BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.9.2022)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2020/424 har sin bakgrunn i direktiv (EU) 2016/797. Ifølge direktivets artikkel 7 (1) må EUs medlemsstater tillate at en virksomhet som søker om det, får innvilget unntak fra å anvende en eller flere tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSI-er), eller deler av disse, i de tilfeller som er angitt uttømmende i bestemmelsens bokstav a til e. Forordning (EU) 2020/424 har som formål å gi utfyllende regler om krav til opplysninger, format og fremgangsmåte ved søknad om unntak fra anvendelse av TSI-er. 

Dersom det gjøres unntak fra anvendelsen av TSI-er etter reglene i direktiv (EU) 2016/797 artikkel 7 (1) bokstav a eller b, skal medlemsstatene meddele sin beslutning om unntak fra anvendelse til Kommisjonen, jf. direktivets artikkel 7 (3). For unntak etter direktivets artikkel 7 (1) bokstav c, d og e skal medlemsstatene sende en søknad om unntak fra anvendelse til Kommisjonen, jf. direktivets artikkel 7 (4). I henhold til direktivets artikkel 7 (4) skal meddelelser som gjelder tilfeller som nevnt under artikkel 7 (1) bokstav a, eller søknader som gjelder tilfeller som nevnt under artikkel 7 (1) bokstav c, d eller e, inneholde en begrunnelse for ikke-anvendelsen av TSI-ene, i tillegg til en spesifikasjon av hvilke alternative bestemmelser som anvendes i stedet for TSI-ene. Ut over dette, presiseres det ikke i direktivet hvilke opplysninger en søknad eller meddelelse skal inneholde. Derimot gir direktivets artikkel 7 (5) Kommisjonen hjemmel til å vedta mer detaljerte regler om hvilke opplysninger som må sendes inn, og forordning (EU) 2020/424 er vedtatt med hjemmel i denne bestemmelsen. Hvilke opplysninger som må sendes inn ved søknad eller meddelelse om unntak fra anvendelse av TSI-er, er nå nærmere presisert i forordningens artikkel 2. 

Ettersom Norge ikke er medlem av EU, skal meddelelse eller søknad om unntak fra anvendelse av TSI-er ikke sendes til Kommisjonen. I Norge er prosedyren at virksomheter sender søknad om unntak til Statens jernbanetilsyn, som videresender søknaden med tilrådning til Samferdselsdepartementet. Departementet oversender deretter søknaden til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for beslutning. Dette følger av forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) § 8. Den nye forordningen medfører i utgangspunktet ingen endringer i denne prosedyren. Det må likevel gjøres en tilpasning i de nasjonale reglene med tanke på situasjoner hvor staten selv treffer beslutningen, og beslutningen kun skal meddeles til ESA. Dette vil gjelde de tilfeller som er nevnt under direktiv (EU) 2016/797 artikkel 7 (1) bokstav a og b.

I tillegg til krav til opplysninger i forordningens artikkel 2, er det også vedtatt regler i artikkel 3 om format og fremgangsmåte ved søknad eller meddelelse om unntak fra anvendelse av TSI-er. Noen av disse reglene er spesifikke for EU-land, og skal ikke gjennomføres i Norge. For eksempel fremgår det av artikkel 3 (2) at søknader eller meddelelser om unntak skal sendes til Kommisjonens e-postadresse. Enkelte regler i artikkel 3 er likevel ikke EU-spesifikke, for eksempel regelen i artikkel 3 (1) om at en søknad skal være på maksimalt 10 sider. Det må eventuelt gjøres en vurdering av om regler i artikkel 3 som ikke er EU-spesifikke skal gjennomføres i Norge eller ikke.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er gjennomført som en egen forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De nye reglene som følger av forordning (EU) 2020/424 er noe mer omfattende enn reglene som følger av någjeldende samtrafikkforskrift vedlegg IX. Dermed får virksomheter som søker om unntak fra anvendelse av TSI-er, og det offentlige som behandler søknadene, flere og mer detaljerte regler å forholde seg til. Endringene er likevel ikke så store at de vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, hverken for virksomhetene som søker eller for det offentlige.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har ikke vært på høring.

Spesialutvalget for transport har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Det er ikke identifisert behov for tilpasningstekst. 

Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble vedtatt av EU 19.03.2020.

Rettsakten ble gjennomført i Norge i forskrift 8. september 2021. Den norske forskriften ble 27. september 2021 oppdatert med EØS-henvisninger. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 24. september 2021, og EØS-komitebeslutningen og forskriften som gjennomfører rettsakten i norsk rett trådte i kraft 1. juni 2022.