Hestepassforordningen (2021)
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/963 av 10. juni 2021 om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429, (EU) 2016/1012 and (EU) 2019/6 med hensyn til identifikasjon og registrering av hestedyr og om fastsettelse av maler for identifikasjonsdokumenter for disse dyrene
Commission Implementing Regulation (EU) 2021/963 of 10 June 2021 laying down rules for the application of Regulations (EU) 2016/429, (EU) 2016/1012 and (EU) 2019/6 of the European Parliament and of the Council with regard to the identification and registration of equine animals and establishing model identification documents for those animals
Norsk forskrift kunngjort 28.4.2022
Med bakgrunn i det nye regelverket for dyrehelse, dyreavl og veterinærlegemidler, vedtok EU 10. juni 2021 en ny hestepassforordning. Forordningen ble sist revidert i 2015 etter «hestekjøttskandalen» der det ble funnet hestekjøtt i produkter merket med storfekjøtt.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.1.2022)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en utfyllende forordning til del IV, avsnitt 1 av dyrehelseforordningen (EU) 2016/429. Her gis det bestemmelser om sporbarhet og identifisering av holdte landdyr. Hensikten er å sikre sporbarhet av holdte landdyr med tanke på overvåkning av dyrehelse, bekjempelse av sykdom og mattrygghet.
Dyrehelseforordningen gir generelle bestemmelser om at myndighetene skal opprette et system for identifikasjon og registrering av holdte landdyr, inkludert hestedyr. Systemet skal blant annet omfatte en sentral database hvor identifikasjonsopplysninger om holdte landdyr skal registreres. Disse bestemmelsene er en videreføring. I Norge registreres disse identifikasjonsopplysningene om hestedyr i Nasjonalt hesteregister. Et nytt krav er at stedet der hesten vanligvis holdes, også skal registreres i den sentrale databasen. Dette medfører at driftsansvarlig for hestehold skal rapportere hvilke hester som holdes permanent på anlegget. Permanent defineres i denne sammenheng som en periode på mer enn 30 dager.
Dyrehelseforordningen gir også generelle bestemmelser om at hesteeier/hesteholder skal sørge for at hesten er identifisert (tildelt et unikt nummer, fått utstedt et hestepass og chipmerket) og at identifikasjonsopplysninger om hesten, i hestepass og sentral database, holdes oppdatert. Dette er en videreføring av gjeldende bestemmelser. Kravet om at hesteeier/hesteholder må «tilleggsregistrere» permanent innførte hester hos en norsk passutsteder videreføres, men bestemmelsen om at hestepasset må sendes inn ved slik registrering fjernes.
Forordning (EU) 2016/1012 viderefører bestemmelser om avl, inkludert at avstamningsinformasjon for stambokførte hester skal nedtegnes i hestepasset.
Forordning (EU) 2019/6 om legemidler til dyr viderefører at medisinering som permanent, eller i 6 måneder, ekskluderer hestedyret fra matkjeden, skal registreres i hestepasset. Forordning (EU) 2021/577 gir detaljerte bestemmelser om formatet for denne registreringen. Det er, som i gjeldende bestemmelser, behandlende veterinær som skal nedtegne denne informasjonen i hestepasset og rapportere dette til Nasjonalt hesteregister. Muligheten for hesteeier/hesteholder til å ta hesten permanent ut av matkjeden på bakgrunn av egen vilje, fjernes. Det er kun på bakgrunn av medisinering eller myndighetenes avgjørelse at hester kan ekskluderes permanent fra matkjeden.
