BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.9.2023)

Sammendrag av innhold

Forslaget om ny forordning om Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA er et av fem kommisjonsforslag i skipsfartspakken som ble lagt frem 1. juni 2023. Overordnet er målene med endringsforslagene i pakken å modernisere EU-regelverket knyttet til maritim sikkerhet og hindring av forurensning fra skip. Selv om den maritime sikkerheten i EU er høy, rapporteres det fortsatt om over 2000 maritime ulykker og hendelser hvert år. Forslagene tar sikte på å gi EU nye verktøy for å støtte opp under ren og moderne skipsfart, å øke digitaliseringen og å tilpasse EU-regelverket til internasjonale reguleringer. Forslagene har også mål om økt samarbeid på EU-nivå.

Etter flere alvorlige ulykker i europeiske farvann ble EMSA opprettet i 2002 gjennom forordning 1406/2002. EMSA støtter EU-kommisjonen og medlemsstatene i arbeidet med å sikre et høyt nivå for maritim sikkerhet i Europa.

De spesifikke målene med revisjonen av EMSA-forordningen er å (a) sikre at forordningen gir mandat til og reflekterer EMSAs mål og oppgaver per i dag, (b) sikre at forordningen er fleksibel nok til å kunne håndtere fremtidige behov for endringer i EMSAs oppgaver og (c) sikre at EMSA har tilstrekkelig økonomi og personell til å oppfylle rollen byrået har.

Hovedendringene i forslaget gjennomgås under.

EMSAs mandat

I forslagets kapittel II foreslås EMSAs mandat videreført og utvidet i et annet format enn tidligere. Forslaget deler oppgavene til byrået inn i tematiske bestemmelser om horisontal teknisk støtte, maritim sikkerhet, bærekraft, avkarbonisering, maritim sikring og cybersikkerhet, maritim overvåkning og krisehåndtering, digitalisering og forenkling, samt besøk til medlemsstater og inspeksjoner. Artikkel 3 om horisontal teknisk støtte omhandler støtte til EU-kommisjonen i bl.a. regelverksarbeid, opplæringsaktiviteter, tekniske løsninger, samarbeid og erfaringsutveksling, utredningsprosjekter, studier samt utarbeiding av anbefalinger, retningslinjer og manualer.

De foreslåtte bestemmelsene sikrer fleksibilitet når det gjelder EMSAs mandat og fremtidige arbeid, men i motsetning til tidligere er EMSAs oppgaver også knyttet opp mot spesifikt EU-regelverk for maritim sektor, og reflekterer plikter og oppgaver som fremgår der. Dette omfatter de foreslåtte endringene i skipsfartspakken og det maritime regelverket i Klar for 55-pakken. Det er også nytt at spesifikt utviklingsarbeid er listet opp, eksempelvis arbeid knyttet til alternativt drivstoff og autonome skip.

Andre oppgaver knyttet til internasjonalt arbeid og europeisk kystvaktsamarbeid er foreslått regulert i kapittel III. Dette omfatter arbeid inn mot IMO og Paris MOU, samt støtte til stater som ikke er medlem i EU/EØS.

Organisatoriske og finansielle forhold

I kapittel IV og V foreslås de organisatoriske forholdene i EMSA regulert. Hovedendringene omfatter en ny mekanisme for å vurdere forespørsler om assistanse eller nye oppgaver, samt et nytt «executive board» som skal støtte det administrerende styret som omdøpes til «management board». I kapittel VIII foreslås det overgangsregler om at dagens styre og administrerende direktør fortsetter frem til utløpet av deres respektive perioder.

Det foreslåtte kapittel VI omhandler finansielle forhold. Endringene gjelder tilpasninger til den siste forordningen om finansielle forhold for EU-byråer (2019/715). Den største endringen er at byrået nå gis mulighet til å kreve gebyr for visse typer tjenester. I kapittel VIII foreslås det at EU-kommisjonen gis hjemmel til å fastsette utfyllende rettsakter om slike gebyr.

Kapittel VII regulerer EMSA-personell, og kapittel VIII inneholder generelle og avsluttende bestemmelser.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forslaget vil kreve endringer i Forskrift om det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA (European Maritime Safety Agency) som gjennomfører dagens EMSA-forordning i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Europakommisjonen har beregnet at EMSAs langtidsbudsjett frem til 2027 vil måtte økes med nærmere EUR 51 millioner, samt 33 årsverk. Det forventes at kostnadene kan dekkes på grunnlag av omfordelinger på eksisterende EU budsjett. Det forventes på det grunnlag heller ingen økte kostnader for EFTA-landene.

