Red. anm.: Klikk på lenken til "Pakke:" (over) for en samlet oversikt over faktaark på nettstedet Europalov knyttet til den lovgivende pakken som denne saken tilhører.

BAKGRUNN (fra EØS-notatet)

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en ( H3 ) av tre forordninger, som sammen med to direktiver om hhv. dyrehelse (direktiv 2002/99/EF, H4 ) og oppheving av eksisterende særdirektiver (direktiv 2004/41/EF, se omtale av dette) utgjør en samlet revisjon av regelverket for næringsmiddelhygiene. De to øvrige forordningene er europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene ( H1 ) og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse ( H2 ). I tillegg er prinsipper og definisjoner nedfelt i kontrollforordningen, forordning (EF) nr. 882/2004 og Food Law, forordning (EF) nr. 178/2002, relevante.

Rettsakten inneholder regler om kontroll med animalske næringsmidler, spesielt kjøtt, men også fisk, melk og levende skjell og kommer i tillegg til kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 om offentlig kontroll for å sikre verifisering av at fôrvare-, næringsmiddel-, dyrehelse- og dyrevernregelverket overholdes (kontrollforordningen).

Nærmere om de enkelte bestemmelser
Etter artikkel 1 gjelder rettsakten for personer og virksomheter som er omfattet av H2. I tillegg til definisjonene i Food Law, forordning (EF) nr. 178/2002, er det gitt egne definisjoner i artikkel 2 .
I artikkel 3 angir rettsakten totrinns saksbehandling ved autorisering. Først gis en betinget autorisasjon, under forutsetning av at det ved tilsyn i virksomheten konstateres at virksomheten overholder alle krav til infrastruktur og utstyr. Dernest gis full autorisasjon senest tre måneder deretter, under forutsetning av at det ved nytt tilsyn i virksomheten konstateres at alle andre relevante krav er dokumentert oppfylt.

Artikkel 4 gir anvisning på premisser for kontroll og tilsyn av virksomheter omfattet av forordningen for å verifisere at virksomhetene overholder bestemmelsene i H1, og H2, samt forordning (EF) nr. 1774/2002 om biprodukter. Revisjon av slakterier, viltbehandlingsvirksomheter og nedskjæringsvirksomheter skal utføres av tilsynsveterinær.

Etter artikkel 5 skal det gjennomføres offentlig kontroll av ferskt kjøtt i henhold til vedlegg I. Godkjente slakt av tamme hov- og klovdyr, oppdrettet vilt av pattedyr unntatt kaniner, og viltlevende storvilt skal stempelmerkes i slakteri eller viltbehandlingsvirksomheter under tilsynsveterinærens ansvar. Kontrollteknikere kan bistå tilsynsveterinæren. Medlemsstatene sørger for at det er tilstrekkelig offentlig bemanning til å gjennomføre den offentlige kontrollen som er angitt med den hyppighet som kreves. Det skal benyttes en risikobasert metode for å fastsette den offentlige bemanningen på slaktelinja.

Slakteripersonalet kan bistå tilsynsveterinæren i den offentlige kontrollen ved å utføre spesifikke oppgaver i forbindelse med produksjon av kjøtt av fjørfe og kaniner. Det forutsettes at dette personalet er kvalifisert til oppgavene, opptrer uavhengig av produksjonspersonalet og innberetter enhver manglende oppfyllelse av krav til tilsynsveterinæren. Slakteripersonalet kan også foreta spesifikke prøveuttakings- og undersøkelsesoppgaver.

Medlemsstatene skal sørge for at tilsynsveterinærer og offentlige kontrollteknikere er kvalifiserte for oppgavene og utdannes i henhold til kravene.

Etter artikkel 9 skal tilsynsmyndigheten ved manglende regelverksetterlevelse gjennomføre de tiltak som er nødvendig for at virksomheten skal bringe forholdene i orden. Det er listet opp en rekke typer av tiltak, og disse oppfattes å være en videreføring av dagens regelverk, og i overensstemmelse med matlovens bestemmelser om virkemidler. Artikkelen pålegger videre tilsynet å gjennomføre enkelte av de krav som allerede stilles i forvaltningslovens regler for enkeltvedtak. Tiltak som nevnt over skal begrunnes og gis ved skriftlig underretning og det skal gis opplysning om klagerett, klageprosedyre og klagefrist.

