Energimerking av kjøleapparater til yrkesbruk m.m.
(Under forberedelse) Delegert kommisjonsforordning (EU) ..../... om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 med hensyn til energimerking av kjøleapparater til yrkesbruk, kjøleskap til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng og kondenseringsaggregater
(In preparation) Commission Delegated Regulation (EU) .../... supplementing Regulation (EU) 2017/1369 of the European Parliament and of the Council with regard to the energy labelling of professional refrigerated storage cabinets, scientific and healthcare refrigerated storage cabinets and condensing units
EØS-notat offentliggjort 1.4.2023
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.3.2023)
Denne saken er knyttet til rammeforordningen for energimerking av produkter (EU) 2017/1369. Energimerkeforordningen skal sammen med økodesigndirektivet bidra til å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag av innhold
Gjeldende energimerkeforordning 2015/1094 om energimerking av kjøleapparater til yrkesbruk, er under revisjon. Kommisjonen har lagt frem et utkast til revidert energimerkeforordning for kjøleapparater til yrkesbruk, kjøleskap til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng samt kondenseringsaggregater. Forordningen er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning (EU) 2017/1369.
Kommentarer til noen av artiklene
Artikkel 1 Formål og virkeområde er utvidet ved at kjøleapparater til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng og kondenseringsaggregater er inkludert. Med kjøleapparater til yrkebruk menes apparater som skal brukes i andre sektorer enn husholdninger for oppbevaring av matvarer og som ikke er ment til bruk for utstilling og salg av matvarer.
Artikkel 2 Definisjoner er blant annet utvidet til å også inneholde definisjoner av begreper knyttet til kjøleapparater til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng og kondenseringsaggregater.
Artikkel 3 Leverandørens ansvar: Leverandører skal blant annet sørge for at trykket og elektronisk versjon av energietikett (energiklasseskala A-G) og produktdatablad er tilgjengelig for forhandlerne. Leverandører skal også påse at informasjonen fra teknisk dokumentasjon og produktdatablad er lagt inn i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL). Videre skal leverandør sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell alltid viser energiklassen og energiklasseskalaen fra A til G.
Artikkel 4 Forhandlerens ansvar: Forhandlerne skal blant annet sørge for å fremvise energietiketten både i fysiske butikker og i nettbutikker. Ved fjernsalg, skal også energietikett og produktdatabladet være tilgjengelig for kjøpere. Videre skal forhandler sørge for at reklamemateriell og markedsføringsmateriell , inkludert på internett, som beskriver en modells spesifikke tekniske parametere, opplyser om energieffektivitetsklassen samt energiklasseskalaen fra A til G.
Artikkel 5 Tilbydere av nettvertsplattformers ansvar: Tilbydere av nettvertsplattformer skal tilrettelegge for elektronisk visning av energietikett og produktdatablad på plattformen som forhandler benytter for å selge sine produkter. Tilbyderen er også pålagt å informere forhandler om dennes plikt til å fremvise energietikett og produktdatablad.
Artikkel 7 om gjennomgåelse beskriver hvilke forhold som særlig skal vurderes ved neste gjennomgang av forordningen. Blant annet foreslås det man skal vurdere:
- muligheten for å vise sirkulærøkonomiaspekter på energietiketten,
- hensiktsmessigheten av å etablere energimerkekrav til blåsekjølere og
- om virkeområdet for kjøleapparater ment for bruk i helsevesen og vitenskapelig sammenheng bør utvides til å inkludere flere typer kjøleapparater innenfor samme kategori.
Kravene i forordningen foreslås å få virkning 18 måneder etter forordningens ikrafttredelse.
Merknader
Hovedrettsakten – energimerkeforordning 2017/1369 (som erstatter 2010/30/EF) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Rettslige konsekvenser
Energimerkedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013. EØS-komiteen har 29. mars 2019 besluttet at rammeforordningen for energimerking av produkter, forordning 2017/1369, innlemmes i EØS-avtalen, med forbehold om Stortingets samtykke. Når den endelige energimerkeforordningen for kjøleapparater til yrkesbruk med mer er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres ved endring av energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. For myndigheter, baserer antagelsen seg på at gjeldende forordninger allerede er gjennomført i energimerkeforskriften og at tilsyn med den nye sammenslåtte forordningen vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjetter. For foretak, vil eventuelle norske produsenter av kjøleapparater ment for bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng kunne få noe økte kostnader knyttet til produksjon og distribusjon av energimerker og produktdatablad. For forbrukere, baserer antagelsen seg på at konsekvensene for norske forbrukere vil være tilnærmet de samme som for EUs forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
NVE informerte om oppstart av revisjonsstudien på NVEs nettsider den 1. februar 2021. Utkast til en revidert forordning ble lagt ut på høring på NVEs nettsider den 8. november 2022. Det kom ikke inn noen høringsinnspill.
Vurdering
De omfattede produktene i forordningen er ikke blant NVEs prioriterte produkter.
