BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.9.2024)

Sammendrag av innhold

20. juli 2021 presenterte EU-kommisjonen en pakke bestående av fire regelverksforslag med det formål å styrke EUs regler og innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering (AML/CFT). Målet med regelverkspakken er å forbedre muligheten til å oppdage og stoppe mistenkelige transaksjoner og mistenkelige forhold, og å tette hull i eksisterende regelverk som utnyttes av kriminelle for å hvitvaske ulovlige midler eller for å finansiere terror gjennom det finansielle systemet.

Pakken er vedtatt av Europaparlamentet, og ble publisert i Official Journal 19. juni 2024. Pakken består av følgende nye rettsakter:

• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1620 av 31. mai 2024 om opprettelse av Myndigheten for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010
• Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/1640 av 31. mai 2024 om ordninger som medlemsstatene skal innføre for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, endring av direktiv (EU) 2019/1937, og endring og oppheving av direktiv (EU) 2015/849
• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1624 av 31. mai 2024 om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

Videre består pakken av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1113 av 31. mai 2023 om opplysninger som skal følge pengeoverføringer og visse kryptoeiendeler og om endring av direktiv (EU) 2015/849 (omarbeiding). Forordningen ble publisert i Official Journal 9. juli 2023. 

Kjernen i regelverkspakken er opprettelsen av en ny EU-tilsynsmyndighet for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, og som igjen skal bidra til mer enhetlige AML/CFT-tilsyn i EU/EØS og styrke samarbeidet mellom medlemslandenes finansielle etterretning (FIU). En rekke bestemmelser som i dag er vedtatt i direktivs form, gjennomføres i en ny forordning for å sikre rettsharmoni i samtlige av EUs medlemsland. Videre presiseres reglene som gjelder kundetiltak og reelle rettighetshaver, og det innføres et forbud mot kontantbetalinger på over 10.000 euro. Det nye hvitvaskingsdirektivet vil erstatte EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, samt at det innføres nye bestemmelser som har til hensikt å styrke medlemslandenes AML/CFT-tilsynsmyndigheter og FIU-er. Pakken omfatter både hvordan de nasjonale institusjonene organiseres og hvordan de skal bidra til bedre samhandling og samarbeid med andre medlemslands myndigheter. Videre innebærer pakken en omarbeiding av pengeoverføringsforordningen, hvilket vil gjøre det mulig å spore overføringer av visse kryptoeiendeler.

Nærmere om innholdet i forordning om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger og terrorfinansiering

Formålet med forslag til forordning er å innføre et mer enhetlig antihvitvaskings- og terrorfinansieringsregelverk i EU ("Single EU rulebook on AML/CFT"). Dette gjøres gjennom å flytte reglene fra fjerde og femte hvitvaskingsdirektiv (Directive (EU) 2015/849 og Directive (EU) 2018/843) til denne forordningen, som får direkte rettsvirkning i EUs medlemsland, samt at en rekke regler foreslås endret, herunder:

• Gruppen av rapporteringspliktige utvides og endres, i lys av nye trusler og reviderte FATF anbefalinger, til også å omfatte bl.a. tilbydere av kryptovaluta tjenestetilbydere ("crypto-asset service providers"), folkefinansieringstjenestetilbydere ("crowdfunding service providers"). Samtidig unntas forhandlere av gjenstander som følge av at det foreslås innført en generell kontantgrense for betalinger på 10 000 euro (se under), med unntak av forhandlere av edle steiner og metaller, som nå skal være underlagt forpliktelsene uavhengig av om det betales med kontanter eller på annen måte.
• Krav til rapporteringspliktiges interne rutiner for å forbygge og håndtere AML/CFT-risiko presiseres, særlig hva gjelder etablering av rutiner på konsernnivå.
• Reglene som gjelder rapporteringspliktiges kundetiltak presiseres, herunder hvilke tiltak som forventes utført av rapporteringspliktige ut fra kundens risikoklasse. Det presiseres også at formålet med "kjenn din kunde"-pinsippet er å innhente tilstrekkelig informasjon for å avgjøre hvilken AML/CFT-risiko kunden representerer, slik at tilstrekkelige risikoreduserende tiltak kan iverksettes.
• Det spesifiseres hvordan rapporteringspliktige skal identifisere sine kunder, samt hvordan kunders identitet skal verifiseres. Det foreslåtte antihvitvaskingsbyrået AMLA gis mandat til å utarbeide regulatoriske tekniske standarder for å identifisere fysiske- og juridiske personer. Kommisjonen skal fastsette disse.
• Kommisjonen gis myndighet til å identifisere høyrisikoland (blant tredjeland), som utgjør en trussel for EUs finansielle system, også uavhengig av forutgående vurderinger av Financial Action Task Force (FATF).
• Reglene som gjelder politisk eksponerte personer (PEPs) presiseres, herunder hva som gjelder for personer som fratrer en stilling som anses som en PEP-stilling.
• Reglene som gjelder reelle rettighetshavere strømlinjeformes. Medlemslandene plikter å oversende en liste til Kommisjonen over hvilke type selskaper og andre juridiske enheter som opererer i deres jurisdiksjon som har reelle rettighetshavere. Det presiseres også hva som skal gjøres for å identifisere reelle rettighetshavere i selskaper og andre juridiske enheter.
• Det innføres nye krav for proformaarrangementer ("nominee") og utenlandske enheter for å redusere risikoen for at kriminelle gjemmer seg bak mellomliggende nivåer.
• Reglene som gjelder flagging av mistenkelige transaksjoner presiseres for å sikre bedre rapportering om mistenkelige transaksjoner. Hvitvaskingsbyrået AMLA skal gis mandat til å utarbeide standarder for rapportering av mistenkelige transaksjoner og mistenkelige forhold til FIU.
• For å sikre full etterlevelse av personvernreglene, gjøres det visse presiseringer i reglene som gjelder håndtering av personvernopplysninger.
• Det innføres nye regler som setter begrensninger for bruk av store kontantbeløp (over 10 000 euro).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hvis forordningen tas inn i EØS-avtalen, vil forordningen mest sannsynlig gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon. Dvs. at det i loven tas inn en bestemmelse om at denne forordningen gjelder som norsk lov, med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen innebærer endringer og justeringer av reglene som gjelder for rapporteringspliktige underlagt hvitvaskingsregelverket. Forslaget legger videre opp til at nye private aktører i finanssektoren underlegges AML/CFT regelverket som rapporteringspliktige, og for disse vil forordningen medføre at mer ressurser må avsettes til arbeid med AML/CFT. Dersom nye aktører blir definert som rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket vil det også medføre en økt arbeidsbyrde og ressursbruk hos Finanstilsynet. De presiserte reglene om rapportering av mistenkelige transaksjoner kan få betydning for ressursbruken i Norges FIU (i ØKOKRIM).

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet vurderer at rettsakten er relevant og akseptabel.

Vurdering

Det legges til grunn at forordningen er EØS-relevant og vil medføre behov for lovendring. Ved at reglene flyttes fra et direktiv til denne forordning, faller muligheten til å gjøre nasjonale tilpasninger bort. Konkret vil det bety at enkelte av de norske tilpasningene, som ble foretatt ved gjennomføring av fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk hvitvaskingslov og forskrift, må endres, slik at reglene er i full overensstemmelse med denne forordningen. Endringene som følger av forordningen vil bidra til å styrke den felleseuropeiske innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering og antas akseptabelt.

Status

Forordningen er vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.