Artiklene 10 – 15 gjelder import og er en videreføring av dagens regler om listeføring av stater, virksomheter for ulike typer animalske produkter, for produksjonsområder for bløtdyr, med spesielle regler for fiskefartøy som fører tredjestatsflagg.

I artikkel 17 er det prosedyre for eventuelle endringer av vedleggene. I tillegg kan medlemsstatene i samsvar med punkt 4 – 7 vedta nasjonale tilpasninger i forhold til vedlegg I forutsatt at de ikke setter tilside forordningens målsettinger om offentlig kontroll for å sikre regelverksetterlevelse.
Nasjonale tilpasninger skal ta sikte på
• å muliggjøre fortsatt bruk av tradisjonelle produksjons- og distribusjonsmetoder
• å tilgodese behovene i små matvirksomheter, eller i virksomheter som ligger i områder med særlige geografiske vansker eller
• å tillate pilotprosjekter for å prøve ut nye metoder for kjøttkontroll, særlig i forhold til opplysninger om næringsmiddelkjeden og tilsynsmyndighetenes tilstedeværelse i virksomheten.
Medlemsstater som ønsker å vedta nasjonale tilpasninger etter dette, skal meddele dette til Kommisjonen, særlig i forhold til detaljert beskrivelse av aktuelle nasjonale bestemmelser og beskrivelse av aktuelle virksomheter. Videre begrunnelse for tilpasningen, for eksempel gjennomført risikoanalyse, og alle relevante tiltak for å oppfylle forordningens målsetting.

Artiklene 18 – 21 har bestemmelser om at Kommisjonen kan vedta særskilte utfyllende regler. Det er plikt til å høre EFSA når det er nødvendig, spesielt ved en del nærmere angitte forhold. Det skal rapporteres til Europaparlamentet og Rådet om erfaringene med forordningen.

I Vedlegg I som gjelder ferskt kjøtt, gis en beskrivelse av tilsynsveterinærens oppgaver ved tilsyn og kontroll med ferskt kjøtt-virksomheter. Ved inspeksjon skal det tas hensyn til resultatene av revisjonene. Tilsynsveterinæren skal kontrollere og analysere matkjedeinformasjonen fra dyrebesetningen. Slaktedyrene skal inspiseres før slakting (AM-kontroll) som er en videreføring av dagens regler. Tilsynsveterinæren skal videre særlig foreta klinisk undersøkelse av slaktedyr som slakteriets ansvarlige eller kontrollteknikeren (offentlig medhjelper) har tatt til side for nærmere undersøkelse.

For nødslakt og for vilt skal tilsynsveterinæren undersøke erklæringen fra hhv. veterinæren som har gjennomført ante mortem-kontroll (AM-kontroll) eller den kompetente personen som har vurdert viltet før skyting og etter slakting. I noen tilfeller kan AM-kontrollen gjennomføres i besetningen. Tilsynsveterinæren skal foreta tilsyn i forhold til relevante dyrevernbestemmelser (videreføring).
Bestemmelsene om post mortem-kontrollen (PM-kontroll) er i stor grad en videreføring av dagens regler. Det skal særlig fokuseres på å påvise zoonoser, jf. OIEs liste A og, hvis relevant liste B. Tilsynet skal søke å sikre at kjøttet ikke forurenses under kontrollen ved for eksempel palpering, innsnitting mv. Tilsynsveterinæren skal ha særlig fokus på spesifisert risikomateriale (SRM). Tilsynsveterinæren skal understøtte sine kontroller med stikkprøver for overvåking og kontroll med zoonoser og zoonotiske agens, TSE, medisinrester og fremmedstoffer.

Slakt (tamme hov- og klauvdyr samt oppdrettet klauvvilt) som er kontrollert og godkjent, skal stempelmerkes. Det er ikke videreført krav om tilsvarende stempelmerking av vilt, kaniner og fjørfe (disse skal identitetsmerkes, jf. H2). For øvrig videreføres bestemmelsene om stempelmerking i dagens regelverk. Nødslakt skal merkes med stempel som atskiller seg klart fra det ovale merket.
Tilsynsveterinæren skal registrere og evaluere kontrollresultatene. Ved konstatering av sykdom eller tilstand som kan ha uheldige følger for menneskers eller dyrs helse eller negativ påvirking på dyrs velferd, skal tilsynsveterinæren underrette slakteriledelsen. Dersom problemet har oppstått i forbindelse med primærproduksjonen, skal tilsynsveterinæren underrette veterinæren som er tilknyttet besetningen, besetningseieren og eventuell annen relevant myndighet som er ansvarlig for overvåkning av besetning eller jaktområde. Hvis dyrene kommer fra annen medlemsstat, skal relevante myndigheter i dette landet underrettes.