Forordning (EU) 2019/2035 omhandler detaljerte bestemmelser om identifikasjon av holdte landdyr og er en utfyllende forordning til dyrehelseforordningen del IV, avsnitt 1. I denne forordningen videreføres blant annet definisjonen av registrerte hestedyr, utfyllende bestemmelser om identifkasjon av hestedyr, samt bestemmelser om utstedelse av duplikat- og erstatningshestepass. En ny bestemmelse er at hestepasset kan merkes med et validert merke som dokumenterer at hesten har høy helsestatus. Vilkårene for denne statusen er blant annet spesifikke biosikkerhetskrav til hesteholdet og helsekrav til hesten. Hester med slik høyere helsestatus kan benytte seg av visse unntak gitt i forordning (EU) 2020/688 om forflytning innen EØS.
Dyrehelseforordningen artikkel 108(5)(c) åpner for at myndighetene kan delegere identifisering og registrering av hestedyr, inkludert utstedelse av hestepass, til et annet organ. I tidligere regelverk (direktiv 90/427/EØF) hadde organer som førte stambok for en hesterase, rettighet til å utstede hestepass til hestene ført i sin stambok. Denne rettigheten videreføres ikke i forordning (EU) 2016/1012 som opphever dette direktivet. Flere tilbakemeldinger fra internasjonale hesteavlsforeninger og myndigheter i medlemslandene tilsier at organer som fører stambok for en hesterase, fortsatt bør utstede hestepass til hester ført i sin stambok. Denne rettsakten gir derfor organer som fører stambok for en hesterase, mulighet til å utstede hestepass og registrere identifikasjonsopplysninger i databasen. Selve utleveringen av hestepasset til hesteeier/hesteholder skal gjøres av myndighetene. Unntaket er dersom myndighetene har delegert hele passutstedelsen til organet.
Rettsakten gir bestemmelser om tilgjengeligheten av opplysningene registrert i den sentrale databasen. Driftsansvarlige for hestehold, hesteeiere/hesteholdere, behandlende veterinær, myndighetene og delegert organ skal ha ulik grad av tilgang til databasen. I tillegg oppfordres det til datautveksling mellom sentrale databaser i ulike EØS-land for å sikre sporbarhet og matkjedeinformasjon til hestedyr.
Rettsakten viderefører muligheten til å utstede et enkelt hestepass, som kun ivaretar kravene til identifikasjon og matkjedeinformasjon. Alternativt kan det utstedes et utvidet hestepass som i tillegg inneholder opplysninger for avl (avstamning) og konkurranse (vaksinering).
Kravet om at hestepasset må inneholde et konturdiagram i tillegg til hestens mikrochipnummer, videreføres fordi undersøkelser har vist at dette er nødvendig for å motvirke forfalskning. Det samme gjelder den generelle bestemmelsen om at hesten tas permanent ut av matkjeden dersom opprinnelig hestepass mistes og det må utstedes nytt duplikat- eller erstatningshestepass. Hester som identifiseres etter fristen for utstedelse av hestepass, tas også permanent ut av matkjeden. Nye bestemmelser sikrer at føll kan identifiseres midlertidig dersom de behandles med medisiner som ekskluderer fra matkjeden slik at dette kan dokumenteres.
Hestepasset skal alltid ledsage hesten, med visse unntak. Denne generelle bestemmelsen og unntakene fra denne videreføres. Det samme gjelder kravet om at hestepasset skal innleveres passutsteder i det landet der hesten holdes ved hestens død.
En overgangsordning sikrer at modellen for hestepass gitt i vedlegg til forordning (EU) 2015/262 kan benyttes ved utstedelse av hestepass fram til 27. januar 2022. Hestepass som er utstedt før ikrafttredelse av rettsakten etter tidligere bestemmelser, skal anses som gyldige etter de nye bestemmelsene.
Merknader
Bestemmelsene er i stor grad en videreføring av gjeldende regulering på området. Sporbarhet av hestedyr anses som et nødvendig tiltak for å sikre overvåkning av dyrehelsen og bekjempelse av dyresykdommer. Det er også viktig for mattryggheten siden hestedyr er definert som matproduserende dyr inntil de ekskluderes permanent fra matkjeden. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å gjennomføre bestemmelsene på dette området. Bestemmelsene er å oppfatte som varige.
