Gruppeunntaksforordningen om unntak fra notifikasjonsplikten om statsstøtte (2014): endringsbestemmelser
Norsk forskrift kunngjort 21.6.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.5.2022)
Sammendrag av innhold
Europakommisjonen vedtok 23. juli Kommisjonsforordning (EU) 2021/1237 (heretter endringsforordningen) som gjennomfører en såkalt "målrettet" endring av forordningen om det alminnelige gruppeunntaket (General Block Exemption Regulation, heretter GBER). De nye reglene gjelder (i) støtte til visse sentralt forvaltede EU-programmer under det nye Multiannual Financial Framework (MFF) og (ii) visse støttetiltak som støtter opp under den grønne og digitale omstillingen, og som også er relevante for gjenreisningen av økonomien etter Covid-19 pandemien.
GBER unntar en rekke former for støtte fra plikten til å forhåndsnotifisere støttetiltak til EFTAs overvåkningsorgan (EU-kommisjonen i EU) og kravet om godkjennelse før det kan iverksettes. Det er tilstrekkelig å informere ESA om tiltaket i etterkant ved en forenklet melding. Støttetiltak som oppfyller vilkårene i GBER anses materielt sett som «forenlig støtte» etter EØS-avtalen. Endringsforordningen innebærer en utvidelse av GBERs anvendelsesområde, og dermed en betydelig forenkling mht. å kunne sette i verk visse typer støttetiltak raskere og enklere enn før, samtidig som konkurransen i det indre markedet ivaretas.
Utvidelsen omfatter følgende nye støtteformål knyttet til grønn og digital omstilling, samt EU-programmer under MFF, med tilhørende tilpasninger i GBER kapittel 1 (anvendelsesområde, notifikasjonsterskel, definisjoner mv.) hvor det er relevant:
- Regionalstøtte knyttet til regionalt samarbeid innenfor EØS (Interreg), jf. artikkel 14(15) og artikkel 16(4)
- Støtte til SMBer for deltakelse i EU-programmer, jf. artikkel 19a-b,
- Støtte for deltakelse i regionalt samarbeid, jf. artikkel 20 og artikkel 20a
- Støtte til SMBer for forskning og utvikling eller andre spesifikke tiltak tildelt "Seal of Excellence" under EU-programmer, jf. artikkel 25a-b
- Støtte til forskning og utvikling fellesfinansiert av flere stater, jf. artikkel 25c
- Støtte til samhandlingstiltak fellesfinansiert av flere stater, jf. artikkel 25d
- Investeringsstøtte til infrastruktur for lading av elektrisitet eller fylling av hydrogen, jf. artikkel 36a
- Investeringsstøtte til energieffektiviseringstiltak, jf. artikkel 38
- Investeringsstøtte til energieffektiviseringstiltak i bygninger ved finansielle instrumenter, jf. artikkel 39
- Støtte til fast bredbånd, jf. artikkel 52
- Støtte til 4G og 5G mobilnettverk, jf. artikkel 52a
- Støtte til prosjekter av felleseuropeisk interesse innenfor transeuropeisk digital nettverksinfrastruktur, jf. artikkel 52b
- Støtte i form av tilkoblingskuponger ("connectivity vouchers"), jf. artikkel 52c
- Støtte i finansielle produkter understøttet av InvestEU, jf. artikkel 56d-f
Følgende utvidelser er foretatt som følge av covid-19-pandemien:
- Foretak som havnet i vanskeligheter i tidsrommet 1. januar 2020 – 31. desember 2021 vil likevel kunne motta støtte etter GBER, jf. artikkel 1 nr. 4 bokstav c
- Det gjøres unntak fra kravet om at mottaker av investeringsstøtte beregnet på grunnlag av lønnskostnader må opprettholde arbeidsplassene opprettet av støtten, for støtte gitt tidsrommet 1. januar 2020 – 31. desember 2021, jf. artikkel 14 nr. 9
Gjennomføring av endringsforordningen i norsk rett vil kreve en forskriftsendring.
Merknader
Endringsforordningen er vedtatt med hjemmel i TEUV artikkel 108 nr. 4.
Rettslige konsekvenser
GBER er gjennomført i norsk rett ved forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 1, vedtatt med hjemmel i lov om offentlig støtte § 2. Gjennomføring av endringsforordningen i norsk rett forutsetter endring av nevnte forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringsforordningen utvider adgangen til å tildele støtte uten å søke ESA om forhåndsgodkjenning. I den grad dette handlingsrommet benyttes, vil det medføre en administrativ forenkling, og dermed en kostnadsbesparelse, for norske myndigheter sammenlignet med en notifikasjonsprosess om forhåndsgodkjenning. Rettsakten får som sådan ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for næringslivet.
Sakkyndige instansers merknader
Endringsforordningen har blitt forelagt spesialutvalget for offentlig støtte.
Vurdering
Mange norske støttetiltak er i dag hjemlet i GBER, som er inntatt i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. GBER er praktisk viktig for norske støttegivere fordi den gir adgang til å tildele offentlig støtte uten forhåndsmelding og godkjenning fra ESA (notifikasjonsprosess). Etter GBER, slik den per tidspunkt er gjennomført i norsk rett, kan det gis støtte til mange ulike formål. Endringsforordningen innebærer en utvidelse av støtteadgangen etter GBER, både ved å omfatte flere støtteformål og gjennom en utvidet adgang til å gi støtte innenfor flere eksisterende støtteformål.
Endringene knyttet til programmer under MFF er begrunnet i behovet for å bedre samspillet mellom regler om EU-finansiering (som ikke regnes som offentlig støtte) og EUs støtteregler. Medlemsstatene kan nå gjennomføre støtte til slike tiltak uten forhåndsgodkjenning av Kommisjonen. Begrunnelsen for dette er at det er innebygget mekanismer i programmene som forvaltes sentralt av Kommisjonen som sikrer at midlene som tildeles bl.a. retter seg mot en målsetning av felles interesse, adresserer en markedssvikt eller sosio-økonomiske mål innenfor samhørighetspolitikken og er begrenset til det minimumsbeløp som er nødvendig for å oppnå formålet med støtten. Nasjonale midler som omfattes gjelder:
- Finansiering og investeringsoperasjoner støttet av InvestEU
- FoUoI-prosjekter som har mottatt "Seal of Excellence" under Horisont 2020 eller Horisont Europa samt samfinansiert FoU-prosjekter eller "Teaming actions" under Horisont 2020 eller Horisont Europa, og
- European Territorial Cooperation (ETC) prosjekter (Interreg).
Endringene knyttet til det digitale og grønne skiftet, som også vil bidra til gjenreising av økonomien etter Covid-19, gjelder:
- Støtte til energieffektivisering i bygninger
- Støtte til infrastruktur for lading av hydrogen eller elektrisitet på veigående kjøretøyer
- støtte til nettverk for fast bredbånd, 4G og 5G, prosjekter av felleseuropeisk interesse innenfor transeuropeisk digital nettverksinfrastruktur og støtte i form av tilkoblingskuponger ("connectivity vouchers")
Endringsforordningen faller innenfor EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde, og endrer en forordning som er inntatt i EØS-avtalen. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer at rettsakten er EØS-relevant. Det er ikke identifisert behov for særskilte EØS-tilpasninger.
Ettersom GBER gjør unntak fra prosedyrekravet om å søke ESA om forhåndsgodkjenning før statsstøtte kan tildeles, innebærer en utvidelse av GBERs anvendelsesområde en utvidelse av norske myndigheters handlingsrom.
Status
Endringsforordningen har vært gjeldende i EU siden 1. august 2021.