Resultatene av kontrollen skal registreres i relevante databaser. Ved mistanke om smittsom sykdom, jf. OIEs liste A evt. B, skal tilsynsveterinæren underrette kompetent myndighet, og de skal begge treffe nødvendige tiltak for å forhindre eventuell spredning av smittsom sykdom i henhold til fellesskapsregelverket.

Tilsynsveterinæren skal sørge for at dyr ikke slaktes uten at slakteriledelsen har mottatt og kontrollert informasjon som er relevant for næringsmiddelkjeden. Tilsynsveterinæren kan likevel tillate at dyr slaktes på slakteriet uten at slik informasjon foreligger, under forutsetning av at slik informasjon foreligger før slaktet godkjennes til konsum. Slik informasjon må foreligge innen 24 timer etter at dyret ankom slakteriet. Informasjonen skal være med på å danne grunnlag for vurderingen av om slaktet kan godkjennes til folkemat.

Tilsynsveterinæren skal forsikre seg om at slakteriledelsen overholder forpliktelsene om identifisering av slaktedyrene. Dersom dyrets identitet ikke med rimelig sikkerhet kan fastslås, skal dyret avlives og erklæres uegnet til konsum. Om nødvendig skal det gjennomføres offentlig tilsyn i besetningen hvor dyrene kommer fra.

Av dyreverngrunner kan hester slaktes på slakteriet selv om dyrets identitet ikke foreligger på slakteriet på avlivingstidspunktet. Identitetsopplysningene må foreligge før slaktet kan godkjennes til folkemat. Dette gjelder også for nødslakt av hester utenom slakteri. Tilsynsveterinæren skal forsikre seg om at slakteriledelsen overholder forpliktelsene om at slaktedyrene skal være tilstrekkelig rene før slakting, eventuelt etter rengjøring. Bare i spesielle tilfeller kan slaktedyr tas ut av slakteriet levende, og bare for å transporteres til annet slakteri for slakting der.
Det er en tydeliggjøring av dyrevernbestemmelsene som finnes i dagens dyrevernregelverk. Det angis tydelige krav om opptrappende virkemiddelbruk. Kontrolltekniker kan bistå i tilsynet med bestemmelsene om dyrevelferd.

Bestemmelser om bedømmelse om slaktedyr og kjøtt er egnet til mat for mennesker, er en videreføring av dagens bestemmelser. Tilsynsveterinæren kan stille betingelser for bruken av kjøtt fra nødslaktede dyr. Offentlig ansatt kontrolltekniker kan bistå tilsynsveterinæren i kjøttkontrollarbeidet, i prinsippet på samme nivå som i dagens regelverk. På samme måte som i dagens regelverk er det i utgangspunktet krav om at tilsynsveterinæren skal være til stede ved kontroll før og etter slakting.
AM-kontoll: Hovedregelen er at tilsynsveterinær er til stede i alle slakterier unntatt i viltbehandlingsanlegg. Myndighetene kan imidlertid tilpasse dette slik at ante mortem-kontrollen kan foretas i besetning. Dette skal skje etter en risikoanalyse, og i samsvar med eventuelle kriterier fastlagt av Kommisjonen. Dersom AM-kontrollen utføres i besetningen, forutsettes det at:
• AM-kontroll utføres av godkjent veterinær, som har kontrollert matkjedeinformasjonen for slaktedyrene, og meddelt dette til offentlig ansatt kontrolltekniker på slakteriet;
• kontrollteknikeren konstaterer at informasjonen ikke tyder på problem for mattryggheten eller dyrevernet, og tilsynsveterinæren må regelmessig forsikre seg om at kontrollteknikeren gjennomfører denne delen av kjøttkontrollen korrekt.
PM-kontroll: Hovedregelen er at tilsynsveterinær er til stede i alle slakterier og viltbehandlingsanlegg. Som for AM-kontrollen kan myndighetene etter en risikoanalyse tilpasse kontrollen i overensstemmelse med eventuelle kriterier fastlagt av Kommisjonen. Tilsynsveterinæren må ikke være permanent til stede ved PM-kontrollen, forutsatt at:
• Kontrolltekniker foretar kontrollen og tar til side alle slakt som viser unormale funn, tilsynsveterinæren gjennomfører PM-kontroll på alle disse slaktene, og kontrollteknikeren legger fram dokumentasjon for sine prosedyrer og avgjørelser, slik at det godtgjøres overfor tilsynsveterinæren at normene for PM-kontrollen følges
• For fjørfe og kaniner kan kontrollteknikeren kassere kjøtt med unormale funn, og tilsynsveterinæren trenger ikke systematisk kontrollere dette.

