BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2022)

Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 153/2013 gir regler blant annet om hvilke typer sikkerhetsstillelse sentrale motparter kan akseptere fra sine clearingmedlemmer. EU-kommisjonen har nå vedtatt en utvidelse slik at visse offentlige garantier kan anses som tilstrekkelig likvide til å kunne aksepteres som sikkerhet. For derivatkontrakter som er knyttet til produksjon av, handel i, levering av eller transport av elektrisitet eller naturgass, er det ikke krav om at bankgarantier som stilles som sikkerhet overfor en sentral motpart, må være fullt ut sikret med egen sikkerhet. Begge utvidelsene skal gjelde i tolv måneder fra forordningen trer i kraft.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever forskriftsendring for å innlemmes i nasjonal rett. EMIR (hovedrettsakten) ble innlemmet i EØS-avtalen og inntatt i norsk rett i 2016. Gjennomføringsbestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 13 ble satt i kraft i juli 2017. Det er hjemmel i verdipapirhandelloven § 13-1 til å fastsette i forskrift de tilhørende nivå 2-rettsaktene til hovedrettsakten EMIR. Kommisjonsforordning (EU) nr. 153/2013 er inntatt i verdipapirforskriften § 16-3 nr. 3. Denne bestemmelsen må endres for å innta kommisjonsforordningen som nå er vedtatt. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen retter seg mot sentrale motparter. Norge har ikke gitt tilatelse til noen sentrale motparter. Reglene får imidlertid konsekvenser for norske derivatmotparter som direkte eller indirekte bruker utenlandske sentrale motparter ved at typen formuesgoder de kan stille som sikkerhet, utvides.

Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet finner rettsaken relevant og akseptabel.

Vurdering
Beslutningen anses EØS-relevant og er akseptabel.

Status
Kommisjonsforordningen er nå til vurdering i Europaparlamentet og EUs råd.