(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.4.2026) 

Bakgrunn

Den 14. juli 2021 la EU-kommisjonen frem forslag til nytt energieffektivitetsdirektiv (EED) som del av "Fit for 55"-pakken og European Green Deal. Formålet med pakken var å bidra til å nå EUs mål om 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030, i tråd med EUs klimalov.

Under forhandlingene i Rådet og Europaparlamentet ble ambisjonsnivået i direktivet ytterligere skjerpet, blant annet som følge av Russlands invasjon i Ukraina og initiativet REpowerEU. I juli 2023 ble Rådet og Europaparlamentet enige om et nytt direktiv etter trilogforhandlinger mellom EU-institusjonene. 

EED av 2023 (direktivet) er en såkalt "recast" av EED av 2012 og 2018 ( EED 2012/2018), og erstatter og opphever disse. En kan lese mer om 2012- og 2018-direktivet i EØS-notatbasen:

2012: Energieffektivitetsdirektivet - regjeringen.no

2018: Endringer til energieffektivitetsdirektivet  - regjeringen.no

Direktivet ble endelig vedtatt den 13. september 2023, og publisert i EU-tidende (Official Journal) den 20. september 2023. Direktivet trådte i kraft i EU-landene  4. oktober 2023. 

Sammendrag av innhold i direktivet

Direktivet øker EUs bindende energieffektiviseringsmål og stiller skjerpede krav til medlemsstatene sammenlignet med tidligere direktiver. Prinsippet om "energieffektivisering først", offentlig sektors ledende rolle, skjerpede krav til utnyttelse av overskuddsvarme og energikartlegging hos aktører med høyt energiforbruk, styrkede forbrukerrettigheter og at medlemsstatene skal ta hensyn til sårbare grupper er utdypet i større grad i dette direktivet enn i EED 2012/2018. 

Bindene unionsmål og nasjonale energieffektiviseringsbidrag 

Direktivet fastsetter et bindende unionsmål på 11,7 prosent reduksjon i sluttbruk av energi i EU i 2030 sammenlignet med EU-kommisjonens referansescenario fra 2020. EUs energibruk i 2030 skal ikke overstige 763 Mtoe i sluttbruk og 992,5 Mtoe i primærenergibruk.

Direktivet krever at medlemsstatene fastsetter nasjonale indikative energieffektiviseringsbidrag for sluttbruk av energi basert på nasjonale forhold. EU-kommisjonen skal vurdere om medlemsstatenes samlede bidrag er tilstrekkelig for å oppnå det bindende unionsmålet for sluttbruk av energi.

Styrking av energieffektivisering først-prinsippet

Direktivet samler og styrker prinsippet om «energieffektivisering først» i en ny og selvstendig artikkel 3. Prinsippet innebærer at energieffektivisering skal vurderes systematisk i planlegging, politikk- og investeringsbeslutninger innen energisystemet og sektorer som påvirker energibruk, herunder bygg, transport og industri. Direktivet krever at medlemsstatene skal utpeke en eller flere enheter for å overvåke anvendelsen av prinsippet og rapportere til EU-kommisjonen om hvordan prinsippet etterleves.

Offentlig sektors rolle og forpliktelser

Direktivet stiller skjerpede krav til offentlig sektor blant annet ved å innføre en ny forpliktelse om å redusere energibruken i offentlig sektor. Direktivet krever at sluttbruken av energi i offentlige organer samlet sett reduseres med minst 1,9 prosent årlig sammenlignet med 2021-nivå.

Direktivet utvider omfanget av plikten til å rehabilitere eget bygningsareal fra å gjelde sentralforvaltningen til å gjelde bygg eid av alle offentlige organer. Rehabiliteringskravet forblir minst 3 prosent, men medlemslandene kan velge hvilke bygg som skal omfattes av kravet med hensyn til kostnadseffektivitet og teknisk gjennomførbarhet. Grensen for areal som skal telles med er nedjustert fra bygg med størrelse på 500 m2, til bygg på 250 m2, og som per 1. januar 2024 ikke er nesten nullenergibygg. Rehabiliteringen skal sørge for at bygningene oppfyller kravene til nesten nullenergibygg eller nullutslippsbygg.

Direktivet styrker bestemmelsene om energieffektivitet i anskaffelser ved at plikten til å ta hensyn til energieffektivitet utvides til å gjelde alle offentlige administrasjonsnivå. Forbeholdet om at dette må sees i lys av kostnadseffektivitet og økonomisk gjennomførbarhet er fjernet, men forbeholdet om teknisk gjennomførbarhet videreføres. Prinsippet om «energieffektivitet først» skal anvendes ved alle offentlige innkjøp over EØS-terskelverdiene for anskaffelser.