Denne fleksibiliteten kan ikke gjennomføres ved kontroll av nødslakt og heller ikke i noen andre nærmere angitte situasjoner. I nedskjæringsvirksomheter for ferskt kjøtt skal tilsynsveterinæren eller kontrollteknikeren gjennomføre tilsyn med en hyppighet som sikrer at målene for forordningen nås.
Medlemsstatene kan tillate at slakteriets ansatte kan fungere som offentlige, fagutdannede kontrollteknikere ved kontrollen av produksjonen av kjøtt av fjørfe og kaniner under forutsetning av at produksjonen skjer i henhold til god hygienepraksis og at virksomheten har et fungerende egenkontrollprogram. De virksomhetsansatte kontrollteknikerne må ha gjennomført utdanning og prøving tilsvarende offentlige kontrollteknikere. Tilsynsveterinæren skal i slike tilfeller være til stede ved AM- og PM-kontrollen, overvåke kontrollen som teknikerne utfører og gjennomføre prestasjonstester av arbeidet i henhold til særskilte regler. Testresultatene skal dokumenteres. I slik virksomhet skal ansvaret for produksjon og for deltakelse i tilsynet være atskilt, og virksomheten skal være i besittelse av et internasjonalt anerkjent sertifikat.

Dette er en frivillig ordning for slakteriene, og myndighetene kan ikke pålegge virksomhetene å benytte denne. Myndighetene skal i hvert enkelt tilfelle etter en helhetsvurdering avgjøre om ordningen kan innføres i det aktuelle slakteri. Når denne ordningen benyttes, skal dette meddeles Kommisjonen sammen med betingelser for dette.

Personalet i slakteriet kan etter særlig opplæring under tilsyn av tilsynsveterinæren tillates å gjennomføre bestemte prøvetakinger og analyser på alle dyrearter.

Det stilles en lang rekke konkrete krav til kompetanse og kvalifikasjoner for tilsynsveterinæren. En del av kvalifikasjonene skal oppnås ved praktisk arbeid i 200 timer i kjøttkontroll. Kompetansen skal vedlikeholdes på hensiktsmessig måte ved etter- og videreutdannelse. Slik kompetanse kan oppnås gjennom den grunnleggende veterinærutdannelsen, eller den kan oppnås ved tilleggsutdannelse. Det legges opp til at det også skal gjennomføres prøve(r) for å dokumentere nødvendig kompetanse. Disse kravene anses å være en utvidelse i forhold til at Norge i dag ikke stiller spesifikke krav utover veterinær embetseksamen.

Medlemsstatene skal også fastsette særlige bestemmelser for tilsynsveterinærer som utøver funksjonen som bierverv, eller som er ansvarlig for kontrollen i små virksomheter.
Myndighetene skal kun utpeke personer som kontrollteknikere når de har dokumentert at de har nødvendig teoretisk og praktisk kunnskap og kompetanse. De skal ha gjennomført minst 500 timer teoretisk og 400 timer praktisk utdanning med nærmere beskrevet relevant innhold, og gjennomført og bestått prøve i overensstemmelse med angitte krav. Slik kompetanse skal vedlikeholdes ved regelmessig videreutdannelse og faglitteratur. Myndighetene vurderer behov for etterutdanning av eksisterende personell. Disse kravene er noe mer omfattende enn dagens krav.

I avsnitt IV i vedlegget er det satt spesifikke krav til kontroll av de forskjellige dyreartene. For storfe, småfe og hest er det nær opp til en videreføring av dagens regler. For kontroll av svin er reglene endret. Myndighetene kan tillate at AM-kontrollen gjennomføres i besetningen forutsatt at partiet følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del A, og at bestemmelsene i punkt 2 – 5 er overholdt. Slik AM-kontroll skal omfatte kontroll av registre og dokumentasjon i besetningen inkludert næringsmiddelkjedeinformasjonen. Slaktedyrene skal undersøkes med henblikk på:
• sykdom eller tilstand som kan overføres til mennesker eller dyr
• om de har atferd eller sykdomstegn som kan gjøre kjøttet uegnet til konsum
• om det er grunn til mistanke om at de kan inneholde rester av medisiner høyere enn grenseverdier eller forbudte fremmedstoffer.