Endringene som rettsakten innfører, vil berøre Mattilsynet, Nasjonalt hesteregister, de organene som utsteder hestepass, stambokførere, hesteeiere, driftsansvarlige for hestehold og veterinærer som behandler hest. Det er forventet at Mattilsynet, Nasjonalt hesteregister og driftsansvarlig for hestehold berøres i størst grad (se konsekvensutredning under).
De positive virkningene er at myndighetene til en viss grad vil få større kontroll med utstedelsen av hestepass. Et register som forteller hvor hestene holdes permanent, vil forbedre sporbarheten av hestedyr betydelig. Utfordringene ligger i å holde hesteregisteret oppdatert, spesielt når det gjelder akkurat denne opplysningen.
Forutsetningen for en vellykket gjennomføring av endringene er at Mattilsynet tildeler alle hestehold en produksjonsplass-id samt en utvidelse av Nasjonalt hesteregister slik at de nye opplysningene kan registreres. Videre vil det være avgjørende med god kommunikasjon om endringene til driftsansvarlige for hestehold, slik at de bevisstgjøres om de nye rapporteringskravene.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil gjennomføres i ny forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om landdyranlegg og rugerier og sporbarhet av landdyr og rugeegg (landdyrsporbarhetsforskriften). Gjeldende forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien oppheves og erstattes av de nye bestemmelsene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får økonomiske konsekvenser ved at nasjonalt hesteregister må utvides og tilpasses nye krav i bestemmelsene. Nasjonalt hesteregister eies av Mattilsynet, men driftes av Stiftelsen Nasjonalt Hestesenter (NHS). Etter tilbud fra NHS har Mattilsynet beregnet at en utvidelse og tilpasning av nasjonalt hesteregister for å innfri bestemmelsene i denne rettsakten vil komme på ca. kr. 276 000. Kostnadene inkluderer:
• Krav om registrering av nye id-opplysninger.
• Krav om skrive- og/eller lesetilgang i registeret.
• Tilrettelegging for at driftsansvarlig for hestehold gjennom en elektronisk tjeneste kan registrere og avregistrere hvilke hester som holdes på anlegget.
• Kobling til Mattilsynets register over hestehold.
I tillegg vil krav i bakenforliggende regelverk (dyrehelseforordningen og forordning (EU) 2019/2035) medføre kostnader til utvidelse og tilpasning av Nasjonalt hesteregister. Disse kostnadene beløper seg til ca. kr. 170 000 og er angitt i EØS-notat for nevnte forordninger. Det er ikke angitt at utvidelsene og justeringene av Nasjonalt hesteregister vil få økte driftskostnader av betydning.
Rettsakten vil ikke få direkte økonomiske konsekvenser for Mattilsynet, men som beskrevet i tidligere EØS-notater til dyrehelseforordningen og forordning (EU) 2019/2035, er en forutsetning for å innfri krav i det nye regelverket at det etableres en produksjonsplass-id for alle dyrehold, deriblant hestehold. Dette er en del av prosjektet ny identifikator i landbruket som vil gi Mattilsynet en utviklingskostnad i størrelsesorden 6 mill. kroner. Det er ikke mulig å angi eget budsjett for det som gjelder registrering av hestehold. I tillegg til utviklingskostnaden vil det komme en årlig kostnad for forvaltning og drift av produksjonsplassregisteret. Denne kostnaden er ikke estimert.
Rettsakten vil få konsekvenser for driftsansvarlige for hestehold. Driftsansvarlige for alle hestehold, uansett størrelse, må registreres hos Mattilsynet og få tildelt en produksjonsplass-id. Deretter må de rapportere denne til Nasjonalt hesteregister sammen med UELN for hestene som holdes permanent i hesteholdet. Når hester permanent flyttes ut av eller inn i hesteholdet, skal dette rapporteres til Nasjonalt hesteregister innen 7 dager. Det vurderes at disse administrative og økonomiske konsekvensene for driftsansvarlige for hestehold vil ha mindre betydning, men det vil være noe arbeid i starten.
