(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.2.2025)

Sammendrag av innhold

Forordningen inneholder felleseuropeiske regler om utstedelse, offentlig tilbud og opptak til handel av kryptoeiendeler, ytelse av tjenester knyttet til kryptoeiendeler og om markedsmisbruk i kryptoeiendelsmarkedet. Reglene skal blant annet bidra til å fremme innovasjon, investorbeskyttelse og markedsintegritet, samt sikre finansiell stabilitet. Forordningen utvider definisjonen av hva som utgjør en tjenestetilbyder for virtuell valuta, både utover det som følger av hvitvaskingsregelverket i dag (i Norge og EU), og utover standardene til Financial Action Task Force (FATF). Gjennomføringen i norsk rett innebærer lovendring. Det tas derfor forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103. 

Kryptoeiendeler er i forordningen definert som en digital representasjon av en verdi eller en rettighet som kan overføres og oppbevares elektronisk ved bruk av distribuert registerteknologi eller lignende teknologi.

Forordningen regulerer tre hovedkategorier kryptoeiendeler:

- kryptoeiendeler som er en form for e-penger, ved at det anføres at de har en stabil verdi relatert til én offisiell valuta (e-pengetoken)

- eiendelsbaserte kryptoeiendeler som anføres å ha en stabil verdi relatert til andre verdier eller rettigheter, eller kombinasjoner av slike, for eksempel offisielle valutaer og ulike investeringsobjekter (eiendelsbaserte token)

- andre kryptoeiendeler.

For kryptoeiendeler som ikke er e-pengetoken eller eiendelsbaserte token, stiller forordningen krav til de som tilbyr kryptoeiendelene til offentligheten, de som søker om at kryptoeiendelen tas opp til handel på en handelsplattform, og handelsplattformer som tar opp kryptoeiendelene til handel på eget initiativ. Et sentralt krav i denne forbindelse er at det skal utarbeides et informasjonsdokument som skal gi potensielle investorer informasjon om egenskaper, funksjoner og risikoer ved kryptoeiendelene.

Utstedelse av eiendelsbaserte token vil etter forordningen være underlagt krav om tillatelse fra nasjonale tilsynsmyndigheter, unntatt der utsteder er en kredittinstitusjon. Forordningen stiller krav til utstederes organisering og opptreden, herunder utarbeidelse av informasjonsdokument.

Utstedelse av e-pengetoken vil i utgangspunktet bare kunne gjøres av kredittinstitusjoner og e-pengeforetak. Også for e-pengetoken er det krav til utarbeidelse av informasjonsdokument. 

Utstedere av e-pengetoken og eiendelsbaserte token som vurderes som signifikante etter nærmere kriterier, vil være underlagt tilsyn av Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA).   

Forordningen regulerer også ytelse av kryptoeiendelstjenester. Kryptoeiendelstjenesteytere må i utgangspunktet ha tillatelse av nasjonale myndigheter etter forordningen, eller de må ha tillatelse til å yte nærmere angitte finansielle tjenester og ha sendt melding til tilsynsmyndigheten. Forordningen stiller nærmere krav til organiseringen og virksomheten til kryptoeiendelstjenesteytere.  

Videre inneholder forordningen regler om forebygging av, og forbud mot, markedsmisbruk i tilknytning til kryptoeiendeler, herunder innsidehandel og markedsmanipulasjon. Reglene har likhetstrekk med de tilsvarende reglene som gjelder for finansielle instrumenter.

Tjenestene som reguleres av kryptoeiendelsforordningen vil kunne tilbys grensekryssende i EØS. Det gis også nærmere regler om tilsyn og administrative sanksjoner, som har mange likhetstrekk med reguleringen på verdipapirområdet. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

MiCA er en forordning, hvilket innebærer at den som utgangspunkt skal inntas direkte i norsk lovgivning. Når regelverket er innlemmet i EØS-avtalen, vil det bli gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon. Det vil si at det i norsk lov eller forskrift fastsettes at forordningen gjelder som norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kryptoeiendelsforordningen innebærer en strengere regulering av kryptoeiendelsmarkedet enn gjeldende rett, noe som ventes å bedre investorbeskyttelsen i dette markedet. Dette vil samtidig medføre økte kostnader for aktører som ønsker å yte kryptoeiendelstjenester eller utstede eiendelsbaserte token eller e-pengetoken. Den nasjonalt utpekte tilsynsmyndigheten vil også få omfattende nye tilsynsoppgaver knyttet til kryptoeiendelsmarkedet. Kostnadene knyttet til dette må utlignes på markedsaktørene.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert forslaget som EØS-relevant og akseptabelt.

Vurdering

Forordningen antas ikke å stride mot norske interesser eller andre internasjonale forpliktelser. Finanstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

I forbindelse med innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen må gjøres tekniske eller materielle tilpasningstekster, blant annet for å legge tilsynet med norske utstedere av signifikante e-pengetoken og eiendelsbaserte token til EFTAs overvåkingsorgan.

Gjennomføring av forordnigen i norsk rett krever lovendring. Forordnigen vil derfor bli innlemmet i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke.

Status

Rettsakten trådte i kraft i EU 30. desember 2024.

Den 20. februar 2025 fattet EØS-komiteen beslutning om å inkorpoere rettsakten i EØS-avtalen. Beslutningen trer i kraft når alle EØS-statene har samtykket til innlemmelse. Ettersom gjennomføring av rettsakten krever lovendringer, er det tatt forbehold om Stortingets samtykke. 

Et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til gjennomføring av forordningen i en ny lov om kryptoeiendeler var på høring våren 2024.