamid og profoxydim. Endringene skjer i forbindelse med revurdering av eksisterende MRLer for de aktive stoffene.
For 2,5-dichlorobenzoic acid er det ikke fastsatt noen MRLer over analytisk bestemmelsesgrensen for stoffet og godkjent bruk i vindruer forventes ikke å gi rester over MRL. MRLer for stoffet er derfor fastsatt ved analytisk bestemmelsesgrense for stoffet (LOQ) og disse grenseverdiene er listet i vedlegg V (396/2005). Stoffet har vært midlertidig oppført på vedlegg IV over stoffer som ikke behøver noen MRL i forkant av denne revurderingen av stoffet.
Restdefinisjonen endres for mandipropamid endres som anbefalt i EFSA-vurderingen til mandipropamid (any ratio of constituent isomers). Dette har betydning for krav til utførelser av analyser for sammenlikning mot MRL og for krav til dokumentasjon ved senere revurdering av MRL for stoffet. Restdefinisjonen definerer hvilke stoffer (inkludert metabolitter o.l) som omfattes av en grenseverdi (MRL). Det skjer mindre endringer i MRLer basert på EFSAs vurderinger. Ingen av de eksisterende MRLene ble vurdert å utgjøre noen helsefare til forbruker og det er derfor mulig å gi overgangsordninger for produkter i forbindelse med endringer i grenseverdiene.
For profoxydim er det ikke fastsatt noen grenseverdier (over analytisk bestemmelsesgrense på bakgrunn av godkjent bruk og det ingen endringer i eksisterende MRLer basert på EFSAs revurdering av eksisterende MRLer for stoffet.
Der det ikke er godkjent bruk i EU, søknad om importtoleranse MRL eller finnes CODEX grenseverdier fastsettes MRL ved den analytiske bestemmelsesgrense (LOQ).
Endringene i grenseverdier (MRL) trer i kraft 31. januar 2020 i EU.
For å begrense konsekvenser knyttet til handelsproblemer med tredjestater samt problemer for landbruk og produksjon av mat og fôrvarer i EU gis det vanligvis overgangsordninger for produkter som har blitt produsert før nye MRLer trer i kraft i EU eller importert fra tredjestater før denne datoen (31. januar 2020).
MRLer for disse stoffene gjelder som før endringene for produkter som er produsert i EU/EØS eller importert til EU/EØS før 31. januar 2020.
Overgangsordninger for produkter har i praksis mest betydning for produkter med lang holdbarhet og det er en forutsetning at det ikke er vurdert å være helsefare knyttet til eksisterende grenseverdier (MRL).
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR).
Endringene vil gjelde i Norge tidligst fra samme dato som endringene trer i kraft i EU. Hvis forordningen ikke er tatt inn i norsk regelverk innen 31. januar 2020 vil de nye grenseverdiene gjelde umiddelbart når forordningen implementeres i norsk regelverk.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene 2,5-dichlorobenzoic acid methylester, mandipropamid og profoxydim. Endringene skjer i forbindelse med revurdering av eksisterende MRLer for de aktive stoffene.
For 2,5-dichlorobenzoic acid er det ikke fastsatt noen MRLer over analytisk bestemmelsesgrensen for stoffet og godkjent bruk i vindruer forventes ikke å gi rester over MRL. MRLer for stoffet er derfor fastsatt ved analytisk bestemmelsesgrense for stoffet (LOQ) og disse grenseverdiene er listet i vedlegg V (396/2005). Stoffet har vært midlertidig oppført på vedlegg IV over stoffer som ikke behøver noen MRL i forkant av denne revurderingen av stoffet.
Restdefinisjonen endres for mandipropamid endres som anbefalt i EFSA-vurderingen til mandipropamid (any ratio of constituent isomers). Dette har betydning for krav til utførelser av analyser for sammenlikning mot MRL og for krav til dokumentasjon ved senere revurdering av MRL for stoffet. Restdefinisjonen definerer hvilke stoffer (inkludert metabolitter o.l) som omfattes av en grenseverdi (MRL). Det skjer mindre endringer i MRLer basert på EFSAs vurderinger. Ingen av de eksisterende MRLene ble vurdert å utgjøre noen helsefare til forbruker og det er derfor mulig å gi overgangsordninger for produkter i forbindelse med endringer i grenseverdiene.
For profoxydim er det ikke fastsatt noen grenseverdier (over analytisk bestemmelsesgrense på bakgrunn av godkjent bruk og det ingen endringer i eksisterende MRLer basert på EFSAs revurdering av eksisterende MRLer for stoffet.
Der det ikke er godkjent bruk i EU, søknad om importtoleranse MRL eller finnes CODEX grenseverdier fastsettes MRL ved den analytiske bestemmelsesgrense (LOQ).
Endringene i grenseverdier (MRL) trer i kraft 31. januar 2020 i EU.
For å begrense konsekvenser knyttet til handelsproblemer med tredjestater samt problemer for landbruk og produksjon av mat og fôrvarer i EU gis det vanligvis overgangsordninger for produkter som har blitt produsert før nye MRLer trer i kraft i EU eller importert fra tredjestater før denne datoen (31. januar 2020).
MRLer for disse stoffene gjelder som før endringene for produkter som er produsert i EU/EØS eller importert til EU/EØS før 31. januar 2020.
Overgangsordninger for produkter har i praksis mest betydning for produkter med lang holdbarhet og det er en forutsetning at det ikke er vurdert å være helsefare knyttet til eksisterende grenseverdier (MRL).
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR).
Endringene vil gjelde i Norge tidligst fra samme dato som endringene trer i kraft i EU. Hvis forordningen ikke er tatt inn i norsk regelverk innen 31. januar 2020 vil de nye grenseverdiene gjelde umiddelbart når forordningen implementeres i norsk regelverk.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.