BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.12.2022)

Sammendrag av innhold
Forordningen endrer grenseverdier (MRL) for fluorion, oksyfluorfen, pyrokssulam, quinmerac og sulfurylfluorid.

Oksyfluorfen, pyrokssulam, quinmerac og sulfurylfluorid er godkjent som aktive stoffer i EU/EØS, men stoffene er ikke godkjent brukt i Norge. Endringene skjer i forbindelse med at Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har revurdert eksisterende grenseverdier for disse stoffene i EU (jf. artikkel 12 forordning 396/2005).


For oksyfluorfen fastsettes det lavere grenseverdier for sitrusfrukter, trenøtter, kjernefrukt, steinfrukt, druer, bordoliven, kaki, granateple, løk, hodekål og solsikkefrø. For andre produkter beholdes eksisterende grenseverdier.

For pyrokssulam beholdes eksisterende grenseverdier ved kvantifiseringsgrensen (LOQ) eller standardgrenseverdien. For noen produkter som er vanskelige å analysere, er det behov for høyere spesifikke kvantifiseringsgrenser.

For quinmerac anbefalte EFSA å endre restdefinisjonen for vegetabilske produkter og honning til "sum of quinmerac and its metabolites BH 518-2 and BH 518-4 expressed as quinmerac". På bakgrunn av EFSAs anbefalinger fastsettes det lavere grenseverdier for sukkerbeterøtter, muskel (svin, storfe, sau, geit, dyr av hestefamilien, fjørfe), fett (svin, storfe, sau, geit, dyr av hestefamilien, fjørfe), lever (svin, fjørfe), lever (svin), melk (storfe, sau, geit, hest) og fugleegg. For andre produkter anbefaltes det å øke eller beholde eksisterende grenseverdier. EFSA vurderte at det for grenseverdiene for lever og nyrer fra drøvtyggere og hest manglet noe dokumentasjon. Disse grenseverdiene fastsettes som midlertidige med en fotnote med frist for å levere manglende dokumentasjon innen to år etter kunngjøring av denne forordningen før ny revurdering.

For sulfurylfluorid anbefalte EFSA å beholde de to separate restdefinisjonene for sulfurylfluorid og fluorion for alle produkter. Restdefinisjonene er foreløpige fordi mer dokumentasjon kreves for å revurdere disse. Grenseverdier for fluorion for urteekstrakter, rose kronblader, hyllebær og basilikum og spiselige blomster fastsettes som midlertidige grenseverdier med frist for å levere manglende dokumentasjon to år etter kunngjøring av forordningen.  

For produkter der plantevermidlene ikke er ikke er godkjent i EU eller der det ikke er fastsatt grenseverdier på bakgrunn av søknader om importtoleranse-MRL eller Codex-grenseverdier, fastsettes grenseverdiene ved spesifikk kvantifiseringsgrense, eller standardgrenseverdien gjelder, jf. artikkel 18(1)(b) i forordning 396/2005.

Artikkel 2 i forordningen gir overgangsordninger for produkter som er produsert i eller importert til EU/EØS før grenseverdiene for stoffene ble endret der det er vurdert å være dokumentert at et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse er ivaretatt.

Nåværende grenseverdier vil fortsatt gjelde for disse stoffene for produkter som ble produsert i EU/EØS eller importert til EU/EØS før 21. februar 2023.

Nye grenseverdier gjelder i EU først 6 måneder etter at forordningen har trådt i kraft for å gi medlemsland, tredjeland og virksomheter mulighet til å tilpasse seg endringer i disse grenseverdiene. Forordningen 2022/1290 er fastsatt i EU, og de nye grenseverdiene gjelder i EU fra 21. februar 2023. I Norge vil nye grenseverdier gjelde tidligst fra 21. februar 2023 eller fra når denne forordningen tas inn i norsk regelverk (hvis etter 21. februar 2023).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet

• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRL-er for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det laveste nivået hvor det påvises en langtidsvirkning eller en akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:

https://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/eu-pesticides-database/public/?event=homepage&language=EN

EFSA har vurdert at de nye grenseverdiene ikke medfører noen helserisiko for forbruker og at andre krav til dokumentasjon er oppfylt for å kunne fastsette disse grenseverdiene. De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR).

Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRL-ene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper, og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere. EFSA-vurderingene støtter de nye MRL-ene som er fastsatt i denne forordningen.

Konsekvensvurdering

Endringene skjer på bakgrunn av EFSAs revurdering av grenseverdier for disse aktive stoffene.

Disse stoffene er ikke godkjent brukt i Norge, så det forventes ikke at endringer i grenseverdiene vil ha noen konsekvenser for bruk av plantevernmidler i Norge.

Det kan generelt være noe økt risiko for overskridelser ved import av produkter der grenseverdier fastsettes lavere, men Mattilsynet kjenner ikke til at disse endringene vil ha noen spesielle konsekvenser for norske virksomheter. Hensynet til virksomheter ivaretas ved at det er overgangsordninger for produkter som kan dokumenteres at er produsert i eller importert til EU/EØS før ny MRL trer i kraft i EU (23. februar 2023).

Status
Rettsakten er fastsatt i EU og under vurdering i EØS-landene.