BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.6.2024)

Sammendrag av innhold

EUs klimapakke "Klar for 55" (Fit for 55) skal sikre at EU når målet om å redusere utslippene av klimagasser med 55 pst. fra 1990 til 2030. Den legger også grunnlaget for klimanøytralitet innen 2050. Som del av klimapakken er det gjennom forordning (EU) 2023/955 vedtatt å etablere et sosialt klimafond (Social Climate Fund (SCF)). Fondet har til hensikt å bidra til utjevning av eventuelle negative fordelingsmessige effekter som følge av opprettelsen av det nye kvotehandelssystemet for bygninger, veitrafikk og deler av industrien (ETS2), for sårbare husholdninger, småskalaforetak og transportbrukere ved finansiering av tiltak, virkemidler og investeringer for redusert energibehov, økt bruk av kollektivtransport og økt andel av null- og lavutslippskjøretøy.

Fondets størrelse for perioden fra 1. januar 2026 til 31. desember 2032 er planlagt til 65 mrd. euro som i all hovedsak skal finansieres av kvotesalg generert i kvotehandelssystemet ETS2. Dersom oppstart av ETS2 utsettes til 2028 reduseres fondets størrelse til 54,6 mrd. euro. Finansiering av fondet er regulert i direktiv (EU) 2023/959 om endringer i klimakvotedirektivet. Den norske andelen av kvoter som overføres til fondet er om lag 485 mill. 2020-euro over perioden 2025-2032. Det vil si at Norges inntekter fra auksjoneringen reduseres med rundt 5,5 mrd. kroner over perioden.

Sentralt i forordningen er et krav til medlemsstatene om å utarbeide og sende inn detaljerte "sosiale klimaplaner" for perioden 2026-2032 til EU-kommisjonen som grunnlag for tilgang til ordningen. De sosiale klimaplanene skal utarbeides og sendes inn sammen med de integrerte nasjonale klima- og energiplanene (eksisterende krav), regulert i (EU) 2018/1999. De sosiale klimaplanene skal følge malen i forordningens vedlegg V og skal inneholde ett sett med eksisterende eller nye virkemidler, tiltak og investeringer som sikrer at sårbare husholdninger, småskalaforetak og transportbrukere har tilstrekkelig tilgang og økonomi til å anvende fornybar energi til oppvarming og nedkjøling, samt opprettholde aktørenes mobilitetsbehov. De skal også inneholde mål og milepeler, samt estimert kostnad av virkemidlene, tiltakene og investeringene i planene. Minimum 25 pst. av den estimerte kostnaden av egen ssial klimaplan skal finansieres av medlemsstaten. De sosiale klimaplanene skal være i tråd med omstillingen til et lavutslippssamfunn, og tiltakene må være forent med “do no significant harm”-prinsippet, jf. artikkel 17 (EU) 2020/852. EU-kommisjonen skal utarbeide nærmere tekniske retningslinjer for disse planene. De sosiale klimaplanene skal være innsendt senest juni 2025 (skal godkjennes i EU-kommisjonen).

I forordningens vedlegg I og II følger formelen for maksimal utbetaling til hvert medlemsland fra fondet. Formelen avhenger av flere variabler, blant annet antall lavinntektshusholdninger i grisgrendte strøk, befolkningsstørrelse, kjøpekraftsjustert BNI per innbygger og andel auksjonsinntekter fra ETS2. Formelen er satt opp slik at medlemsland med større behov får tilgang til en større del av fondet enn land med mindre behov. Til eksempel er foreløpig beregning av dansk maksimal utbetaling ca. 4 mrd. kroner, mens Bulgarias maksimale utbetaling er 29 mrd. kroner over perioden 2026-2032, gitt at total størrelse på fondet følger av art. 10(1), første og andre ledd. 

Selve reguleringen vil tre i kraft i juni 2024 og de første utbetalingene er planlagt fra 2026.

