Øvre grenseverdier for rester av plantevernmidler i matvarer: endringsbestemmelser om ametoltradin, biksafen, fenazakvin, spinetoram, teflutrin og thienkarbazonmetyl
Kommisjonsforordning (EU) 2021/1110 av 6. juli 2021 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til øvre grenseverdier for ametoltradin, biksafen, fenazakvin, spinetoram, teflutrin og thienkarbazonmetyl i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2021/1110 of 6 July 2021 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for ametoctradin, bixafen, fenazaquin, spinetoram, tefluthrin and thiencarbazone-methyl in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 20.12.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.3.2022)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2021/1110 endrer øvre grenseverdier (MRL) for ametoktradin, biksafen, fenazakvin, spinetoram, teflutrin og thienkarbazone-metyl. Alle disse stoffene er godkjent som aktive stoffer i Norge og EU, men ingen av stoffene er godkjent brukt i Norge. For ametoktradin, biksafen, fenazakvin og spinetoram er det fastsatt MRLer i Codex Alimentarius. Foordningen gjelder endring av MRLer for stoffer som er godkjent i EU i forbindelse med revurdering av MRLer etter artikkel 12 i forordning (EF) nr. 396/2005 (plantevernmiddelrestforordningen). Endringene i grenseverdier er notifisert til WTO/SPS og internasjonale MRLer for stoffene i Codex Alimentarius er vurdert tatt inn i EU-regelverket dersom de ikke medfører noen helserisiko for europeiske forbrukere.
For ametoktradin fastsettes det høyere MRLer for vårløk, auberginer, blomstrende kålvekster, rosenkål, kålrabi, kål, urter, salat, te, kaffe, urteekstrakter, kakao og johannesbrødtre. For vårløk, kål og blomstrende kålvekster innebærer økt MRL at EU MRL fastsettes på samme nivå som Codex Alimentarius MRL for disse produktene. Det fastsettes på bakgrunn av EFSAs anbefaling lavere EU MRLer for paprika/chilipepper og humle (tørket).
For biksafen fastsettes det høyere MRLer for rot og knollvekster (unntatt sukkerbeter), urter og spiselige blomster, linfrø, rapsfrø, sukkerbete, urteekstrakter og røtter (ginseng, valerian). Noen av MRLene fastsettes høyere på bakgrunn av studier av vekstskifte som viser opptak av rester fra jord. Det fastsettes noen høyere MRLer for visse animalske produkter. Endringene innebærer lavere MRLer for sennepsfrø og bygg, EU MRL for bygg fastsettes på samme nivå som Codex Alimentarius MRL for bygg.
For fenazakvin innebærer endringene høyere MRL for kjernefrukt, men lavere MRL for en rekke andre produkter som sitrusfrukt, steinfrukt, små frukter og bær (inkludert jordbær), te, tomater, agurk, melon, paprika, auberginer og squash. Det finnes Codex Alimentarius MRLer (2018) for kirsebær og humle (tørket), men disse MRLene har ikke blitt tatt inn i EU-regelverket fordi EU og Norge har reservert seg mot å ta inn disse grenseverdiene i sin lovgivning.
For spinetoram (XDE-175) er restdefinisjonen sum av spinetoram-J og spinetoram-L. Det fastsettes, etter revurdering av eksisterende MRLer, lavere MRLer for mange produkter. MRLer for animalske produkter fastsettes ved LOQ. Det fastsettes en høyere MRL for oliven til oljeprodusjon.
For teflutrin endres restdefinisjonen for stoffet til «teflutrin inkludert andre blandinger av «constituent» isomere (sum av isomerere) (F)». Det er mange MRLer for stoffet som er satt på bakgrunn av bruk som fastsettes lavere ved den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ). For enkelte produkter som sjalottløk, enkelte salattyper og sukkerbeterøtter fastsettes det høyere MRLer. LOQ for teflutrin i animalske produkter 0,01 mg/kg (eller høyere) utgjør ingen risiko for forbrukerne. Det er en tilgjengelig fôringsstudie (metabolismestudie), men den er ikke vurdert enda.
Thienkarbazon-metyl oppføres i vedlegg II. Selv om stoffet er godkjent som aktivt stoff i EU, er alle MRLer for stoffet satt ved LOQ. Før stoffet ble oppført, har standardgrenseverdien på 0,01 mg/kg fått anvendelse for stoffet. Oppføringen innebærer derfor minimale endringer.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Section Plant Protection Products - Residues (SCPAFF-PR).
Nye MRLer for stoffene vil gjelde i EU fra 6 måneder etter at forordningen kunngjøres i EUs Official Journal (artikkel 3 i forordningen).
MRLene gjelder i EU fra 27. januar 2022 (6 måneder etter kunngjøringen i Official Journal).
Artikkel 2 i forordningen fastsetter overgangsordninger for produkter som innebærer at tidligere MRLer for stoffene fortsatt vil gjelde for produktpartier som det kan dokumenteres at enten er produsert i EU/EØS eller importert til EU/EØS før 27. januar 2022.
I Norge vil nye MRLer tidligst gjelde fra samme tidspunkt som MRLene vil gjelde fra i EU (27. januar 2022) eller når forordningen tas inn i norsk regelverk (hvis etter 27. januar 2022).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der relevante departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffene har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbrukerne. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides Database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
https://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/eu-pesticides-database/public/?event=homepage&language=EN
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er etter dagens kunnskap vurdert ikke å medføre helsefare for forbrukere. EFSA-vurderingene støtter de nye MRLene som er fastsatt i denne forordningen.
