Delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1855 av 10. juni 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder om spesifisering av minimumsdetaljer for opplysningene som skal rapporteres til transaksjonsregistre og typen rapporter som skal brukes
EMIR I-forordningen: utfyllende bestemmelser om krav til opplysninger som skal rapporteres til transaksjonsregistre
Norsk forskrift kunngjort 1.8.2024
Tidligere
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 10.4.2024
- EØS-komitebeslutning 12.6.2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
- EØS-komitebeslutningen trer i kraft 1.8.2024 som følge av oppfyllelse av forfatningsrettslige krav av EØS-komitebeslutning om tilknyttet rettsakt
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.8.2024)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen er vedtatt med hjemmel i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 648/2012 (EMIR) om OTC derivater, sentrale motparter og handelsregistre og spesifiserer minimumskravene til rapporteringsdata til transaksjonsregistre.
Forordning (EU) nr. 148/2013 av 19. desember 2012 som utfyller Europaparlaments - og rådsforordning (EU) nr. 648/2012, har blitt vesentlig endret. Siden ytterligere endringer vil være nødvendig for å forbedre klarheten i rapporteringsrammeverk og sikre sammenheng med nye implementeringstekniske standarder og internasjonalt avtalte standarder, vil forordning 148/2013 bli slettet og erstattes av denne forordningen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen er inntatt i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved inkorporering i verdipapirforskriften, det vil si at det i forskriften er tatt inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen har ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert saken og funnet rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Kommisjonsforordningen anses som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er fattet av EU-kommisjonen 10. juni 2022, trådte i kraft 30. oktober 2022, og kommer til anvendelse fra 29. april 2024.
Forordningen er inntatt i EØS-avtalen og i kraft i Norge.