BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.11.2022)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Forordningen gir både nye bestemmelser og endrer noen av bestemmelsene i nåværende kommisjonsforordning om verifikasjon av data og om akkreditering av verifikatører, forordning (EU) 2018/2067 (heretter kalt AV-forordningen), som ble vedtatt i EU 19. desember 2018 og fastsatt som norsk forskrift 9. januar 2020.

Rettsakten er en del av en større pakke med regelverk under EUs klimakvotedirektiv for fase 4 (perioden 2021—2030) av EUs klimakvotesystem.

Innhold i rettsakten

Rettsakten endrer og gjør noen tilføyelser til nåværende AV-forordning. De viktigste endringene gjelder følgende områder:

1. Verifikasjon av tildelingsdata

Kommisjonsforordning (EU) 2019/331 om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021—2030 (tildelingsforordningen) angir detaljerte regler om tildeling av vederlagsfrie kvoter til kvotepliktige virksomheter.

Videre fremgår det av kommisjonsforordning (EU) 2019/1842 om justering av tildeling av vederlagsfrie kvoter (forordning om justering av tildeling) detaljerte regler om årlig rapportering av tildelingsdata og justering av tildeling.  

Begge forordningene angir at søknader om tildeling og rapporter om tildelingsdata i fase 4 skal være verifisert av en akkreditert tredjepart i samsvar med krav i AV-forordningen.  

Rettsakten endrer AV-forordningen ved at det gjennomgående er lagt inn referanser til tildelingsforordningen og forordning om justering av tildeling. Videre er det tydeliggjort et skille mellom verifikasjon av årlig rapport om kvotepliktige utslipp, søknad om tildeling for fase 4, og årlig rapport om tildelingsdata. AV-forordningen utvides dermed til å gjelde verifikasjon av årlige tildelingsrapporter.

2. Verifikasjonsbesøk

AV-forordningen stiller som hovedregel krav om fysisk verifikasjonsbesøk ved den kvotepliktige virksomheten i forbindelse med verifikasjon av rapporter om kvotepliktige utslipp og tildelingsdata. Rettsakten som endrer AV-forordningen åpner i en ny bestemmelse for at det i force majeure-situasjoner kan gjennomføres et virtuelt verifikasjonsbesøk som erstatning for et fysisk besøk, såfremt visse kriterier er oppfylt. Bakgrunnen for bestemmelsen er utfordringer med fysiske besøk og reising i forbindelse med Covid-19 pandemien. Gjennomføring av virtuelt verifikasjonsbesøk krever godkjenning av kompetent myndighet (Miljødirektoratet).

AV-forordningen åpner også for at verifikasjonsbesøk kan utelates, både fysisk og virtuelt, såfremt visse kriterier er oppfylt. Dette kalles forenklet verifikasjon. AV-forordningen anga kun kriterier for forenklet verifikasjon av rapporter om kvotepliktige utslipp. Rettsakten innfører ytterligere kriterier for forenklet verifikasjon av rapporter om tildelingsdata.

3. Øvrige mindre endringer/rettelser

Det er i tillegg til punktene nevnt over gjort mindre rettelser, blant annet henvisninger til annet regelverk. Det er også innført en ny bestemmelse om pause på tre år for ledende verifikatører som har verifisert rapporter for samme virksomhet fem år på rad.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriftens § 2-2.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Samlet vil årlig, verifisert rapportering av tildelingsdata medføre økt administrativ byrde og økte kostnader for virksomhetene sammenlignet med kvotesystemets fase 3 (2013-2020). Det er vanskelig å tallfeste hva de økte kostnadene knyttet til verifikasjon av årlige rapporter om tildelingsdata vil utgjøre for de enkelte virksomhetene, da omfanget av verifikatørs gjennomgang av slike rapporter ikke er kjent.

Når det gjelder verifikatørene, vil disse få en kostnad forbundet med akkrediteringsordningen. De verifikatørene som ønsker å tilby verifikasjon av rapporter om tildelingsdata til kvotepliktige virksomheter er imidlertid gjerne allerede akkreditert for verifikasjon av tildelingssøknader for fase 4, i samsvar med krav i nåværende AV-forordning, Det antas dermed at det vil innebære en mindre tilleggskostnad å få utvidet akkrediteringen til å også dekke verifikasjon av årlige tildelingsrapporter.

Hva gjelder innføring av bestemmelser om virtuelle verifikasjonsbesøk, vil dette potensielt kunne redusere både tidsbruk og reiseutgifter hos verifikatørene. Det er ikke kjent om dette automatisk vil medføre reduserte kostnader for virksomhetene. Det bør også merkes at bestemmelsene kun er ment å benyttes i særlig vanskelige situasjoner der fysisk besøk vil være utfordrende. Det antas derfor at ev. konsekvenser av denne bestemmelsen vil være begrensede.

Hva gjelder bestemmelsene som åpner for forenklet verifikasjon av årlig rapport om tildelingsdata, er kriteriene svært snevre, og det antas at de i liten grad vil kunne komme til anvendelse for norske stasjonære industrivirksomheter omfattet av EUs klimakvotesystem.

Det antas at øvrige endringer og rettelser av nåværende AV-forordning i liten grad vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for alle berørte parter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet ved skriftlig prosedyre (19.01.2021 - 03.02.2021) i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. 

Vurdering

Kvotedirektivet er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Forordningen om endring og retting av AV-forordningen bidrar gjennom harmoniserte regler til å sikre økt kvalitet og uavhengig vurdering av rapporterte tildelingsdata fra stasjonære industrivirksomheter som deltar i EUs kvotesystem.

Forordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble publisert i Official Journal 15. desember 2020 og trådte i kraft i EU 1. januar 2021.

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 10. desember 2021 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 395/2021.

Rettsakten ble gjennomført i norsk rett 23. desember 2021 gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 2-2.