BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.12.2022)

Sammendrag av innhold

Det vises til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1724 av 2. oktober 2018 om etablering av en felles digital portal for informasjon, prosedyrer, assistanse og problemløsningstjenester og om endring av forordning (EU) nr. 1024/2012 (heretter SDG), særlig art. 24 (4) og 25 (5) hvor det fremgår at Kommisjonen kan fastsette gjennomføringsrettsakter til forordningen.

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1121 av 29. juli 2020  fastsetter nærmere bestemmelser om brukerstatistikk, brukerfeedback og innsamling av data i medhold av forordning (EU) 2018/1724 om opprettelsen av en digital portal for informasjon om det indre marked. Samtidig gjøres det endringer i forordning (EU) 1024/2012 om forvaltningssamarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked og om oppheving av kommisjonsvedtak 2008/49/EF (IMI-forordningen) art. 24 (4) og art. 25 (5).

Gjennomføringsforordningen fastsetter bestemmelser som detaljerer hjemmelsforordningens art. 24 og 25 om hhv. «brukerstatistikker» og «brukerfeedback om portalens tjenester». Gjennomføringsforordningen har fire kapitler: I – Alminnelige bestemmelser (art. 1-2), II – Statistikk (art. 3-5), III – Brukerfeedback (art. 6-12), IV – Avsluttende bestemmelser (art. 13-14).

De sentrale bestemmelsene angir konkret hvilken brukerstatistikk og -feedback som skal samles inn, hvordan disse skal rapporteres og hvilken kontekstdata som skal følge med ved oversendelse til Kommisjonen. Når det gjelder brukerfeedback, skilles det mellom det felles brukerfeedbackverktøyet og det alternative brukerfeedbackverktøyet. Det felles brukerfeedbackverktøyet opprettes og stilles til rådighet av Kommisjonen, men tjenestetilbyderne kan selv opprette egne alternative verktøy – det stilles særskilte krav til funksjonaliteten i verktøyene. Kommisjonen har utviklet en egen API (programmeringsgrensesnitt) som tjenestetilbyderne skal bruke for å innrapportere statistikk og feedback.

Det er angitt særskilte frister for hvor ofte statistikk og brukerfeedback skal sendes/innrapporteres til Kommisjonen. Videre er det angitt at innsamlet statistikk og feedback fra brukerne skal lagres i et felles dataregister i tre år – i tillegg til Kommisjonen skal både nasjonale koordinatorer og tjenestetilbydere ha innsyn i lagrede data, på visse vilkår. Det er tjenestetilbyderne/nettadministratorene som er ansvarlige for at statistikk som aggregeres og sendes det felles dataregisteret ikke inneholder personopplysninger.

Dato for ikrafttredelse i EU var 12. desember 2020.

Gjennomføringsforordningen har tre vedlegg som konkret angir tekniske standarder/krav og formuleringer: Anneks I – Indikatorer for datamerker, Anneks II – Tekniske krav, Anneks III – Brukerfeedbackspørsmål i det felles brukerfeedbackverktøyet.

Anneks I

I Anneks I fastsettes hvilke obligatoriske elementer som skal inngå i metadatainformasjonen på de nettsidene som er en del av den digitale portalen i medhold av gjennomføringsforordningen art. 2 (3).

Anneks II

Anneks II angir tekniske krav for innsendelse av data. Videre angis det at webanalyseverktøyet og det alternative brukerfeedbackverktøyet skal oppfylle visse krav til formater og støtte visse standarder. Kommisjonen skal komme tilbake til en detaljert beskrivelse av API til brukerfeedback og statistikk.

Anneks III

Anneks III angir obligatoriske og frivillige spørsmål som skal være med i brukerfeedbackverktøyet, jf. gjennomføringsforordningen art. 6 (a) bokstav a.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføringsforordningen angir plikter både for medlemsstatene og for den enkelte tjenestetilbyder og nettadministrator (definisjoner i art. 1 (5 og 6)).