Status
Rettsakten er ikke vedtatt i EU. Utkastet til revidert energimerkeforordning ble diskutert i Samrådsforum den 28. november 2022. Etter planen skal Kommisjonen vedta forordningen i fjerde kvartal 2023.
Denne saken er knyttet til rammeforordningen for energimerking av produkter (EU) 2017/1369. Energimerkeforordningen skal sammen med økodesigndirektivet bidra til å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag av innhold
Gjeldende energimerkeforordning 2015/1094 om energimerking av kjøleapparater til yrkesbruk, er under revisjon. Kommisjonen har lagt frem et utkast til revidert energimerkeforordning for kjøleapparater til yrkesbruk, kjøleskap til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng samt kondenseringsaggregater. Forordningen er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning (EU) 2017/1369.
Kommentarer til noen av artiklene
Artikkel 1 Formål og virkeområde er utvidet ved at kjøleapparater til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng og kondenseringsaggregater er inkludert. Med kjøleapparater til yrkebruk menes apparater som skal brukes i andre sektorer enn husholdninger for oppbevaring av matvarer og som ikke er ment til bruk for utstilling og salg av matvarer.
Artikkel 2 Definisjoner er blant annet utvidet til å også inneholde definisjoner av begreper knyttet til kjøleapparater til bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng og kondenseringsaggregater.
Artikkel 3 Leverandørens ansvar: Leverandører skal blant annet sørge for at trykket og elektronisk versjon av energietikett (energiklasseskala A-G) og produktdatablad er tilgjengelig for forhandlerne. Leverandører skal også påse at informasjonen fra teknisk dokumentasjon og produktdatablad er lagt inn i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL). Videre skal leverandør sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell alltid viser energiklassen og energiklasseskalaen fra A til G.
Artikkel 4 Forhandlerens ansvar: Forhandlerne skal blant annet sørge for å fremvise energietiketten både i fysiske butikker og i nettbutikker. Ved fjernsalg, skal også energietikett og produktdatabladet være tilgjengelig for kjøpere. Videre skal forhandler sørge for at reklamemateriell og markedsføringsmateriell , inkludert på internett, som beskriver en modells spesifikke tekniske parametere, opplyser om energieffektivitetsklassen samt energiklasseskalaen fra A til G.
Artikkel 5 Tilbydere av nettvertsplattformers ansvar: Tilbydere av nettvertsplattformer skal tilrettelegge for elektronisk visning av energietikett og produktdatablad på plattformen som forhandler benytter for å selge sine produkter. Tilbyderen er også pålagt å informere forhandler om dennes plikt til å fremvise energietikett og produktdatablad.
Artikkel 7 om gjennomgåelse beskriver hvilke forhold som særlig skal vurderes ved neste gjennomgang av forordningen. Blant annet foreslås det man skal vurdere:
- muligheten for å vise sirkulærøkonomiaspekter på energietiketten,
- hensiktsmessigheten av å etablere energimerkekrav til blåsekjølere og
- om virkeområdet for kjøleapparater ment for bruk i helsevesen og vitenskapelig sammenheng bør utvides til å inkludere flere typer kjøleapparater innenfor samme kategori.
Kravene i forordningen foreslås å få virkning 18 måneder etter forordningens ikrafttredelse.
Merknader
Hovedrettsakten – energimerkeforordning 2017/1369 (som erstatter 2010/30/EF) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Rettslige konsekvenser
Energimerkedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013. EØS-komiteen har 29. mars 2019 besluttet at rammeforordningen for energimerking av produkter, forordning 2017/1369, innlemmes i EØS-avtalen, med forbehold om Stortingets samtykke. Når den endelige energimerkeforordningen for kjøleapparater til yrkesbruk med mer er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres ved endring av energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. For myndigheter, baserer antagelsen seg på at gjeldende forordninger allerede er gjennomført i energimerkeforskriften og at tilsyn med den nye sammenslåtte forordningen vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjetter. For foretak, vil eventuelle norske produsenter av kjøleapparater ment for bruk i helsevesen og i vitenskapelig sammenheng kunne få noe økte kostnader knyttet til produksjon og distribusjon av energimerker og produktdatablad. For forbrukere, baserer antagelsen seg på at konsekvensene for norske forbrukere vil være tilnærmet de samme som for EUs forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
NVE informerte om oppstart av revisjonsstudien på NVEs nettsider den 1. februar 2021. Utkast til en revidert forordning ble lagt ut på høring på NVEs nettsider den 8. november 2022. Det kom ikke inn noen høringsinnspill.
Vurdering
De omfattede produktene i forordningen er ikke blant NVEs prioriterte produkter.
Status
Rettsakten er ikke vedtatt i EU. Utkastet til revidert energimerkeforordning ble diskutert i Samrådsforum den 28. november 2022. Etter planen skal Kommisjonen vedta forordningen i fjerde kvartal 2023.