Innføring av bestemmelser om høy helsestatus for hestedyr kan føre til lettelser i reisevilkårene for konkurransehester, forutsatt at hestene og anlegget der de holdes, oppfyller vilkårene for å oppnå denne statusen. Mattilsynet kan få mindre administrative byrder ved at tilsynet skal vurdere om kravene for høy helsestatus innfris ved utstedelse av helsesertifikater.
Det er vurdert at det ikke er nødvendig å be om Stortingets samtykke når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Rettsakten forbedrer sporbarheten av hestedyr. Dette vil gjøre det lettere å bekjempe eventuelle framtidige sykdomsutbrudd og bidra til å ivareta den gode norske dyrehelsa og mattryggheten.
Erfaringer har vist at det er utfordrende å holde sentrale registre oppdatert, spesielt dersom dette avhenger av innrapportering av opplysninger fra mange kilder. Tidligere har oppdatering av Nasjonalt hesteregister vært avhengig av opplysninger fra passutstedende organer, veterinærer og hesteeier/hesteholder. Endringene medfører at driftsansvarlig for hestehold også skal rapportere opplysninger til Nasjonalt hesteregiseter. Det er usikkert hvordan dette vil påvirke oppdateringen av registeret.
Det vurderes som utfordrende å få registrert alle hestehold i Norge hos Mattilsynet. Videre vil det være utfordrende å holde dette registeret oppdatert når det gjelder nye hestehold som etableres eller gamle som avvikles.
Det vurderes som positivt at kravet om at hestepasset skal sendes inn ved "tileggsregistrering" av hester som innføres permanent i Norge faller bort. Slik innsending av hestepasset har medført at mange innførte hester ikke har blitt registrert. Mattilsynet vil vurdere hvilke krav som skal stilles ved slik registrering for å ivareta informasjonssikkerheten.
Videre vurderes det som positivt av hester med høy helestatus kan få lettelser i kravene ved forflytning internt i EØS. Dette vil gjøre det enklere for konkurransehester å reise innenfor EØS-området.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og den er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Under utarbeidelsen av rettsakten har det gjennom 2020 vært avholdt en rekke arbeidsgruppemøter i EU der Mattilsynet har deltatt. Det er ikke gitt noen norske innspill under denne prosessen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en utfyllende forordning til del IV, avsnitt 1 av dyrehelseforordningen (EU) 2016/429. Her gis det bestemmelser om sporbarhet og identifisering av holdte landdyr. Hensikten er å sikre sporbarhet av holdte landdyr med tanke på overvåkning av dyrehelse, bekjempelse av sykdom og mattrygghet.
Dyrehelseforordningen gir generelle bestemmelser om at myndighetene skal opprette et system for identifikasjon og registrering av holdte landdyr, inkludert hestedyr. Systemet skal blant annet omfatte en sentral database hvor identifikasjonsopplysninger om holdte landdyr skal registreres. Disse bestemmelsene er en videreføring. I Norge registreres disse identifikasjonsopplysningene om hestedyr i Nasjonalt hesteregister. Et nytt krav er at stedet der hesten vanligvis holdes, også skal registreres i den sentrale databasen. Dette medfører at driftsansvarlig for hestehold skal rapportere hvilke hester som holdes permanent på anlegget. Permanent defineres i denne sammenheng som en periode på mer enn 30 dager.
Dyrehelseforordningen gir også generelle bestemmelser om at hesteeier/hesteholder skal sørge for at hesten er identifisert (tildelt et unikt nummer, fått utstedt et hestepass og chipmerket) og at identifikasjonsopplysninger om hesten, i hestepass og sentral database, holdes oppdatert. Dette er en videreføring av gjeldende bestemmelser. Kravet om at hesteeier/hesteholder må «tilleggsregistrere» permanent innførte hester hos en norsk passutsteder videreføres, men bestemmelsen om at hestepasset må sendes inn ved slik registrering fjernes.
