EMIR I-forordningen: forlengelse av overgangsordningen for midlertidig unntak fra clearingforpliktelsen for visse pensjonsordninger
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1671 av 9. juni 2022 om forlengelse av overgangsperioden omhandlet i artikkel 89 nr. 1 første avsnitt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012
Commission Delegated Regulation (EU) 2022/1671 of 9 June 2022 extending the transitional period referred to in Article 89(1), first subparagraph, of Regulation (EU) No 648/2012 of the European Parliament and of the Council
EØS-notat offentliggjort 9.12.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.12.2022)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen (EU) 2022/1671 forlenger overgangsreglene i artikkel 89 (1) første avsnitt i forordning (EU) 648/2012 som regulerer OTC derivater, sentrale motparter og handelsregistre, til 18. juni 2023.
Artikkel 89 (1) i (EU) 648/2012 fastslår at frem til 18. juni 2021 skal clearingplikten ikke gjelde for OTC-derivatkontrakter som er objektivt målbare som reduserende investeringsrisiko og som er direkte tilknyttet den finansielle soliditeten til pensjonsordninger, samt for enheter opprettet med det formål å gi kompensasjon til medlemmer av pensjonsordninger i tilfelle mislighold. Forordningen gir Kommisjonen fullmakt til å utvide overgangsperioden to ganger, for ett år av gangen, for det tilfelle at det ikke foreligger tekniske løsninger for overføring av pensjonsordninger, og at de negative effektene på fremtidige pensjonsytelser som følge av clearing gjennom sentral motpart, er uendret.
Overgangsperioden ble utvidet første gang til 18. juni 2022 i (EU) 2021/962.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil trolig inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering, det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Det kan skje i verdipapirforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Kommisjonsforordningen anses som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er fattet av EU-Kommisjonen 9. juni 2022 og trådte i kraft 1. oktober 2022.
Kommisjonsforordningen er ikke inntatt i EØS-avtalen ennå. Basisrettsakten (EU) 648/2012 (EMIR) er innlemmet i EØS-avtalen og i kraft i Norge.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen (EU) 2022/1671 forlenger overgangsreglene i artikkel 89 (1) første avsnitt i forordning (EU) 648/2012 som regulerer OTC derivater, sentrale motparter og handelsregistre, til 18. juni 2023.
Artikkel 89 (1) i (EU) 648/2012 fastslår at frem til 18. juni 2021 skal clearingplikten ikke gjelde for OTC-derivatkontrakter som er objektivt målbare som reduserende investeringsrisiko og som er direkte tilknyttet den finansielle soliditeten til pensjonsordninger, samt for enheter opprettet med det formål å gi kompensasjon til medlemmer av pensjonsordninger i tilfelle mislighold. Forordningen gir Kommisjonen fullmakt til å utvide overgangsperioden to ganger, for ett år av gangen, for det tilfelle at det ikke foreligger tekniske løsninger for overføring av pensjonsordninger, og at de negative effektene på fremtidige pensjonsytelser som følge av clearing gjennom sentral motpart, er uendret.
Overgangsperioden ble utvidet første gang til 18. juni 2022 i (EU) 2021/962.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil trolig inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering, det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Det kan skje i verdipapirforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Kommisjonsforordningen anses som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er fattet av EU-Kommisjonen 9. juni 2022 og trådte i kraft 1. oktober 2022.
Kommisjonsforordningen er ikke inntatt i EØS-avtalen ennå. Basisrettsakten (EU) 648/2012 (EMIR) er innlemmet i EØS-avtalen og i kraft i Norge.