CO2-utslippsstandarder for personbiler: endringsbestemmelser om gjennomsnittlig masse av nye kjøretøy i 2017-2019
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1961 av 5. august 2021 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/2009 for å ta hensyn til utviklingen i massen til nye personbiler som ble registrert i 2017, 2018 og 2019
Commission Delegated Regulation (EU) 2021/1961 of 5 August 2021 amending Annex I to Regulation (EU) 2019/631 of the European Parliament and of the Council in order to take into account the evolution of the mass of new passenger cars registered in 2017, 2018 and 2019
Norsk forskrift kunngjort 10.3.2022
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.4.2022)
Sammendrag av innhold
Basisforordning (EU) 2019/631 skal bidra til reduksjon i klimagassutslipp og setter målkrav om gjennomsnittlige CO2-utslipp fra nye person- og varebiler som registreres i EU/EØS-området. Målkravene retter seg mot bilfabrikantene. Gjennomsnittsmålet fordeles mellom bilfabrikantene, og den enkelte fabrikant blir tildelt sine spesifikke utslippsmål etter en fastsatt formel hvor kjøretøyets vekt er en av komponentene. Dette innebærer at tyngre kjøretøy kan slippe ut mer enn lettere kjøretøy. På den måten tas det høyde for at det finnes ulike bilsegmenter og det tilstrebes at det stilles rimelige krav til alle fabrikanter.
I basisforordningens vedlegg I er det angitt hvordan bilfabrikantenes spesifikke utslippsmål for CO2 skal beregnes. Til beregningen benyttes en gjennomsnittsvekt, M0. Verdien av gjennomsnittsvekten skal justeres regelmessig for å ta høyde for endringer i den gjennomsnittlige vekten for de nye personbilene som registreres i unionen. Forordning (EU) 2021/1961 endrer forordning (EU) 2019/631 og setter ny verdi for gjennomsnittsvekten M0 nevnt i del A, punkt 4 i vedlegg I. Verdien er basert på data om kjøretøyenes vekt i kjøreklar stand fra rapporteringer for kalenderårene 2017, 2018 og 2019, og er vektet etter antallet nye registreringer i hvert referanseår. Den nye M0-verdien for personbiler som skal brukes for kalenderårene 2022, 2023 og 2024 settes til 1 398,5 kg. For kalenderåret 2021 er M0 1 379,88 kg.
Merknader
EU-hjemmel
Forordning (EU) 2021/1961 er en delegert forordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 290.
Rettslige konsekvenser
Basisforordning (EU) 2019/631 er implementert i forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler. Forordning (EU) 2021/1961 foreslås tatt inn i samme forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen av forordningen antas ikke å få økonomiske konsekvenser for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative kostnader utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten vil gå via EFTA's hurtigprosedyre, og vil derfor ikke bli behandlet i spesialutvalget.
Status
Forordningen ble vedtatt 5. august 2021 og publisert i Den europeiske unions tidende 12. november 2021. Rettsakten hadde ikrafttreden 2. desember 2021.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen den 04.02.22, beslutning nr. 24/2022. Forskriftsendring ble vedtatt 10.03.22, og Form 1 sendt ESA samme dag.
Sammendrag av innhold
Basisforordning (EU) 2019/631 skal bidra til reduksjon i klimagassutslipp og setter målkrav om gjennomsnittlige CO2-utslipp fra nye person- og varebiler som registreres i EU/EØS-området. Målkravene retter seg mot bilfabrikantene. Gjennomsnittsmålet fordeles mellom bilfabrikantene, og den enkelte fabrikant blir tildelt sine spesifikke utslippsmål etter en fastsatt formel hvor kjøretøyets vekt er en av komponentene. Dette innebærer at tyngre kjøretøy kan slippe ut mer enn lettere kjøretøy. På den måten tas det høyde for at det finnes ulike bilsegmenter og det tilstrebes at det stilles rimelige krav til alle fabrikanter.
I basisforordningens vedlegg I er det angitt hvordan bilfabrikantenes spesifikke utslippsmål for CO2 skal beregnes. Til beregningen benyttes en gjennomsnittsvekt, M0. Verdien av gjennomsnittsvekten skal justeres regelmessig for å ta høyde for endringer i den gjennomsnittlige vekten for de nye personbilene som registreres i unionen. Forordning (EU) 2021/1961 endrer forordning (EU) 2019/631 og setter ny verdi for gjennomsnittsvekten M0 nevnt i del A, punkt 4 i vedlegg I. Verdien er basert på data om kjøretøyenes vekt i kjøreklar stand fra rapporteringer for kalenderårene 2017, 2018 og 2019, og er vektet etter antallet nye registreringer i hvert referanseår. Den nye M0-verdien for personbiler som skal brukes for kalenderårene 2022, 2023 og 2024 settes til 1 398,5 kg. For kalenderåret 2021 er M0 1 379,88 kg.
Merknader
EU-hjemmel
Forordning (EU) 2021/1961 er en delegert forordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 290.
Rettslige konsekvenser
Basisforordning (EU) 2019/631 er implementert i forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler. Forordning (EU) 2021/1961 foreslås tatt inn i samme forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen av forordningen antas ikke å få økonomiske konsekvenser for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative kostnader utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten vil gå via EFTA's hurtigprosedyre, og vil derfor ikke bli behandlet i spesialutvalget.
Status
Forordningen ble vedtatt 5. august 2021 og publisert i Den europeiske unions tidende 12. november 2021. Rettsakten hadde ikrafttreden 2. desember 2021.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen den 04.02.22, beslutning nr. 24/2022. Forskriftsendring ble vedtatt 10.03.22, og Form 1 sendt ESA samme dag.