Undersøkelsen skal gjennomføres av veterinær. Dyrene sendes direkte til slakteriet for slakting, og de skal ikke blandes med andre slaktegriser. Ved slik AM-kontroll i besetningen skal AM-kontroll på slakteriet kun omfatte identifikasjonskontroll av dyrene, screening for å fastslå om dyrevernbestemmelsene er overholdt og om det er forhold som kan ha innvirkning på menneskers eller dyrs helse. Denne screeningen kan utføres av kontrolltekniker.

Dersom dyrene ikke er slaktet senest tre dager etter at helsesertifikatet er utfylt, skal dyrene undersøkes på nytt dersom de fortsatt er i besetningen, og nytt helsesertifikat skal utfylles. Dersom dyrene er på vei til slakteriet, skal det gjennomføres ny AM-kontroll i slakteriet før slakting.
PM-kontroll er en identisk videreføring av dagens regler. Myndighetene kan på grunnlag av epidemiologiske data eller andre opplysninger beslutte at det ved PM-kontrollen på slaktegriser som er oppdrettet under kontrollerte betingelser i integrerte produksjonssystemer, kun skal gjennomføres besiktigelse av slakt og organer.

For fjørfe kan myndighetene tillate at AM-kontrollen gjennomføres i besetningen forutsatt at partiet følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del A, og at bestemmelsene i punkt 2 – 5 er overholdt. Slik AM-kontroll skal omfatte kontroll av registre og dokumentasjon i besetningen inkludert matkjedeinformasjonen. Slaktedyrene skal undersøkes med henblikk på
• sykdom eller tilstand som kan overføres til mennesker eller dyr
• om de har atferd eller sykdomstegn som kan gjøre kjøttet uegnet til konsum
• om det er grunn til mistanke om at de kan inneholde rester av medisiner høyere enn grenseverdier eller forbudte fremmedstoffer.
Undersøkelsen i besetningen skal gjennomføres av veterinær. Ved slik AM-kontroll i besetningen skal AM-kontroll på slakteriet kun omfatte identifikasjonskontroll av dyrene, screening for å fastslå om dyrevernbestemmelsene er overholdt og om det er forhold som kan ha innvirkning på menneskers eller dyrs helse. Denne screeningen kan utføres av kontrolltekniker.

Dersom dyrene ikke er slaktet senest tre dager etter at helsesertifikatet er utfylt, skal dyrene undersøkes på nytt dersom de fortsatt er i besetningen, og nytt helsesertifikat skal utfylles. Dersom dyrene er på vei til slakteriet, eller det ikke er gjennomført slik AM-kontroll i besetningen, skal det gjennomføres ny AM-kontroll i slakteriet før slakting.

Dersom fjørfeet viser kliniske symptomer på sykdom, kan de ikke slaktes til konsum. Slike dyr kan imidlertid slaktes i slakteriet etter at de andre dyrene er ferdig slaktet, og det tas forholdsregler for å unngå risiko for spredning av patogene organismer, og lokalene rengjøres og desinfiseres umiddelbart etter slaktingen. Disse slaktene kan ikke nyttes til konsum.

Bestemmelsene om PM-kontroll er en tilnærmet identisk videreføring av dagens regler.
For oppdrettsvilt kan AM-kontrollen gjennomføres i besetningen under forutsetning av at denne drives i henhold til vedlegg III, avsnitt III i H2. Veterinær skal utføre kontrollen. Undersøkelsene før slakting omfatter kontroll av registre og dokumentasjon ved besetningen, herunder matkjedeinformasjonen.
Dersom kontroll før slakting skjer i besetningen mindre enn 72 timer før dyrene ankommer slakteriet, og dyrene kommer levende til slakteriet, skal AM-kontrollen på slakteriet kun omfatte identifikasjonskontroll av dyrene og screening for å fastslå om dyrevernbestemmelsene er overholdt og om det er forhold som kan ha innvirkning på menneskers eller dyrs helse. Levende dyr til slakteriet skal følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del A, mens dyr som er avlivet i besetningen skal følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del B.