Rettsaktens innhold

Kapittel 1: Generelle bestemmelser

Forordningen etablerer et sosialt klimafond for perioden 2026 til 2032 som skal støtte medlemsland i finansering av tiltak, virkemidler og investeringer som inngår i de sosiale klimaplanene. Fondets formål er å bidra til utjevning av negative fordelingsmessige effekter av opprettelsen av kvotehandelssystemet for bygninger, veitrafikk og ytterligere sektorer (ETS2) for sårbare husholdninger, småskalaforetak og transportbrukere. Fondet skal dermed bidra til en sosial rettferdig omstilling. Kapittelet definerer også sentrale begreper i forordningen, blant annet hva som defineres som sårbar husholdning, småskalaforetak og transportbruker.

Kapittel 2: Sosiale klimaplaner

Hvert medlemsland skal få godkjent en sosial klimaplan av EU-kommisjonen. Den skal inneholde eksisterende eller nye nasjonale tiltak, virkemidler og investeringer for redusert energibehov, ved for eksempel energieffektivisering i bygg, og økt bruk av kollektivtransport og null- og lavutslippskjøretøy, som skal bidra til å minimere effekten av ETS2 for sårbare husholdninger, småskalaforetak og transportbrukere.

Forordningens artikkel 6 inneholder elementene som skal inngå i den sosiale klimaplanen. Dersom medlemslandet har et nasjonalt kvotehandelssystem for bygninger og veitrafikk eller karbonavgift, kan de nasjonale tiltakene som allerede er implementert for å redusere de sosiale konsekvensene av dette inkluderes i planen forutsatt at de samsvarer med forordningen.

Den sosiale klimaplanen skal være i tråd med nasjonale energi- og klimaplaner (art. 14(2) av Regulering (EU) 2018/1999) og det er et krav om at den skal være på offentlig høring før den sendes til EU-kommisjonen.

Kapittel 3: Støtte fra fondet

Fondets midler er øremerket til å finansiere innholdet i medlemslandets sosiale klimaplan. Tiltak, virkemidler og investeringene i den sosiale klimaplanen må være forenlig med “do no significant harm”-prinipppet, jf. artikkel 17 av (EU) 2020/852, og bidra til å redusere bruken av fossile brensler, samt implementeringen av “the European Pillar of Social Rights” der det er relevant.

I artikkel 8 er det listet opp kvalifiserte tiltak, virkemidler og investeringer som kan inkluderes i den sosiale klimaplanen; erstatte fossil energi med fornybar energi til oppvarming og nedkjøling, energieffektivisering i bygg, økt bruk av kollektivtrafikk og null- og lavutslippskjørtetøy, og informasjonsdeling og kompetanseheving for redusert bruk av energi er eksempler. Midlene kan også anvendes til direkte utbetalinger, men slike tiltak skal ikke overstige 37,5 pst. av den totale kostnaden av den sosiale klimaplanen. I tillegg kan 2,5 pst. av kostnaden inneholde tekniske og administrative kostnader til forvaltningen av fondet.

Hvert medlemsland kan maksimalt motta midler tilsvarende utregningen i forordningens vedlegg I og II. Utregningen avhenger av en rekke variabler, blant annet antall lavinntektshusholdninger i grisgrendte strøk, kjøpekraftsjustert BNI per innbygger og andel auksjonsinntekter fra ETS2. I tillegg til midler fra fondet må hvert medlemsland finansiere 25 pst. av kostnadene i den sosiale klimaplanen over eget budsjett.

EU-kommisjonen må vedta den sosiale klimaplanen før utbetaling til medlemslandet kan foretas. På grunnlag av vurderingene av den sosiale klimaplanen i henhold til artikkel 16, skal EU-kommisjonen vedta planen med en gjennomføringsrettsakt senest fem måneder fra innlevert plan. Deretter skal EU-kommisjonen og medlemslandet inngå en juridisk forpliktelse for perioden 2026-2032. Forpliktelsen skal inngås tidligst et år før auksjoneringen av kvoter under kapittel IVa av direktiv 2003/87/EC eller to år før auksjoneringsstart dersom oppstarten av ETS2 utsettes. 

