Den europeiske verdipapirtilsynsmyndighets tilsynsgebyr for transaksjonsregistre i 2021
Norsk forskrift kunngjort 1.8.2024
Tidligere
- EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
- EØS-komitebeslutningen trer i kraft 1.8.2024 som følge av oppfyllelse av forfatningsrettslige krav av EØS-komitebeslutning om tilknyttet rettsakt
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.11.2021)
Sammendrag av innhold
Forordningen er utfyllende regelverk til EMIR og SFTR (Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012 av 4. juli 2012 om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre) og (EU) nr. 2015/2365 av 25. november 2015 om verdipapirfinansieringstransaksjoner.
Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) skal kreve inn tilsynsgebyr fra transaksjonsregistre i følge artikkel 72 i EMIR og artikkel 11 i SFTR. Det følger av EMIR artikkel 72 (3) og SFTR artikkel 11(2) at Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter for videre å fastsette blant annet nivået på gebyret.
Forordningen endrer kommisjonsforordning (EU) nr. 1003/2013 og (EU) nr. 2019/360 med hensyn til det årlige tilsynsgebyret for 2021 som kan ilegges av ESMA..
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil bli gjennomført i verdipapirforskriften ved inkorporasjon.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Kommisjonforordningen anses EØS-relevant og akseptabel.
Forordningen er basert på artikkel 72 i EMIR og SFTR artikkel 11(2), som sier at ESMA skal kreve inn tilsynsgebyr fra transaksjonsregistre. Art. 72 i EMIR er tilpasset for EFTA-statenes vedkommende, og det følger av JCD nr. 206/2016 at det er EFTAs overvåkningsorgan som skal kreve inn gebyret for transaksjonsregistre i EØS/EFTA-statene. Tilpasningen innebærer også at beregningen av gebyret som EFTAs overvåkningsorgans skal kreve inn skal følge av delegert rettsakt vedtatt i tråd med art. 72 (3). Det vil derfor ikke være behov for tilpasning av denne rettsakten for så vidt gjelder endringen av kommisjonsforordning (EU) nr. 1003/2013.
Når det gjelder endringen av kommsisjonsforordning (EU) nr. 2019/360 bemerkes det at denne og hovedrettsakten (EU) nr. 2015/2365 pt ikke er inntatt i EØS-avtalen.
Status
Rettsakten trådte i kraft i EU 26. mai 2021. Den er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.