Bestemmelsene om PM-kontrollen er en tilnærmet identisk videreføring av dagens bestemmelser, med henvisning til det som gjelder for storfe.

For viltlevende vilt skal PM-kontroll foretas så snart som mulig etter ankomst til viltbehandlingsanlegget. Tilsynsveterinæren skal ta hensyn til den erklæring som utdannet jeger som har deltatt i avskyting av dyret, har forelagt i henhold til bestemmelsene i H2. Det skal gjennomføres en kontroll etter nærmere angitte krav, som anses å være mer spesifikk og omfattende enn dagens regler.

Det er særskilte bestemmelser om særlige farer, som er TSE, cysticerkose, trikinose, snive, tuberkulose og brucellose.

Vedlegg 2 gjelder for levende toskallede bløtdyr og levende pigghuder, tunikater (sekkedyr) og sjøsnegler. Det gis bestemmelser for hvordan myndighetene skal klassifisere produksjons- og gjenutleggingsområder ut fra forekomst av fekal forurensning. Grenseverdier for A-klassifisering er enda ikke utarbeidet, men grenseverdier for B og C områder er gitt i forordningen. Det gis også bestemmelser for hvilke faktorer som skal tas hensyn til ved vurdering av klassifiseringsstatus. I denne sammenheng skal det også etableres overvåkingsprogram basert på data fra det aktuelle området. Overvåkingsprogram skal etableres for å overvåke produksjonen og flyten av levende toskallede bløtdyr til konsum, samt at levende toskallede bløtdyr oppfyller kravene til kvalitet med hensyn til mikroorganismer, marine biotoksiner og toksinproduserende alger i sjøen og kjemiske kontaminanter. Det må etableres prøvetakingsplaner tilpasset det aktuelle området, og det gis bestemmelser for hva som skal legges vekt på i slike planer og hva som gir grunnlag for økt/avtakende prøvetakingsfrekvens. Det gis bestemmelser for hvordan produksjons- og gjenutleggingsområder skal lukkes og gjenåpnes, og for gjenåpning gis det bestemmelser om antall prøver som skal ligge til grunn. Det gis også krav om sluttproduktkontroll slik at myndighetene kan kontrollere at sluttproduktene oppfyller kravene som sikrer folkehelsen spesielt med hensyn til marine biotoksiner og mikroorganismer. Offentlig kontroll av toskallede bløtdyr høstet i uklassifiserte områder skal gjennomføres for å sikre at kravene til kvalitet med hensyn til folkehelsen oppfylles.
Vedlegg 3 omhandler den offentlige kontroll med produksjon og omsetning av fiskevarer, og inkluderer regelmessig kontroll av hygienemessige forhold ved landing og førstehåndssalg, av fartøy og virksomheter på land, samt lagrings- og transportforhold. Forordningen gir mulighet for at myndighetene i et annet land enn det land hvor fartøyet er registrert, kan foreta inspeksjoner.
Direktelandet ferskfisk fra tredjestater omfattes av den offentlige kontroll.

