Europaparlaments- og rådsforordning (EU) .../... om forbud mot produkter på EU-markedet produsert ved tvangsarbeid
Forbud mot omsetning av varer produsert ved tvangsarbeid
Rådsbehandling 19.11.2024 (enighet med Europaparlamentet; endelig vedtak) med pressemelding
Tidligere
- Foreløpig holdning (forhandlingsmandat) vedtatt av Rådet 26.1.2024
- Kompromiss fremforhandlet av representanter fra Europaparlamentet og Rådet 5.3.2024
- Europaparlamentets plenumsbehandling 23.4.2024 med pressemelding
Redaksjonens kommentar
Kommisjonen har merket forslaget som EØS-relevant.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.6.2024)
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen la 14. september 2022 fram forslag til en forordning som tar sikte på å forby produkter fremstil ved tvangsarbeid COM(2022) 453 - Proposal for a regulation on prohibiting products made with forced labour on the Union market | Internal Market, Industry, Entrepreneurship and SMEs (europa.eu). Forslaget er bl.a ment å komplementere forslaget til Corporate Sustainability Due Diligence direktivet som ble lagt frem av Kommisjonen 23. februar 2022 Proposal for a Directive on corporate sustainability due diligence and annex (europa.eu) under EUs handlingsplan om menneskerettigheter og demokrati 2020 – 2024 eu_action_plan_on_human_rights_and_democracy_2020-2024.pdf (europa.eu).
Forordningen foreslår et forbud mot produkter laget ved bruk av tvangsarbeid, inkludert barnearbeid, på EUs indre marked. Forbudet omfatter alle produkter (inkludert landbruksprodukter) som gjøres tilgjengelig på EU-markedet, det vil si både produkter laget i EU for innenlandsk forbruk og for eksport, og importerte varer. Etter forslaget skal hver medlemsstat utpeke en «kompetent myndighet» som i samarbeid med nasjonale tollmyndigheter skal håndheve regelverket.
Den kompetente myndighet gis i oppgave å foreta nærmere undersøkelser dersom det er mistanke om at en vare som omsettes på det nasjonale markedet, eller som importeres til eller eksporteres fra dette markedet, er fremstilt ved bruk av tvangsarbeid og - med mindre mistanken avkreftes - sørge for at varen enten stoppes på grensen ved tollmydighetenes hjelp eller trekkes fra markedet om den allerede er i omsetning.
Det er lagt opp til en risikobasert håndhevelse, primært rettet mot enten spesifikke produkter eller produktsektorer eller geografiske regioner. Informasjon som kan tyde på at et produkt eller varer fra en gitt region generelt er fremstilt ved bruk av tvangsarbeid skal undersøkes.Slik informasjonen kan:
- være mottatt fra privatpersoner eller selskaper
- varsles av andre EØS-tilsynsorganer gjennom meldingssystemet ICSMS
- være omtalt i media/allment tilgjengelig informasjon
- være opplistet i en egen database som skal opprettes av Kommisjonen med informasjon om risikoområder eller -produkter
Kommisjonen vil også utarbeide og publisere en veileder om due diligence kontroll og risikofaktorer.
Før substansielle undersøkelser iverksettes skal tilsynsmyndigheten vurdere sannsynligheten for at tvangsarbeid er involvert basert på en rekke risikofaktorer, og her skal det også tas hensyn til størrelsen på økonomiske aktører. Det skal mer til for å undersøke små og mellomstore foretak. Andre momenter er hvor stort kvantum det er snakk om og hvor stor andel av innsatsfaktorer som involverer tvangsarbeid. Hvis man kommer til at videre undersøkelser er nødvendig skal man be om due dilligence-dokumentasjon fra den aktuelle markedsoperatøren innen 15 dager, og deretter innen 30 dager avgjøre om det er grunn til å iverksette formelle undersøkelser.
I en formell undersøkelsesfase innhentes ytterligere informasjon, og det kan – om praktisk mulig – gjennomføres on-site inspeksjoner, også i tredjeland, men det erkjennes at det i mange tilfeller ikke vil være mulig, og at en avgjørelse må tas på grunnlag av skriftlig dokumentasjon. Hvis markedsoperatøren ikke samarbeider vil avgjørelsen tas på grunnlag av den informasjonen som er tilgjengelig.
Dersom tilsynsmyndigheten kommer til at det foreligger et brudd skal tilsynsmyndigheten innen rimelig tid fatte vedtak om:
- forbud mot å plassere produktene på markedet,
- inndragning, dersom de allerede er på markedet,
- hva som skal skje med produktene, f.eks destruksjon. Medlemsstatene kan selv bestemme hva som skal gjøres med produkter som konfiskeres.
Vedtaket skal være grunngitt og også sette en frist for markedsoperatøren til å ordne opp med bruddet, f.eks bytte ut en underleverandør, minimum 30 dager. Dersom dette skjer skal vedtaket oppheves, og eventuelle varer kan frigjøres for sirkulasjon.
Dersom bruddet vedvarer skal produktene ikke frigis, og det som sagt opp til medlemslandene å avgjøre hva som skal skje med dem. I praksis destruksjon, men Kommisjonen åpnet for at man muligens kan se for seg at noe kan doneres til veldedighet. Dette er foreløpig litt uklart.
Den nasjonalt utpekte tilsynsmyndighet skal også anerkjenne og håndheve avgjørelser fra kompetente myndigheter i andre EU-medlemsstater. Systemet som brukes for å dele informasjon vil være ICSMS og et "Union Network Against Forced Labor Products" vil bli etablert for å koordinere aktivitetene til de kompetente myndighetene i de ulike medlemslandene. Kommisjonen skal ikke selv ha en rolle i å håndheve forordningen.
Når det gjelder hva som ligger i begrepet tvangsarbeid bygger forslaget på ILOs definisjon: “All work or service which is extracted from any person under the menace of any penalty and for which the said person has not offered himself voluntarily.”
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det vil bli et behov for økte ressurser til den kompetente myndigheten og tollmyndighetene som i samarbeid skal håndheve regelverket.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles i spesialutvalget for indre marked.
Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Europaparlamentet vedtok forslaget til forordning om forbud mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid 23. april 2024. Forordningsteksten må endelig godkjennes av Rådet før den trer i kraft.