Direktivet viderefører og utvider forpliktelsene om at medlemsstatene skal lage en omfattende utredning av varme- og kjølesektoren. Kommuner over en viss størrelse skal lage egen plan for lokal varme og kjøling.

Energispareplikt

Direktivet skjerper den årlige energibesparelsesforpliktelsen. Forpliktelsen øker gradvis fra 0,8 prosent i begynnelsen av perioden og opp til 1,9 prosent mot slutten av perioden (2021-2030). Medlemslandene skal fortsette å oppnå nye årlige besparelser på 1,9 prosent for hver tiårsperiode etter 2030. Dersom effektiviseringsmålet ikke nås for en forpliktelsesperiode, skal utestående besparelser legges til kravet for neste periode.  

Energieffektivisering for de med stort forbruk og utnyttelse av overskuddsvarme

Direktivet stiller krav om at alle foretak med gjennomsnittlig årlig energiforbruk over 85 TJ skal innføre et energiledelsessystem, og at foretak med gjennomsnittlig årlig energiforbruk over 10 TJ skal gjennomføre en energikartlegging hvert fjerde år. Direktivet endrer kriteriet for hvem som omfattes av kravet om energikartlegging fra tidligere direktiv. Kriteriet i direktivet baserer seg nå på virksomhetens energibruk, og ikke virksomhetens størrelse som var kravet i EED 2012/2018. Direktivet stiller krav om at de omfattede foretakene skal utarbeide en gjennomføringsplan på grunnlag av anbefalingene fra kartleggingen, samt at gjennomføringsplanen forelegges virksomhetens ledelse og gjøres offentlig tilgjengelig. 

Direktivet innfører nye krav til datasentre, blant annet om årlig rapportering og offentliggjøring av informasjon, herunder informasjon om eierskap, lokasjon, areal, installert effekt, inngående og utgående datatrafikk, strømforbruk mv.

Direktivet fastsetter kriterier for et effektivt fjernvarme- og fjernekjølesystem, og stiller krav til at operatører som ikke oppfyller disse kriteriene over en effektgrense må utarbeide en plan for å sikre mer effektivt primærenergiforbruk, redusere distribusjonstap og øke andelen fornybar energi.

Direktivet endrer og senker terskelverdiene, sammenlignet med EED 2012/2018, for hvilke anlegg som er omfattet av kravet til å gjennomføre en kost-nytteanalyse av utnyttelse av overskuddsvarme.

Mer informasjon til forbrukere og styrking av forbrukerrettigheter

Direktivet viderefører, og i noe grad styrker krav til måling, fakturering og forbrukerrettigheter knyttet til leveranse av naturgass, varme, kjøling og varmt tappevann. Direktivet har også bestemmelser som omtaler tilrettelegging og styrking av informasjonstilgangen for sluttbrukere og har egne bestemmelser for å hensynta sårbare grupper.

Rettslige konsekvenser

Direktiv om energieffektivitet av 2012 og 2018 ble innlemmet i EØS-avtalen juli 2025.

Nærmere omtale av 2012- og 2018-direktivet kan finnes i EØS-notatbasen:

2012: Energieffektivitetsdirektivet - regjeringen.no

2018: Endringer til energieffektivitetsdirektivet  - regjeringen.no

 EED av 2023 (direktivet) er merket som EØS-relevant fra EU-kommisjonens side.

Energidepartementet vil på vanlig måte foreta en vurdering av hvorvidt forslaget til revidert energieffektivitetsdirektiv er EØS-relevant. Forutsatt at rettsakten vurderes som EØS-relevant vil det vurderes behov for tilpasninger. Behovet for å fastsette norsk regelverk som utfyller rettsakten må vurderes.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomisk og administrative konsekvensene vil vurderes i det videre arbeidet.

Status

Direktiv om energieffektivitet (EU) 2023/1791 ble vedtatt i 2023 og er i EØS-prosess. Regelverket har vært på norsk høring, både i forslagsstadiet og etter vedtak i EU. Vurdering av konsekvenser og behov for EØS-tilpasninger pågår i EFTA/EØS-landene.

De foregående direktivene fra 2012 og 2018 ble innlemmet i EØS-avtalen juli 2025.