CO2-utslippsskrav for personbiler
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/2009 av 23. april 2009 om fastsettelse av utslippsstandarder for nye personbiler som del av Fellesskapets integrerte metode for å redusere CO2-utslipp fra lette kjøretøyer
Regulation (EC) No 443/2009 of the European Parliament and of the Council of 23 April 2009 setting emission performance standards for new passenger cars as part of the Community’s integrated approach to reduce CO2 emissions from light-duty vehicles
Progresjon
Norsk forskrift kunngjort 4.1.2019
En lovendring som gjennomfører nye EU-regler for CO2-utslipp fra biler kan ifølge Samferdelsdepartementet bety at flere elbiler blir tilgjengelige for kjøpere i Norge. EU vil nå inkludere Norge i beregningene for gjennomsnittlig CO2-utslipp per bilprodusent, hvilket kan bety at produsentene vil tilby Norge flere biler med lavt utslipp. EU-reglene som ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen i 2017 og som Stortinget har godkjent, vil for øvrig gi EFTAs overvåkingsorgan rett til å ilegge bilprodusentene overtredelsesgebyr ved for høye utslipp. Diskusjonene om myndighetsoverføringen til ESA har pågått helt siden de to basisforordningene ble vedtatt i 2009 (dette faktaarket) og 2011 (varebiler). EØS-komiteens beslutning omfattet også 16 endringsforordninger vedtatt på EU-siden i perioden 2010-2015, samt indirekte et stort antall tilknyttede rettsakter. For personbiler innføres nye årlige utslippskrav med et langsiktig mål om at CO2-utslippet fra nye biler i 2020 i gjennomsnitt skal ligge under 95 g/km. Andre tiltak er rettet mot energieffektivisering av dekk og airconditionsystemer.
Bakgrunn
Red. anm.: Klikk på lenken til "Pakke:" (over) for en samlet oversikt over faktaark på nettstedet Europalov knyttet til den lovgivende pakken som denne saken tilhører.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.1.2019)
Sammendrag av innhold
Målsetningen med forordning 443/2009 er å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren som en stor bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO. Videre er det en målsetning at forordningen skal skape insentiver for bilindustrien til å utvikle ny teknologi. Dette vil bidra til å fremme konkurranseevnen til europeisk industri og til å skape arbeidsplasser
Forordning 443/2009 setter krav om gjennomsnittlig tillatt CO-utslipp fra nye kjøretøy, og utslippskravene retter seg mot bilprodusentene. Forordningen er senere endret gjennom avledede rettsakter.
Forordningen retter seg i første rekke mot personbilfabrikanter og gir regler om gjennomsnittlig tillatt CO-utslipp for de bilene hver enkelt fabrikant produserer/registrerer årlig. Det er mulig for to eller flere produsenter å danne en "pool" slik at gjennomsnittlig tillatt CO-utslipp beregnes samlet for hele "poolen". Forordningen åpner for unntak for fabrikanter som registrerer færre enn 10.000 biler i året i EU.
Dersom fabrikanten ikke når sitt spesifikke utslippsmål, vil Kommisjonen kunne pålegge fabrikantene en økonomisk sanksjon. Forordningen har bestemmelser for beregning av størrelsen på sanksjonen. Midlene skal etter forordningen betraktes som inntekter som inngår i EUs offentlig budsjett.
I tillegg pålegges nasjonale myndigheter en rapporteringsplikt overfor Kommisjonen i tilknytning til nye personbiler som blir registrert. Rapporteringsplikten retter seg bare mot nasjonale myndigheter og berører ikke borgernes rettigheter og plikter.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten
Forordningen er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i fellesskap etter den alminnelige lovgivningsprosedyre med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkeområde (TEUV), artikkel 294.
Rettslige konsekvenser for Norge
Norge har ikke tilsvarende regelverk som pålegger den enkelte produsent å nå et mål for CO2-utslipp fra varebilene som selges. Norge har et avgiftssystem hvor engangsavgiften delvis baseres på bilenes CO2-utslipp, og som brukes som et instrument til å redusere CO2-utslippene fra nybilparken.