Forordning (EU) 2016/1012 viderefører bestemmelser om avl, inkludert at avstamningsinformasjon for stambokførte hester skal nedtegnes i hestepasset.
Forordning (EU) 2019/6 om legemidler til dyr viderefører at medisinering som permanent, eller i 6 måneder, ekskluderer hestedyret fra matkjeden, skal registreres i hestepasset. Forordning (EU) 2021/577 gir detaljerte bestemmelser om formatet for denne registreringen. Det er, som i gjeldende bestemmelser, behandlende veterinær som skal nedtegne denne informasjonen i hestepasset og rapportere dette til Nasjonalt hesteregister. Muligheten for hesteeier/hesteholder til å ta hesten permanent ut av matkjeden på bakgrunn av egen vilje, fjernes. Det er kun på bakgrunn av medisinering eller myndighetenes avgjørelse at hester kan ekskluderes permanent fra matkjeden.
Forordning (EU) 2019/2035 omhandler detaljerte bestemmelser om identifikasjon av holdte landdyr og er en utfyllende forordning til dyrehelseforordningen del IV, avsnitt 1. I denne forordningen videreføres blant annet definisjonen av registrerte hestedyr, utfyllende bestemmelser om identifkasjon av hestedyr, samt bestemmelser om utstedelse av duplikat- og erstatningshestepass. En ny bestemmelse er at hestepasset kan merkes med et validert merke som dokumenterer at hesten har høy helsestatus. Vilkårene for denne statusen er blant annet spesifikke biosikkerhetskrav til hesteholdet og helsekrav til hesten. Hester med slik høyere helsestatus kan benytte seg av visse unntak gitt i forordning (EU) 2020/688 om forflytning innen EØS.
Dyrehelseforordningen artikkel 108(5)(c) åpner for at myndighetene kan delegere identifisering og registrering av hestedyr, inkludert utstedelse av hestepass, til et annet organ. I tidligere regelverk (direktiv 90/427/EØF) hadde organer som førte stambok for en hesterase, rettighet til å utstede hestepass til hestene ført i sin stambok. Denne rettigheten videreføres ikke i forordning (EU) 2016/1012 som opphever dette direktivet. Flere tilbakemeldinger fra internasjonale hesteavlsforeninger og myndigheter i medlemslandene tilsier at organer som fører stambok for en hesterase, fortsatt bør utstede hestepass til hester ført i sin stambok. Denne rettsakten gir derfor organer som fører stambok for en hesterase, mulighet til å utstede hestepass og registrere identifikasjonsopplysninger i databasen. Selve utleveringen av hestepasset til hesteeier/hesteholder skal gjøres av myndighetene. Unntaket er dersom myndighetene har delegert hele passutstedelsen til organet.
Rettsakten gir bestemmelser om tilgjengeligheten av opplysningene registrert i den sentrale databasen. Driftsansvarlige for hestehold, hesteeiere/hesteholdere, behandlende veterinær, myndighetene og delegert organ skal ha ulik grad av tilgang til databasen. I tillegg oppfordres det til datautveksling mellom sentrale databaser i ulike EØS-land for å sikre sporbarhet og matkjedeinformasjon til hestedyr.
Rettsakten viderefører muligheten til å utstede et enkelt hestepass, som kun ivaretar kravene til identifikasjon og matkjedeinformasjon. Alternativt kan det utstedes et utvidet hestepass som i tillegg inneholder opplysninger for avl (avstamning) og konkurranse (vaksinering).
