BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.6.2023)

Sammendrag av innhold

Forslaget inneholder endringer i forordning (EU) 2022/2036, også kalt Daisy chain-forordningen, som justerer kapitalkravsforordningen (CRR) og krisehåndteringsdirektivet (BRRD). Justeringene viste seg nødvendige for at regelverket som omhandler MREL for globalt systemviktige banker (G-SII) inkludert datterselskap av disse og avklaringer mht. tredjeland skal være klart og konsistent. Forordningen justerer også CRR og BRRD ved innføring av et fradragsregime for beregning av intern MREL ved konsernstrukturer som inkluderer mellomliggende datterselskap og nødvendige justeringer i soliditetsregelverket for å forene dette med fradragsregimet. Daisy chain-forordningen gir EU-kommisjonene mandat til å undersøke virkningen av fradragsregimet, og eventuelt foreslå endringer. EU-kommisjonen publiserte disse vurderingene og endringsforslag 18. april 2023, sammen med øvrige forslag til endringer i krisehåndterings- og innskuddsgarantirammeverket som omtales som CMDI Review. Kommisjonen foreslår å beholde hovedtrekkene i fradragsregimet, med visse justeringer.

Et forslag som går utover bestemmelser knyttet til fradragsregimet er at det foreslås at minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertible fordringer (MREL) som et utgangspunkt ikke skal fastsettes for foretak der krisetiltaksplanen forutsetter avvikling under offentlig administrasjon (avviklingsforetak). Det kan gjøres unntak dersom hensynet til finansiell stabilitet eller smittevirkninger til det finansielle systemet tilsier det. Da kan krisehåndteringsmyndigheten likevel fastsette MREL med rekapitaliseringsbeløp for disse foretakene. Dette er en endring fra BRRD2, som ble gjennomført i finansforetaksforskriften i 2022.

Det er forventet en rask avklaring ettersom fradragsregimet trer i kraft fra 1. januar 2024.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Ingen norske foretak er berørt av fradragsregimet siden ingen foretak har konsernstruktur med mellomliggende datterselskaper. Endringen om MREL for avviklingsforetak kan få konsekvenser for hvilke banker som pålegges MREL.

Økonomiske og administrative konsekvenser

For krisehåndteringsmyndigheten og enkelte foretak kan pålegg om MREL gi økonomiske og administrative konsekvenser. Siden ingen avviklingsforetak hittil er pålagt MREL, er det vanskelig å angi den konkrete virkningen dersom forslaget vedtas.

Status

Forslag til regler på høring av EU-kommisjonen og skal behandles i Europaparlamentet og Rådet.