BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.2.2023)

Sammendrag av innhold
Delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2022/2407 av 20. september 2022 endrer vedleggene til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/68/EF for å tilpasse dem til den tekniske og vitenskapelige utvikling.

Vedlegg I, del I.1, vedlegg II, del II.1, og vedlegg III, del III.1, til direktiv 2008/68/EF henviser til bestemmelsene i de internasjonale avtaler om innenlandstransport av farlig gods på vei og jernbane som definert i direktivets artikkel 2. Bestemmelserne i disse internasjonale avtalene ajourføres annethvert år. Som en følge av dette får det reviderte regelverket anvendelse fra 1. januar 2023 med en overgangsperiode frem til den 30. juni 2023. I Vedlegg I, del I.1, vedlegg II, del II.1, og vedlegg III, del III.1, til direktiv 2008/68/EF gjøres det derfor en henvisning til dette nye reviderte regelverket - ADR/RID 2023

Merknader

Rettslige konsekvenser
Den europeiske avtalen om internasjonal vegtransport av farlig gods (ADR) er tiltrådt av Norge. Artikkel 3 i denne avtalen gjør vedleggene A og B automatisk til en del av avtalen. Konvensjonen om internasjonal transport med jernbane (COTIF), som Norge har tiltrådt i 1985 ved medlemsskapet i Intergovernmental Organization for International Carriage by Rail (OTIF), gjør tilsvarende i artikkel 6 § 2, vedlegg C til avtalen, det internasjonale reglement for transport av farlig gods på jernbane (RID) til en del av avtalen. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/68/EF av 24. september 2008 om innenlands transport av farlig gods, innlemmet i EØS-avtalen 25. september 2009, inntar ADR og COTIF i fellesskapsretten. ADR vedlegg A og B og RID er gjennomført i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, jf. forskriften § 2, og fremkommer som vedlegg til forskriften.

De endrede vedleggene tas inn i landtransportforskriften ved en henvisning til delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2022/2407 av 20. september 2022 i ingressen til forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
De fleste av disse omtalte endringene vil kun berøre en begrenset mengde aktører og representere mindre skjerpelser eller mindre endringer. Endringen som gjelder miljøfarlig maling var ønsket av en norsk produsent. Innføringen av bestemmelser om sikring også for små mengder eksplosiver kan ses på som en skjerpelse for de det gjelder, men endringen samsvarer med nasjonal regulering i forskrift 15. juni 2017 nr. 844 om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (eksplosivforskriften), som ikke gir fritak for små mengder.

De største endringene for Norge er nye krav til kontrollorganer for sertifisering og kontroll av transporttanker, og de nye kravene til brannhindrende tiltak på kjøretøyer for de mest brannfarlige stoffene.

Flere virksomheter kan søke DSB om å bli utpekt som kontrollorgan. For eierne av tankene vil forslaget til nye regler kunne føre til bedre tilgang til godkjennings- og kontrolltjenester. At statene vil kunne anerkjenne hverandres kontrollorganer kan bidra til ytterligere økt konkurranse. For DSB forventes det å bli noe mer administrativt arbeid i forbindelse med veiledning og behandling av søknader om å bli utpekt som kontrollorgan. At det innføres nye krav til dokumentert kompetanse i kontrollorganer, herunder krav om akkreditering, vil innebære en økonomisk utgift.

De nye kjøretøykravene til brannhindrende tiltak ved transport av brannfarlige gasser eller brannfarlige væsker vil innebære kostnader for eierne av disse kjøretøyene. Endringen forutsettes likevel å gi en betydelig reduksjon av risiko ved veitransport av denne typen gods. Den lange overgangsordningen vil bidra til å dempe kostnadene.

Endringen for tanker av fiberarmert plast er stor, men disse tankene er ikke så vanlige. Også her gis det en veldig lang overgangsperiode for nye tanker og en ubegrenset overgangsperiode for tanker som blir produsert før overgangsperioden er slutt. DSB anser ikke at denne endringen vil innebære særlige kostnader.

Alle gasstanker med sikkerhetsventil må påføres et nytt merke senest ved neste kontroll. Det vil være påkrevet med 2 til 4 merker per tank. Dette innebærer en overgangsperiode på mellom 6 måneder og 6 år, avhengig av når tankene forfaller til kontroll. Merkingen kan for mange gjøres ved hjelp av et værbestandig klistremerke, som har en moderat kostnad. Enkelte må kanskje montere nye skiltholdere for å få et sted å feste merkingen. Endringen vil påvirke virksomheter som transporterer gass i tanker.

Når det gjelder krav om at ventilbeskyttelsen på gassflasker skal følge refererte standarder, er det uklart hvilke konsekvenser dette får. Dersom denne bestemmelsen medfører noen endringer i praksis vil det ha økonomiske konsekvenser, også fordi det ikke er fastsatt overgangsordning.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren og behandles ikke i Spesialutvalget for transport

Vurdering
Rettsakten anses å være EØS-relevant og akseptabel.