BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 01.12.2014)

Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2014/641/EU (heretter PMSE-beslutningen) har til formål å samordne tekniske vilkår for tilgang til og effektiv bruk av radiofrekvenser til trådløst PMSE-lydutstyr.

Utstyr til programproduksjon og kringkasting av særlige begivenheter ("programme making and special events" - PMSE) anvendes til en rekke lyd- og bildetransmisjonsformål og spiller en stadig viktigere rolle i utviklingen av medie- og underholdningsbransjen i EU. Begivenhetene omfatter radio- og TV-sendinger, kulturarrangementer, musikk- og teaterforestillinger, samt sosiale begivenheter og sportsarrangementer.

Det gjeldende regulatoriske rammeverket for bruk av frekvenser til PMSE-utstyr er ikke fullt ut samordnet mellom EU-medlemslandene grunnet historiske forskjeller i nasjonale frekvensplaner, samt ulike nasjonale behov. Mange medlemsland praktiserer anbefalingene fra Den Europeiske Kommunikasjonskomitee (ECC) i rekommandasjon 70-03, herunder vedlegg 10, samt ECCs anbefaling 25-10 i vedlegg 2. Disse dokumentene gir anbefalinger om frekvensbånd og tekniske parametre for PMSE-utstyr, men er ikke bindende for statene, og gir således ingen rettslig garanti for en samordnet bruk av frekvenser i EU.

PMSE-beslutningen er et resultat av CEPTs svar på Kommisjonens mandat av 15.11.2011. CEPT rapport 50 av 8.3.2013 konkluderte med at båndene 821-832 MHz og 1785-1805 MHz (dupleksgap i respektive bånd) vil være egnet til samordnet bruk av trådløst PMSE-lydutstyr på bestemte vilkår. Trådløse videokameraer som anvender andre frekvensbånd bør ses på separat, ifølge rapporten. I et tillegg til CEPT rapport 50 (addendum) godkjent 8.11.2013 av ECC fastlegges de nærmere vilkårene for bruken av dupleksgapene til trådløst PMSE-lydutstyr, samt prosedyre for å begrense risiko for interferens.

CEPT rapport 50 pekte også på at for å beskytte mobilnettet i båndene omkring 800 MHz og 1800 MHz mot skadelig interferens fra trådløst PMSE-lydutstyr under 821 MHz og over 832 MHz, samt under 1785 MHz og over 1805 MHz, vil det kreve blant annet et 2 MHz-beskyttelsesbånd fra 821-823 MHz og restriksjoner i de 0,2 MHz som ligger rett over 1785 MHz og rett under 1805 MHz.

Hovedinnholdet i PMSE-beslutningen er at medlemslandene innen 6 måneder etter ikrafttredelse stiller til rådighet for PMSE-lydutstyr frekvensbåndene 823-832 MHz og 1785-1805 MHz på de tekniske vilkår som fremgår av vedlegget til PMSE-beslutningen. Frekvensbruken skal skje på et ikke-interferensskapende og ikke-beskyttet grunnlag. Dette siste innebærer at det ikke må skapes skadelig interferens for andre radiotjenester, og at det ikke kan kreves beskyttelse mot skadelig interferens fra radiotjenester. I tillegg skal det stilles supplerende radiofrekvenser til rådighet på minst 30 MHz som kan brukes til trådløst PMSE-utstyr på et ikke-interferensskapende og ikke-beskyttet grunnlag.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for PMSE-beslutningen av 1. september 2014 er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) (Den europeiske unions funksjonsmåte), EU-Parlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) og da særlig artikkel artikkel 4 tredje ledd. Rettsakten er EØS-relevant.

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av ekomloven § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) kapittel 5 om trådløst lyd- og bildeutstyr. Når det gjelder håndhevelsen av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en er positiv til å legge til rette for brukernes behov for frekvenser, samt å gi tillatelser gjennom forskrift uten å måtte søke om individuell tillatelse.

Gjeldende norsk rett anses i hovedtrekk å være i overensstemmelse med Kommisjonens beslutning. Det vil være behov for å gjøre mindre justeringer i § 14 om trådløse mikrofoner for å tilpasse den norske forskriftsteksten til PMSE-beslutningen. Disse justeringene dreier seg blant annet om restriksjoner i vilkårene for frekvensområdene 1785-1785,2 MHz (for håndholdt utstyr) og 1804,8-1805 MHz (håndholdt utstyr og kroppsbåret utstyr).

For førstnevnte som vil gjelde håndholdt utstyr vil vilkåret om 4 dBm/200 kHz innebære en begrensning på cirka 2,5 mW e.i.r.p. sammenlignet med dagens rettstilstand, hvilket er kun en liten endring. Gjeldende norsk rett avsetter kun båndet opp til 1804,8 MHz, hvilket innebærer at det i så fall vil måtte legges til 0,2 MHz i fribruksforskriften § 14 første ledd litra f. Dette anses ikke for å være et problem da Norge for tiden ikke utsteder individuelle tillatelser i dette frekvensområdet i påvente av europeisk harmonisering.

Post- og teletilsynet planlegger en revidering av fribruksforskriften i 2015, og de mindre justeringene i forskriften kapittel 5 vil kunne fremmes i forbindelse med forslaget til endringer som planlegges sendt på høring i første tertial i 2015.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning verken for private eller offentlige aktører i Norge.

Rettsakten faller inn i Gruppe 2 "rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet".

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet og godkjent for innlemming i EØS-avtalen i Spesialutvalget for kommunikasjoner, hvor relevante departement er representert, ved skriftlig prosedyre i perioden 20. november -27. november 2014.

Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende PMSE-beslutningen gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT med CEPT rapport 50 med tillegg og gjennom observatørplass i komitologikomiteen RSC i EU.

PMSE-beslutningen er viktig for å sikre tilstrekkelig frekvensressurser til PMSE-lydutstyr. Beslutningen er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkvedtaket. Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.

Konklusjon:
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning anses for å være EØS-relevant og akseptabel, og foreslås inntatt i EØS-avtalen vedlegg XI uten at det medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av EU-kommisjonen den 1. september 2014 og publisert i Official Journal of the European Union den 3. september 2014. Beslutningen er ikke behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.