BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.9.2022)

Sammendrag av innhold
Basisrettsakt (EU) 2018/956 fastsetter krav om overvåking og rapportering av CO2-utslipp og drivstofforbruk fra nye, tunge kjøretøy registrert i EU. Medlemsstatene ved registreringsmyndighetene skal rapportere enkelte data om nye kjøretøy registrert i landet (gjengitt i del A i vedlegg I), mens detaljerte tekniske data om kjøretøyene blir rapportert av den enkelte fabrikant (gjengitt i del B). Rapporteringen foregår årlig. Forordning (EU) 2020/1589 endrer og supplerer vedlegg I om hvilke data som henholdsvis registreringsmyndigheter og kjøretøyfabrikanter skal innrapportere til EU-kommisjonen. Bakgrunnen for endringen er at det skal være lettere å sammenligne de dataene som er meldt inn av henholdsvis registreringsmyndighetene og kjøretøyfabrikantene, og for å kontrollere kvaliteten av dataene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen endrer basisrettsakt forordning (EU) 2018/956. For sistnevnte rettsakt vil implementering i norsk rett kreve lovendring, endring av ny § 13 b i vegtrafikkloven. Implementering av forordning (EU) 2020/1589 kan derfor ikke gjennomføres før dette er på plass, men begge disse rettsaktene vil mest sannsynlig bli implementert i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO₂-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rapporteringsforpliktelsene som følger av forordning (EU) 2018/956 retter seg mot registreringsmyndigheter og kjøretøyfabrikanter. Rapporteringskravet innebærer at Statens vegvesen må hente ut data fra kjøretøyregisteret Autosys og bearbeide disse noe før de oversendes Det europeiske miljøbyrået (EEA) og ESA. Statens vegvesen rapporterer allerede årlig data i henhold til tilsvarende regulering for person- og varebiler.

Endringen medfører noen flere parametere som Statens vegvesen skal ha med i de årlige rapporteringene. De nye parameterne ble varslet allerede i retningslinjene som fulgte den første rapporteringen for tunge kjøretøy med leveringsfrist 30. september 2020. De økonomiske og administrative konsekvensene av denne rettsakten anses derfor som begrenset utover det som trengs for å implementere rettsakten i norsk rett, og å sørge for at kjøretøyregisteret fanger opp de dataparameterne vi har behov for.

Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevnt og akseptabel.

Status
Forordningen ble vedtatt 22. juli 2020, publisert i EU-tidende 30. oktober 2020 og trådte i kraft i EU 19. november 2020.

Forordningen var på nasjonal høring våren 2021. 

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen den 04.02.22, beslutning nr. 25/2022. Nødvendig endring av vtrl. §13b trådte i kraft 1. juli 2022. Endringsforskrift ble deretter vedtatt 2. september 2022 og Form 1 ble sendt ESA 5. september 2022.