Andre opplysninger
Nye MRLer vil gjelde i EU fra 27. januar 2022.
Det vil gjelde overgangsordninger for partier som det kan dokumenteres at er produsert i EU/EØS eller importert til EU/EØS før 27. januar 2022.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2021/1110 endrer øvre grenseverdier (MRL) for ametoktradin, biksafen, fenazakvin, spinetoram, teflutrin og thienkarbazone-metyl. Alle disse stoffene er godkjent som aktive stoffer i Norge og EU, men ingen av stoffene er godkjent brukt i Norge. For ametoktradin, biksafen, fenazakvin og spinetoram er det fastsatt MRLer i Codex Alimentarius. Foordningen gjelder endring av MRLer for stoffer som er godkjent i EU i forbindelse med revurdering av MRLer etter artikkel 12 i forordning (EF) nr. 396/2005 (plantevernmiddelrestforordningen). Endringene i grenseverdier er notifisert til WTO/SPS og internasjonale MRLer for stoffene i Codex Alimentarius er vurdert tatt inn i EU-regelverket dersom de ikke medfører noen helserisiko for europeiske forbrukere.
For ametoktradin fastsettes det høyere MRLer for vårløk, auberginer, blomstrende kålvekster, rosenkål, kålrabi, kål, urter, salat, te, kaffe, urteekstrakter, kakao og johannesbrødtre. For vårløk, kål og blomstrende kålvekster innebærer økt MRL at EU MRL fastsettes på samme nivå som Codex Alimentarius MRL for disse produktene. Det fastsettes på bakgrunn av EFSAs anbefaling lavere EU MRLer for paprika/chilipepper og humle (tørket).
For biksafen fastsettes det høyere MRLer for rot og knollvekster (unntatt sukkerbeter), urter og spiselige blomster, linfrø, rapsfrø, sukkerbete, urteekstrakter og røtter (ginseng, valerian). Noen av MRLene fastsettes høyere på bakgrunn av studier av vekstskifte som viser opptak av rester fra jord. Det fastsettes noen høyere MRLer for visse animalske produkter. Endringene innebærer lavere MRLer for sennepsfrø og bygg, EU MRL for bygg fastsettes på samme nivå som Codex Alimentarius MRL for bygg.
For fenazakvin innebærer endringene høyere MRL for kjernefrukt, men lavere MRL for en rekke andre produkter som sitrusfrukt, steinfrukt, små frukter og bær (inkludert jordbær), te, tomater, agurk, melon, paprika, auberginer og squash. Det finnes Codex Alimentarius MRLer (2018) for kirsebær og humle (tørket), men disse MRLene har ikke blitt tatt inn i EU-regelverket fordi EU og Norge har reservert seg mot å ta inn disse grenseverdiene i sin lovgivning.
For spinetoram (XDE-175) er restdefinisjonen sum av spinetoram-J og spinetoram-L. Det fastsettes, etter revurdering av eksisterende MRLer, lavere MRLer for mange produkter. MRLer for animalske produkter fastsettes ved LOQ. Det fastsettes en høyere MRL for oliven til oljeprodusjon.
For teflutrin endres restdefinisjonen for stoffet til «teflutrin inkludert andre blandinger av «constituent» isomere (sum av isomerere) (F)». Det er mange MRLer for stoffet som er satt på bakgrunn av bruk som fastsettes lavere ved den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ). For enkelte produkter som sjalottløk, enkelte salattyper og sukkerbeterøtter fastsettes det høyere MRLer. LOQ for teflutrin i animalske produkter 0,01 mg/kg (eller høyere) utgjør ingen risiko for forbrukerne. Det er en tilgjengelig fôringsstudie (metabolismestudie), men den er ikke vurdert enda.
Thienkarbazon-metyl oppføres i vedlegg II. Selv om stoffet er godkjent som aktivt stoff i EU, er alle MRLer for stoffet satt ved LOQ. Før stoffet ble oppført, har standardgrenseverdien på 0,01 mg/kg fått anvendelse for stoffet. Oppføringen innebærer derfor minimale endringer.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Section Plant Protection Products - Residues (SCPAFF-PR).
Nye MRLer for stoffene vil gjelde i EU fra 6 måneder etter at forordningen kunngjøres i EUs Official Journal (artikkel 3 i forordningen).
MRLene gjelder i EU fra 27. januar 2022 (6 måneder etter kunngjøringen i Official Journal).
Artikkel 2 i forordningen fastsetter overgangsordninger for produkter som innebærer at tidligere MRLer for stoffene fortsatt vil gjelde for produktpartier som det kan dokumenteres at enten er produsert i EU/EØS eller importert til EU/EØS før 27. januar 2022.
I Norge vil nye MRLer tidligst gjelde fra samme tidspunkt som MRLene vil gjelde fra i EU (27. januar 2022) eller når forordningen tas inn i norsk regelverk (hvis etter 27. januar 2022).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der relevante departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffene har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbrukerne. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides Database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
https://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/eu-pesticides-database/public/?event=homepage&language=EN
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er etter dagens kunnskap vurdert ikke å medføre helsefare for forbrukere. EFSA-vurderingene støtter de nye MRLene som er fastsatt i denne forordningen.
Andre opplysninger
Nye MRLer vil gjelde i EU fra 27. januar 2022.
Det vil gjelde overgangsordninger for partier som det kan dokumenteres at er produsert i EU/EØS eller importert til EU/EØS før 27. januar 2022.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.