Kravet om at hestepasset må inneholde et konturdiagram i tillegg til hestens mikrochipnummer, videreføres fordi undersøkelser har vist at dette er nødvendig for å motvirke forfalskning. Det samme gjelder den generelle bestemmelsen om at hesten tas permanent ut av matkjeden dersom opprinnelig hestepass mistes og det må utstedes nytt duplikat- eller erstatningshestepass. Hester som identifiseres etter fristen for utstedelse av hestepass, tas også permanent ut av matkjeden. Nye bestemmelser sikrer at føll kan identifiseres midlertidig dersom de behandles med medisiner som ekskluderer fra matkjeden slik at dette kan dokumenteres.
Hestepasset skal alltid ledsage hesten, med visse unntak. Denne generelle bestemmelsen og unntakene fra denne videreføres. Det samme gjelder kravet om at hestepasset skal innleveres passutsteder i det landet der hesten holdes ved hestens død.
En overgangsordning sikrer at modellen for hestepass gitt i vedlegg til forordning (EU) 2015/262 kan benyttes ved utstedelse av hestepass fram til 27. januar 2022. Hestepass som er utstedt før ikrafttredelse av rettsakten etter tidligere bestemmelser, skal anses som gyldige etter de nye bestemmelsene.
Merknader
Bestemmelsene er i stor grad en videreføring av gjeldende regulering på området. Sporbarhet av hestedyr anses som et nødvendig tiltak for å sikre overvåkning av dyrehelsen og bekjempelse av dyresykdommer. Det er også viktig for mattryggheten siden hestedyr er definert som matproduserende dyr inntil de ekskluderes permanent fra matkjeden. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å gjennomføre bestemmelsene på dette området. Bestemmelsene er å oppfatte som varige.
Endringene som rettsakten innfører, vil berøre Mattilsynet, Nasjonalt hesteregister, de organene som utsteder hestepass, stambokførere, hesteeiere, driftsansvarlige for hestehold og veterinærer som behandler hest. Det er forventet at Mattilsynet, Nasjonalt hesteregister og driftsansvarlig for hestehold berøres i størst grad (se konsekvensutredning under).
De positive virkningene er at myndighetene til en viss grad vil få større kontroll med utstedelsen av hestepass. Et register som forteller hvor hestene holdes permanent, vil forbedre sporbarheten av hestedyr betydelig. Utfordringene ligger i å holde hesteregisteret oppdatert, spesielt når det gjelder akkurat denne opplysningen.
Forutsetningen for en vellykket gjennomføring av endringene er at Mattilsynet tildeler alle hestehold en produksjonsplass-id samt en utvidelse av Nasjonalt hesteregister slik at de nye opplysningene kan registreres. Videre vil det være avgjørende med god kommunikasjon om endringene til driftsansvarlige for hestehold, slik at de bevisstgjøres om de nye rapporteringskravene.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil gjennomføres i ny forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om landdyranlegg og rugerier og sporbarhet av landdyr og rugeegg (landdyrsporbarhetsforskriften). Gjeldende forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien oppheves og erstattes av de nye bestemmelsene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får økonomiske konsekvenser ved at nasjonalt hesteregister må utvides og tilpasses nye krav i bestemmelsene. Nasjonalt hesteregister eies av Mattilsynet, men driftes av Stiftelsen Nasjonalt Hestesenter (NHS). Etter tilbud fra NHS har Mattilsynet beregnet at en utvidelse og tilpasning av nasjonalt hesteregister for å innfri bestemmelsene i denne rettsakten vil komme på ca. kr. 276 000. Kostnadene inkluderer:
• Krav om registrering av nye id-opplysninger.
• Krav om skrive- og/eller lesetilgang i registeret.
• Tilrettelegging for at driftsansvarlig for hestehold gjennom en elektronisk tjeneste kan registrere og avregistrere hvilke hester som holdes på anlegget.
• Kobling til Mattilsynets register over hestehold.
