BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.4.2024)

Sammendrag av innhold

Endringene gjelder fastsettelse av lavere grenseverdier for stoffer som ikke har blitt søkt regodkjent og nå ikke lenger er godkjent i EU og for et stoff som etter regodkjenning ikke lenger er godkjent brukt for spiselige vekster. Artikkel 17 i Plantevernmiddelrestforordningen 396/2005 gir hjemmel til å oppheve grenseverdier som er fastsatt på bakgrunn av godkjent bruk i EU/EØS og fastsette disse ved kvantifiseringsgrensen LOQ uten en full risikovurdering når et stoff ikke lenger er godkjent i EU/EØS.  

Det er ikke søkt om regodkjenning av denatoniumbenzoat og diuron som aktivt stoff i EU/EØS og godkjenningen til disse stoffene har gått ut. Det finnes ingen CODEX MRLer for stoffene og alle MRLer for stoffene er allerede fastsatt så lavt som mulig ved kvantifiseringsgrensen (LOQ), men disse flyttes til vedlegg V fordi det ikke er fastsatt noen MRLer over LOQ for stoffene som ikke lenger er godkjent brukt i EU/EØS.  

Etoxazol ble søkt regodkjent, men etter regodkjenningen er stoffet kun tillatt brukt på prydvekster (ikke spiselige vekster) i drivhus og alle godkjenninger av bruk for spiselige vekster er trukket. EFSA konkluderte med at manglende dokumentasjon om stoffet gjør at helsefare for forbruker knyttet til rester av stoffet ikke kan utelukkes. Derfor må alle MRLer for stoffet oppheves inkludert internasjonale CODEX grenseverdier og MRLene for stoffet flyttes til vedlegg V.  

Metomyl ble ikke søkt regodkjent og godkjenningen har gått ut, men CODEX MRLer for sylteagurker og kumkvat har blitt vurdert som trygge for forbrukere av EFSA og disse kan beholdes. Eksisterende EU grenseverdier for metomyl på salat, bønner (tørkerde), soyabønner,bomullsfrø, mais/sukkermais og havre oat er fastsatt på bakgrunn av CODEX MRLer som EFSA har konkludert med at ikke er tilstrekkelig støttet av dokumentasjon grunnet manglende metabolismestudier for metomyl in bladvekster, belgvekster og oljefrø. Disse grenseverdiene skal derfor fastsettes lavere ved kvantifiseringsgrensen. For alle andre produkter der det er fastsatt grenseverdier på bakgrunn av tidligere godkjent bruk i EU skal disse også fastsettes ved kvantifiseringsgrensen. 

Teflubenzuron ble ikke søkt regodkjent og godkjenningen av stoffet i EU/EØS har gått ut. Grenseverdiene for teflubenzuron i grapefrukt og mandariner er fastsatt på bakgrunn av importtoleransesøknader fra Brasil og grenseverdiene for teflubenzuron i appelsiner, sitroner, lime, druer, papaya, tomater, agurk, sylteagurk, meloner, solsikkefrø, soyabønner og kaffebønner er CODEX grenseverdier. Disse grenseverdiene er vurdert av EFSA å være trygge for europeiske forbrukere og kan beholdes.  Disse grenseverdiene beholdes, mem grenseverdier som er fastsatt på bakgrunn av tidligere godkjent bruk i EU oppheves og fastsettes ved kvantifiseringsgrensen (LOQ).  

Det er foreløpig ukjent når de nye grenseverdiene vil bli gjeldene fra i EU, men dette vil stå i endringsforordningen når denne kunngjøres på EUs Official Journal. Hvis grenseverdiene som endres allerede gjelder i EU forordningen fastsettes i Norge vil grenseverdiene gjelde umiddelbart i Norge etter fastsettelsen. Hvis forordningen fastsettes i Norge før endringene i grenseverdier trer i kraft i EU vil endringene i grenseverdiene gjelde fra samme dato som i EU.   

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.   

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;   

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.   

• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.   

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert etter nye rutiner av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.   

Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:   

https://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/eu-pesticides-database/public/?event=homepage&language=EN  

EFSA har vurdert at de nye grenseverdiene ikke medfører noen helserisiko for forbruker og at andre krav til dokumentasjon er oppfylt for å kunne fastsette disse grenseverdiene. De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR).  

Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere. EFSA vurderingene støtter de nye MRLene som er fastsatt i denne forordningen.  

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.