Medlemslandet må forespørre midler fra fondet en til to ganger i året, før 31. juli og 31. desember. Ved hver forespørsel skal EU-kommisjonen vurdere om milepeler og mål fra den sosiale klimaplanen er i rute og/eller har blitt oppnådd. Dersom det ikke er tilfelle, kan EU-kommisjonen suspendere fremtidig utbetaling. Dersom milepeler og mål ikke lenger er oppnåelig eller ved vesentlige endringer i den sosiale klimaplanen, må planen oppdateres og leveres på nytt. Mindre endringer i en allerede godkjent sosial klimaplan skal EU-kommisjonen kun gjøres oppmerksom på.

Fondet finansieres av auksjonering av klimakvoter opp til et tak på 65 mrd. euro. Klimakvotene tas hovedsakelig fra ETS2, men i oppstartsfasen vil deler av kvotene tas fra det ordinære kvotesystemet (ETS). Dersom oppstart av ETS2 utsettes til 2028 reduseres fondets størrelse til 54,6 mrd. euro. Finansiering av fondet er regulert i direktiv (EU) 2023/959 om endringer i klimakvotedirektivet.

Kapittel 4: Komplementering, overvåking og evaluering

Kapittelet fastsetter koordinering, datadeling og rapportering mellom EU-kommisjonen og medlemslandet. Hvert andre år skal medlemslandene rapportere på implementeringen av tiltak, virkemidler og investeringer i den sosiale klimaplanen. Denne skal gjøres samtidig med rapportering på de nasjonale klima- og energiplanene. Indikatorer fra vedlegg IV skal anvendes i rapporteringen. Kommisjonen skal også bruke disse indikatorene når de skal rapportere på fondet. Fondet skal evalueres to år etter implementeringen av de sosiale klimaplanene. Kapittelets art. 22 fastsetter at det sosiale klimafondet skal komplementere med andre EU-programmer, tiltak og virkemidler referert til i art. 6, og Moderniseringsfondet i art. 10d av Direktiv 2003/87/EC.

Kapittel 5: Avsluttende bestemmelser

Forordningen trer i kraft 20 dager etter kunngjøring i Official Journal of the European Union. Forordningen skal gjelde for alle medlemsland i sin helhet og skal gjelde fra 30. juni 2024.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil ha konsekvenser for statsbudsjettet. Stortinget vil derfor måtte samtykke til en eventuell innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen. Det vurderes om det er behov for forskrift- eller lovhjemmel/vedtak. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Myndighetene vil måtte utarbeide en sosial klimaplan i henhold til art. 4, 5, 6, 7, 8 og vedlegg V, for å sikre at innholdet godkjennes av EU-kommisjonen (ESA i norsk tilfelle). Planen skal også være i tråd med art. 14(2) i (EU) 2018/1999 om nasjonale energi- og klimaplaner. Det ventes at utarbeidelsen av planen vil kunne medføre administrative konsekvenser for forvaltningen.

Fondets midler øremerkes til å finansiere deler av den estimerte kostnaden av tiltakene i den sosiale klimaplanen. Minimum 25 pst. av kostnadene skal finansieres av medlemslandet i henhold til art. 15. Dette vil medføre økonomiske konsekvenser for staten. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles i spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Justert EØS-notat ble forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre 30.04.24, og ble presentert muntlig 06.05.24.

Vurdering

Rettsakten gjelder i all hovedsak etableringen av et felleseuropeisk fond, statenes bidrag til dette fondet og bruken av penger i fondet. Budsjettspørsmål faller utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Det tilsier at rettsakten regnes for å være ikke EØS-relevant. Rettsakten er heller ikke merket som EØS-relevant fra Kommisjonen. Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-statene.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14

Status

Forordningen ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet 10. mai 2023, og publisert i EU-Tidende 16. mai 2023. Forordningen trer i kraft 30. juni 2024.