Gjennomføringsforordningen regulerer utformingen av de tekniske løsningene for innsamling og rapportering av brukerstatistikk og tilbakemeldinger fra brukerne på den enkelte løsning. Samtidig er det en del av bestemmelsene som fastsetter særskilte rapporteringsplikter med angitte frister for tjenestetilbydere, samt rett og plikt til innsyn i og bruk av lagrede statistiske data for nasjonale koordinatorer, Kommisjonen og tjenestetilbyderne. 

Forordningen gjennomføres nasjonalt i forskrift til forvaltningsloven § 15a.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Digitaliseringsdirektoratet er koordinerende organ etter hjemmelsforordningen art. 28, og er det organet som vil forestå den praktiske gjennomføringen av forordningen. Digitaliseringsdirektoratet vil arbeide med planlegging og nærmere kostnadsestimater knyttet til SDG og gjennomføringsforordninger ila. 2023. Med forbehold om videre analyser og at rettsakten er under vurdering, antas det på dette tidspunkt at de største kostnadene vil være i tilknytning til gjennomføringen av det tekniske systemet for "kun-en-gang-prinsippet" i samsvar med (EU) 2022/1463 om fastsettelse av tekniske og operasjonelle spesifikasjoner for det tekniske systemet for automatisert utveksling av bevis over landegrensene og anvendelse av "engangsprinsippet" i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1724; (EU) 2022/1463 ble vedtatt i EU 5. august 2022 og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.

Når det gjelder innsamling og deling av informasjon isolert sett, har KDD ikke mottatt en endelig kostnadsanalyse fra Digitaliseringsdirektoratet, men departementet legger til grunn at gjennomføringsforordningen som sådan ikke vil medføre betydelige økonomiske, administrative konsekvenser av betydning utover de krav som følger av hjemmelsforordningen. Pliktene til innsamling og utveksling av brukerstatistikk fremgår allerede av hjemmelsforordningen, og gjennomføringsforordningen angir kun metodene og reglene for dette. 

Med tanke på SDG-forordningen som helhet er det imidlertid antatt at det både i oppstartsfasen, samt i forvaltning, drift og videreutvikling vil være ressursbehov hos både Digitaliseringsdirekt/oratet og virksomheter med tjenester som er omfattet av vedlegg II i hjemmelsforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Gjennomføringsforordningen ble sendt på høring den 25. november 2022 med frist 13. januar 2023. Høring gjennomføres i informasjonsøyemed. Oppsummering av eventuelle høringssvar vil inntas i oppdatert posisjonsnotat i notatbasen.

Vurdering

EØS-relevans

Gjennomføringsforordningen detaljerer rapporterings- og dokumenteringspliktene som følger av hjemmelsforordningen art. 24 og 25. Hjemmelsforordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel av KDD.

KDD anser derfor også gjennomføringsforordningen som EØS-relevant og akseptabel.

Forordningen vil kreve endringer i norsk regelverk, men antas å ikke kreve Stortingets samtykke, jf. EØS-avtalen art. 103, jf. Grl. § 26 andre ledd. Siden hjemmelsforordningen krever Stortingets samtykke, vil derfor ikke gjennomføringsforordningen tre i kraft før forbeholdet er løftet. I utkast til EØS-komitebeslutning til gjennomføringsforordningen er det dette hensyntatt med tanke på ikrafttredelsen:

“Article 3

This Decision shall enter into force on […], provided that all the notifications under Article 103(1) of the EEA Agreement have been made, or on the day of the entry into force of Decision of the EEA Joint Committee No .../... of […]2 [incorporating { Regulation (EU) 2018/1724 } into the EEA Agreement], whichever is the later.”

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Gjennomføringsforordningen er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene. Utkast til EØS-komitebeslutning ble sendt KDD for godkjenning den 8. januar 2021, og ble bekreftet godkjent i KDD 3. mars 2021. Utkast til EØS-komitebeslutning ble sendt fra EFTA-sekretariatet til EUs Utenrikstjeneste samme dag. 

Det er i utkastet til EØS-komitebeslutning lagt opp til at gjennomføringsforordningen innlemmes samtidig som hjemmelsforordningen besluttes inntatt i EØS-avtalen.