Det foreslås som nevnt at EMSA skal kunne kreve gebyr for visse type tjenester. Den foreslåtte teksten tilsier at dette hovedsakelig er rettet mot tredjeland og mot næringen, men det er uklart om dette også åpner for å kreve gebyr fra medlemsstater, og hvilken konsekvens dette i tilfelle vil få for Norge. Om det skal innkreves gebyr, og i så fall hva som skal være de nærmere reglene for dette, vil avgjøres senere av byrået og Kommisjonen.

Forslaget vurderes å ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter eller næringsliv ut over dette. Der norske myndigheter må oppfylle krav knyttet til oppgaver EMSA utfører, er dette hjemlet i annet EU-regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er forelagt Rederiforbundet, Sjømannsforbundet, Det norske maskinistforbund, Kystrederiene, NHO Sjøfart, Sjøoffisersforbundet, Fellesforbundet for sjøfolk, Fiskarlaget, Fiskebåt, Norges Kystfiskarlag, Rakfisklaget, Pelagisk forening og Sjømat Norge. Det er ikke mottatt merknader til forslaget.

Vurdering

Ved innlemmelsen av den opprinnelige EMSA-forordningen 1406/2002 og endringsforordning 1891/2006 er det gjort en rekke tilpasninger for å tilpasse forordningen til to-pilar-systemet. Tilsvarende tilpasninger er nødvendige for dette forslaget, eksempelvis må EØS/EFTA-landene sikres deltakelse i EMSAs styre, EØS/EFTA-borgere må gis mulighet til å bli ansatt i EMSA, og EMSA-besøk må i EØS/EFTA-landene utføres på vegne av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

EMSAs oppgaver omfatter beredskap mot forurensning fra skip og flyttbare innretninger. Dette er videreført i forslaget om ny EMSA-forordning. EØS-avtalen artikkel 126 angir at EØS-avtalen gjelder på norsk territorium, som omfatter landterritoriet, indre farvann og sjøterritoriet, men derimot ikke økonomisk sone, kontinentalsokkel eller det åpne hav. Bestemmelser som regulerer oppfølging av utslipp fra olje- og gassinstallasjoner utenfor territoriet faller følgelig utenfor EØS-avtalens geografiske anvendelsesområde. Det må derfor vurderes om det er nødvendig med tilpasningstekst knyttet til EMSAs beredskapsoppgaver.​

Artikkel 12 i forslaget omhandler EMSAs samarbeid med EUs yttergrensebyrå (EBCGA, tidligere FRONTEX) og EUs fiskerikontrollbyrå (EFCA). Dette ble først inntatt i EMSAs mandat ved endringsforordning 2016/1625. I norske myndigheters vurdering av forordning 2016/1625 er det lagt til grunn at dette samarbeidet pålegger EMSA arbeidsoppgaver som går ut over EØS-avtalens saklige virkeområde. Det må derfor vurderes om det er nødvendig med tilpasningstekst knyttet til EMSAs kystvaktsamarbeid.

Med forbehold om EØS-tilpasninger vurderes rettsakten som akseptabel og relevant for inkorporering i EØS-avtalen.

Andre staters vurderinger

Foreløpig svensk standpunkt ble den 6. juli 2023 offentliggjort i Faktapromemoria 2022/23:FPM 104. Den svenske regjeringen er hovedsakelig positivt innstilt til forslaget, og støtter at EMSAs mandat bør oppdateres. Det pekes på at det er viktig at IT-systemene som utvikles er teknikknøytrale, og at system, rapporteringskrav etc. ikke medfører en økt administrativ byrde for medlemsstatene eller for næringen. 

Den danske regjeringen har 31. august gitt sin vurdering av forslaget i Grund- og nærhedsnotat til Folketingets Europaudvalg. Her støttes en oppdatering av EMSA-forordningen for å gjenspeile byråets ansvarsmråde og portefølje. Den danske regjeringen er bla. enig i at revisjonen skal fasilitere digitalisiering, redusere administrative byrder og fremme grønn skipsfart, og at EMSA skal fungere som en drivkraft for felles digitale løsninger og digitalisering innen maritim sektor.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Rettsakten ble lagt frem av Kommisjonen 1. juni 2023.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.