Rettsaktene foreslås gjennomført samlet i én forskrift med hjemmel i vegtrafikkloven kapittel III. Samferdselsdepartementet vil legge frem en LS proposisjon med forslag til ny § 13 b i vegtrafikkloven i løpet av høsten 2017. En nærmere omtale av endringene vil bli gitt i LS proposisjonen om endringer i vegtrafikkloven.
Forordningen forutsetter begrenset overføring av norsk suverenitet til et organ utenfor norske myndigheters kontroll, ved at Kommisjonen ved overtredelse av utslippskravene kan kreve en avgift av produsentene. Med bakgrunn i EØS-avtalens to-pilar-system vil det i utgangspunktet være ESA som tillegges denne rollen overfor EFTA-statene.
Gjennomføringen av forordning (EU) nr. 443/2009 og de avledede rettsaktene med tilhørende EØS-tilpasninger innebærer at EFTAs overvåkingsorgan gis myndighet til å fatte bindende vedtak for norske borgere, som omtalt over i pkt.4.2 For tilfeller hvor produsenten eller "pool manager" er i en EFTA/EØS-stat, skal ESA fastsette og innkreve overtredelsesgebyr overfor produsenter som overskrider grensene for maksimalt CO-utslipp etter forordningene. Forordningen forutsetter således en begrenset overføring av norsk suverenitet til et organ utenfor norske myndigheters kontroll.
Myndighetsoverføringen etter forordningene gjelder et bestemt og avgrenset saksområde. Videre er det i dag heller ingen bilprodusenter i Norge som vil omfattes av regelverket. I tillegg vil det være liten grad av skjønn i ESAs avgjørelser fordi overtredelsesgebyret vil ilegges på bakgrunn av overskridelser av konkrete utslippsgrenser.
Ordningen hvor avgrenset sanksjonsmyndighet er lagt til et overnasjonalt organ, ligner langt på vei ordninger som Norge har akseptert på flere andre områder, herunder luftfart.
Samferdselsdepartementet legger dermed til grunn at myndighetsoverføringen etter forordning 443/2009 er å anse som "lite inngripende" og at det dermed vil være tilstrekkelig med Stortingsvedtak etter Grunnloven § 26 for å tilfredsstille kravet om Stortingets samtykke til innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen vil ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for Norge.
Rapporteringskravet innebærer at Vegdirektoratet må hente ut tall fra det sentrale motorvognregisteret. Disse tallene må bearbeides noe før de oversendes til ESA. Siden krav om rapportering ble obligatorisk i EU, har Vegdirektoratet gjennomført tilsvarende rapportering til Kommisjonen via EUs miljøbyrå European Environment Agency (EEA).
Det norske systemet for registrering av nye kjøretøy er ikke nøyaktig nok til å tilfredsstille forordningenes krav. Det er imidlertid allerede lagt opp til endringer av dette systemet i forbindelse med utviklingen av en ny versjon av databasen Autosys.
Utgiftene vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer for Statens vegvesen.
Norge har i dag ingen produsenter av personbiler som omfattes av forordningene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for transport, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Forordningen ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet 23. april 2009.
Den står på "long list" for møtet i EØS-komiteen 13. juni 2017.
Forordningen ble sendt på nasjonal høring 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 109/2017. Beslutningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.1.2019)
Sammendrag av innhold
Målsetningen med forordning 443/2009 er å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren som en stor bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO. Videre er det en målsetning at forordningen skal skape insentiver for bilindustrien til å utvikle ny teknologi. Dette vil bidra til å fremme konkurranseevnen til europeisk industri og til å skape arbeidsplasser
Forordning 443/2009 setter krav om gjennomsnittlig tillatt CO-utslipp fra nye kjøretøy, og utslippskravene retter seg mot bilprodusentene. Forordningen er senere endret gjennom avledede rettsakter.
Forordningen retter seg i første rekke mot personbilfabrikanter og gir regler om gjennomsnittlig tillatt CO-utslipp for de bilene hver enkelt fabrikant produserer/registrerer årlig. Det er mulig for to eller flere produsenter å danne en "pool" slik at gjennomsnittlig tillatt CO-utslipp beregnes samlet for hele "poolen". Forordningen åpner for unntak for fabrikanter som registrerer færre enn 10.000 biler i året i EU.