Merknader
Rettsakten betinger at en rekke eksisterende forskrifter og instrukser må omarbeides. Det kreves først og fremst en endring i regelverkets organisering. Rettsakten retter seg i stor utstrekning mot tilsynet og medfører behov for fastsettelse av både instrukser og veiledninger. I tillegg må det utarbeides gjennomføringsforskrift, slik at forordningen gjøres gjeldende som norsk forskrift. Følgende regelverk er omfattet:
• Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
• Forskrift 15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen
• Forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland
• Forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland
• Instruks 14. februar 2003 nr. 253 om grensekontrollstasjoner mv.
• Instruks 10. januar 2003 nr. 28 for transport av varepartier til veterinær grensekontrollstasjon som er ulovlig innført
• Instruks 29. mars 2001 nr. 423 om utstedelse av sertifikater for levende dyr og animalske næringsmidler m.v.
• Instruks 27. oktober 1999 nr. 1166 for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland
• Forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv. i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt
• Forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll og omsetning mv. av ferskt kjøtt
• Forskrift 21. mars 1995 nr. 265 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av ferskt fjørfekjøtt
• Forskrift 10. april 1995 nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt
• Forskrift 28. august 1995 nr. 776 om hygiene i slakterier mv. for rein og oppdrettsvilt
• Forskrift 2. februar 1996 nr. 132 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning mv. av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt
• Forskrift 2. februar 1996 nr. 133 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt
• Forskrift 6. april 1995 nr. 353 om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse
• Forskrift 23. desember 1998 nr. 1470 om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt og hygiene ved produksjon m.v.
• Instruks 15. januar 1976 nr. 9630 for bakteriologisk kjøttkontroll Instruks25. mai 1994 nr. 369 for kjøttkontrollen
• Instruks 8. november 1995 nr. 962 for trikinkontroll
• Instruks 20. februar 1996 nr. 1474 til det kommunale næringsmiddeltilsynet om overvåkning av og tiltak mot salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt
• Instruks 15. april 1996 nr. 393 for kaninkjøttkontroll
• Instruks 15. april 1996 nr. 394 for viltkjøttkontroll
• Instruks 6. juli 1998 nr. 800 om overvåkning av og tiltak mot enterohemorrhagisk E. coli (EHEC) i ferskt storfe- og småfekjøtt
• Instruks 3. april 1999 nr. 289 for tilsyn og kontroll med virksomheter som produserer kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse
• Instruks 6. juni 2001 nr. 628 til tilsynsveterinæren/det kommunale næringsmiddeltilsynet for kartlegging av og tiltak mot campylobacter i fjørfe og ferskt fjørfekjøtt i fjørfekjøttslakterier
• Forskrift 14. juni 1996 nr. 667 Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer
• Forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter
• Instruks 25. mai 1999 nr. 4238 om tilsyn med virksomheter som produserer melk og melkebaserte produkter
• Forskrift 18. august 1994 nr. 833 for produksjon m.v. av eggprodukter.
EU har vedtatt forordninger som fastsetter gjennomføringsbestemmelser og overgangsbestemmelser knyttet til rettsaktene om næringsmiddelhygiene og -kontroll.

Gjennomføringsbestemmelser finnes i kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 om fastsettelse av gjennomføringstiltak for visse produkter under forordning (EF) nr. 853/2004, for organiseringen av offentlige kontroller under forordningene (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, unntak fra forordning (EF) nr. 852/2004 og om endring av forordningene (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004. Overgangsbestemmelser finnes i kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2005 om fastsettelse av overgangsordninger for gjennomføringen av forordningene (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004 og om endring av forordningene (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004.

I tillegg er det under de rettsaktene som er omtalt i innledningen, fastsatt kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler, kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005 som fastsetter de særskilte reglene for offentlige kontroller for Trichinella i kjøtt og kommisjonsforordning (EF) nr. 1688/2005 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 i forhold til spesielle garantier for Salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer kjøtt og egg.

Alle de nevnte rettsaktene trådte i kraft i EU 1. januar 2006, samtidig med rettsaktene i ”hygienepakken” (H1, H2 og H3) og kontrollforordningen (forordning (EF) nr. 882/2004).

Sakkyndige instansers merknader
Mattilsynet har informert om at det er utfordrende å ha kontroll med hvert produksjonsanlegg i forhold til skjellproduksjon, fordi det er spredte produksjonslokaliteter langs kysten. Rettsaktens krav med hensyn til overvåkning av skjell og kontroll ved omsetning kan innebære en betydelig økning av Mattilsynets utgifter til kontroll av skjell. I Norge er kostnadene til skjellovervåking delt mellom myndighetene og næringen. I alle EUs medlemsland, med unntak av Danmark, dekkes kostnadene av myndighetene. Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med Mattilsynet legge opp til en gradvis tilpasning til det nye regelverket, vurdere nærmere de totale kostnadene, samt utarbeide forslag til en hensiktmessig fordeling mellom myndighetene og næringen. Det vil i det videre arbeid bli lagt vekt på sammenhengen mellom strukturen i næringen og kontrollutgiftene

I høringsrunden kom det inn tydelige signaler fra mange høringsinstanser om at det nye regelverket innebærer en justering av kurs for forvaltning, der virksomhetene får større muligheter til å finne hensiktsmessige løsninger, samtidig som virksomhetenes ansvar for produksjon av trygge næringsmidler ble tydeligere.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), som begge har representanter Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Rettsakten hører i EØS-avtalen hjemme både under Vedlegg I Kapittel I og Vedlegg II Kapittel XII. Det er imidlertid ikke mulig å få det registrert i notatet.

EØS-notatet er laget mai 2006 ved at opplysningene fra opprinnenlig rammenotat utarbeidet av Mattilsynet, Hovedkontoret, Seksjon for hygiene og generelle virksomhetskrav, er tatt inn.

Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 26. oktober 2007.