I tillegg vil krav i bakenforliggende regelverk (dyrehelseforordningen og forordning (EU) 2019/2035) medføre kostnader til utvidelse og tilpasning av Nasjonalt hesteregister. Disse kostnadene beløper seg til ca. kr. 170 000 og er angitt i EØS-notat for nevnte forordninger. Det er ikke angitt at utvidelsene og justeringene av Nasjonalt hesteregister vil få økte driftskostnader av betydning.
Rettsakten vil ikke få direkte økonomiske konsekvenser for Mattilsynet, men som beskrevet i tidligere EØS-notater til dyrehelseforordningen og forordning (EU) 2019/2035, er en forutsetning for å innfri krav i det nye regelverket at det etableres en produksjonsplass-id for alle dyrehold, deriblant hestehold. Dette er en del av prosjektet ny identifikator i landbruket som vil gi Mattilsynet en utviklingskostnad i størrelsesorden 6 mill. kroner. Det er ikke mulig å angi eget budsjett for det som gjelder registrering av hestehold. I tillegg til utviklingskostnaden vil det komme en årlig kostnad for forvaltning og drift av produksjonsplassregisteret. Denne kostnaden er ikke estimert.
Rettsakten vil få konsekvenser for driftsansvarlige for hestehold. Driftsansvarlige for alle hestehold, uansett størrelse, må registreres hos Mattilsynet og få tildelt en produksjonsplass-id. Deretter må de rapportere denne til Nasjonalt hesteregister sammen med UELN for hestene som holdes permanent i hesteholdet. Når hester permanent flyttes ut av eller inn i hesteholdet, skal dette rapporteres til Nasjonalt hesteregister innen 7 dager. Det vurderes at disse administrative og økonomiske konsekvensene for driftsansvarlige for hestehold vil ha mindre betydning, men det vil være noe arbeid i starten.
Innføring av bestemmelser om høy helsestatus for hestedyr kan føre til lettelser i reisevilkårene for konkurransehester, forutsatt at hestene og anlegget der de holdes, oppfyller vilkårene for å oppnå denne statusen. Mattilsynet kan få mindre administrative byrder ved at tilsynet skal vurdere om kravene for høy helsestatus innfris ved utstedelse av helsesertifikater.
Det er vurdert at det ikke er nødvendig å be om Stortingets samtykke når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Rettsakten forbedrer sporbarheten av hestedyr. Dette vil gjøre det lettere å bekjempe eventuelle framtidige sykdomsutbrudd og bidra til å ivareta den gode norske dyrehelsa og mattryggheten.
Erfaringer har vist at det er utfordrende å holde sentrale registre oppdatert, spesielt dersom dette avhenger av innrapportering av opplysninger fra mange kilder. Tidligere har oppdatering av Nasjonalt hesteregister vært avhengig av opplysninger fra passutstedende organer, veterinærer og hesteeier/hesteholder. Endringene medfører at driftsansvarlig for hestehold også skal rapportere opplysninger til Nasjonalt hesteregiseter. Det er usikkert hvordan dette vil påvirke oppdateringen av registeret.
Det vurderes som utfordrende å få registrert alle hestehold i Norge hos Mattilsynet. Videre vil det være utfordrende å holde dette registeret oppdatert når det gjelder nye hestehold som etableres eller gamle som avvikles.
Det vurderes som positivt at kravet om at hestepasset skal sendes inn ved "tileggsregistrering" av hester som innføres permanent i Norge faller bort. Slik innsending av hestepasset har medført at mange innførte hester ikke har blitt registrert. Mattilsynet vil vurdere hvilke krav som skal stilles ved slik registrering for å ivareta informasjonssikkerheten.
Videre vurderes det som positivt av hester med høy helestatus kan få lettelser i kravene ved forflytning internt i EØS. Dette vil gjøre det enklere for konkurransehester å reise innenfor EØS-området.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og den er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Under utarbeidelsen av rettsakten har det gjennom 2020 vært avholdt en rekke arbeidsgruppemøter i EU der Mattilsynet har deltatt. Det er ikke gitt noen norske innspill under denne prosessen.