Dersom fabrikanten ikke når sitt spesifikke utslippsmål, vil Kommisjonen kunne pålegge fabrikantene en økonomisk sanksjon. Forordningen har bestemmelser for beregning av størrelsen på sanksjonen. Midlene skal etter forordningen betraktes som inntekter som inngår i EUs offentlig budsjett.
I tillegg pålegges nasjonale myndigheter en rapporteringsplikt overfor Kommisjonen i tilknytning til nye personbiler som blir registrert. Rapporteringsplikten retter seg bare mot nasjonale myndigheter og berører ikke borgernes rettigheter og plikter.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten
Forordningen er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i fellesskap etter den alminnelige lovgivningsprosedyre med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkeområde (TEUV), artikkel 294.
Rettslige konsekvenser for Norge
Norge har ikke tilsvarende regelverk som pålegger den enkelte produsent å nå et mål for CO2-utslipp fra varebilene som selges. Norge har et avgiftssystem hvor engangsavgiften delvis baseres på bilenes CO2-utslipp, og som brukes som et instrument til å redusere CO2-utslippene fra nybilparken.
Rettsaktene foreslås gjennomført samlet i én forskrift med hjemmel i vegtrafikkloven kapittel III. Samferdselsdepartementet vil legge frem en LS proposisjon med forslag til ny § 13 b i vegtrafikkloven i løpet av høsten 2017. En nærmere omtale av endringene vil bli gitt i LS proposisjonen om endringer i vegtrafikkloven.
Forordningen forutsetter begrenset overføring av norsk suverenitet til et organ utenfor norske myndigheters kontroll, ved at Kommisjonen ved overtredelse av utslippskravene kan kreve en avgift av produsentene. Med bakgrunn i EØS-avtalens to-pilar-system vil det i utgangspunktet være ESA som tillegges denne rollen overfor EFTA-statene.
Gjennomføringen av forordning (EU) nr. 443/2009 og de avledede rettsaktene med tilhørende EØS-tilpasninger innebærer at EFTAs overvåkingsorgan gis myndighet til å fatte bindende vedtak for norske borgere, som omtalt over i pkt.4.2 For tilfeller hvor produsenten eller "pool manager" er i en EFTA/EØS-stat, skal ESA fastsette og innkreve overtredelsesgebyr overfor produsenter som overskrider grensene for maksimalt CO-utslipp etter forordningene. Forordningen forutsetter således en begrenset overføring av norsk suverenitet til et organ utenfor norske myndigheters kontroll.
Myndighetsoverføringen etter forordningene gjelder et bestemt og avgrenset saksområde. Videre er det i dag heller ingen bilprodusenter i Norge som vil omfattes av regelverket. I tillegg vil det være liten grad av skjønn i ESAs avgjørelser fordi overtredelsesgebyret vil ilegges på bakgrunn av overskridelser av konkrete utslippsgrenser.
Ordningen hvor avgrenset sanksjonsmyndighet er lagt til et overnasjonalt organ, ligner langt på vei ordninger som Norge har akseptert på flere andre områder, herunder luftfart.
Samferdselsdepartementet legger dermed til grunn at myndighetsoverføringen etter forordning 443/2009 er å anse som "lite inngripende" og at det dermed vil være tilstrekkelig med Stortingsvedtak etter Grunnloven § 26 for å tilfredsstille kravet om Stortingets samtykke til innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen vil ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for Norge.
Rapporteringskravet innebærer at Vegdirektoratet må hente ut tall fra det sentrale motorvognregisteret. Disse tallene må bearbeides noe før de oversendes til ESA. Siden krav om rapportering ble obligatorisk i EU, har Vegdirektoratet gjennomført tilsvarende rapportering til Kommisjonen via EUs miljøbyrå European Environment Agency (EEA).
Det norske systemet for registrering av nye kjøretøy er ikke nøyaktig nok til å tilfredsstille forordningenes krav. Det er imidlertid allerede lagt opp til endringer av dette systemet i forbindelse med utviklingen av en ny versjon av databasen Autosys.
Utgiftene vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer for Statens vegvesen.
Norge har i dag ingen produsenter av personbiler som omfattes av forordningene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for transport, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Forordningen ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet 23. april 2009.
Den står på "long list" for møtet i EØS-komiteen 13. juni 2017.
Forordningen ble sendt på nasjonal høring 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 109/2017. Beslutningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.