EU-strategi for renere luft i Europa
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget. Program for ren luft i Europa
Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions. A Clean Air Programme for Europe
EØS-notat offentliggjort 06.02.2014
Nærmere omtale
Red. anm.: Se lenken "Pakke: Renere luft-pakken" over for tilknyttede saker.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 05.02.2014)
Kommisjonen la 18.12.2013 fram en Kommunikasjon med tittel A Clean Air Programme for Europe (Program for ren luft i Europa). Kommunikasjonen omhandler helheten i EUs arbeid med å redusere luftforurensninger.
Sammendrag av innhold
"Programmet for ren luft i Europa" (A Clean Air Programme for Europe) er en revisjon og videreutvikling av Luftforurensningsstrategien (Thematic Strategy on Air Pollution) fra 2005 (se EØS-notatet her: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2005/feb/luftforurensningsstrategien/id2431074/).
Følgende to forhold er viktige som bakgrunn for denne revisjonen:
• Over en tredjedel av EUs luftkvalitetssoner er i brudd med vedtatte grenseverdier for luftforurensning, luftkvaliteten er for dårlig.
• Ny kunnskap viser at god luftkvalitet gir store økonomiske gevinster. Bare helsekostnadene knyttet til luftforurensing estimeres av Europakommisjonen til et sted mellom 330 til 940 milliarder euro årlig.
Den reviderte strategien er todelt når det gjelder tidsperspektivet:
• På kort sikt skal den sikre at mål for 2020 som ble satt i luftforurensningsstrategien fra 2005 nås.
• På lang sikt (2030) er den innrettet for å nå EUs langsiktige mål på området og utløse en beregnet gevinst på 45 milliarder euro på helsesiden alene. EUs langsiktige mål er å ikke overskride WHOs anbefalte grenseverdier for luftforurensning (som også vil kunne revideres og skjerpes ytterligere), og å ikke overskride kritiske tålegrenser for økosystemer. Videre har det blitt lagt vekt på at strategien er i tråd med EUs nye klima- og energipakke 2030 og bygger opp under mål satt i EUs 7. miljøhandlingsprogram.
Nytt i den reviderte strategien er et direktivforslag for begrensning av utslipp fra mellomstore forbrenningsanlegg samt sterkere fokus på klimarelevante utslippskomponenter og utslipp fra landbrukssektoren. Dette skal skje gjennom ratifikasjon av den reviderte Göteborgprotokollen om langtransporterte luftforurensninger og et revidert direktiv om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft.
EU utsetter revisjon av direktivet om lokal luftkvalitet inntil tiltakene i den nye luftpakken har redusert den generelle bakgrunnsforurensningen i Europa, og det fulle potensialet i allerede eksisterende lovgivning er oppnådd. Samtidig gir ny kunnskap om helsevirkninger av luftforurensning et solid faglig grunnlag for ytterligere innskjerpinger på sikt.
Status – luftkvalitet i EU
En grundig gjennomgang av EUs policy på området luftforurensning i 2011-2012 viste at kombinasjonen av mål og lovverk fra luftforurensningsstrategien fra 2005 fører til resultater. Luftkvaliteten i Europa har blitt vesentlig bedre i løpet av de siste tiårene. Det er allikevel betydelige negative påvirkninger på folks helse og miljøet. Estimater viser at i 2010 døde 400 000 EU-borgere for tidlig på grunn av luftforurensning. Høye nivåer av næringsstoffer er et problem for to tredjedeler av EUs landareal. Langtidsmålene i EUs sjuende miljøhandlingsplan er å nå nivåer av luftforurensning som ikke har negativ påvirkning på helse og miljø og EU er altså langt unna å nå disse målsetningene.
Strategien for ren luft i Europa – EUs luftpakke
På kort sikt: Hvordan nå vedtatte luftkvalitetsmål?
På kort sikt skal luftkvaliteten bedres gjennom effektiv gjennomføring av eksisterende EU-lovverk og tiltak på nasjonalt nivå. Følgende tiltak nevnes:
• Innføring av Euro 6-krav til lette dieselkjøretøy, inkludert bedre testprosedyrer. Eksempelvis skal reelle utslipp ved kjøring (RDE prosedyre) legges til grunn ved typegodkjenning innen tre år. Det forutsettes at dette vil løse utfordringene knyttet til NOx–utslipp fra lette dieselkjøretøy.
• Bedre kvaliteten på nasjonale programmer for luftforurensningskontroll (finansiering gjennom ESIF og LIFE 2014-2020).
• Tilrettelegging for regionale og lokale tiltak mot luftforurensning (erfaringsoverføring, informasjon rettet mot areal- og transportplanlegging, kjøretøyteknologi, forbrukervalg osv.).
På lang sikt – nye strategiske mål for 2030
Målet er å halvere antallet for tidlige dødsfall som følge av luftforurensing i tidsrommet 2005-2030. For natur og økosystemer er målet mindre forsuring og overgjødsling.
Helsevirkninger(for tidlig død på grunn av partikler og ozon)Andel areal (økosystemer) som er overgjødslet
2030-52%35%
Tabell hentet fra COM(2013) 918 (Table 3) og oversatt.
For å nå de nye strategiske målene for 2030 foreslår EU i det nye programmet følgende nye virkemidler:
• Ratifikasjon av den reviderte Gøteborgprotokollen med tilhørende 2020-forpliktelser. COM/2013/0917 final – 2013/0448 (NLE)
• Forslag til nytt direktiv om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft (SO2, NOx, VOC, ammoniakk, svevestøv og metan) med nye utslippsforpliktelser for 2020 og 2030. COM/2013/0920 final – 2013/0443(COD)
• Forslag til direktiv om mellomstore forbrenningsanlegg med utslippskrav for eksisterende og nye installasjoner med termisk kapasitet mellom 1 og 50 MW. COM(2013)919 final - 2013/0442 (COD)
Som følge av forslag til bestemmelser i nytt direktiv om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft, foreslås også en tilføyelse (ny bokstav (g)) i vedlegg I til direktiv 2003/35/EF om tiltak for allmennhetens deltakelse i utarbeidelse av visse planer og programmer og om endringer i rådsdirektiv 85/337/EØF og 96/61/EF. Tilføyelsen innebærer at direktiv 2003/35/EF gjøres gjeldende for artikkel 6(1) i det foreslåtte direktivet hva gjelder utarbeidelse av nasjonale programmer for overholdelse av utslippsforpliktelsene.
Videre viser EU til eksisterende utslippsreguleringer som vil bidra vesentlig til at 2030-målene oppnås:
Økodesigndirektivet om utslippskrav til forbrenningskilder
Industriutslippsdirektivet om utslippskrav til forbrenningsanlegg over 50 MW
Direktivet om utslippskrav til ikke-veigående mobile kjøretøy som er under revisjon
Merknader
Luftpakken gir ikke i seg selv rettslige, administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge, men kan få rettslige konsekvenser dersom prosessen leder til revisjon av regelverk som berører luftforurensning og luftkvalitet.
Forslag til nye rettsakter eller erndringer i eksisterende vil bli behandlet i egne EØS-notater.
Sakkyndige instansers merknader
Kommunikasjonen skal 6.2.2014 behandles i Spesialutvalget for miljø hvor Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert.
Status
Kommunikasjonen er til behandling i EU.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 05.02.2014)
Kommisjonen la 18.12.2013 fram en Kommunikasjon med tittel A Clean Air Programme for Europe (Program for ren luft i Europa). Kommunikasjonen omhandler helheten i EUs arbeid med å redusere luftforurensninger.
Sammendrag av innhold
"Programmet for ren luft i Europa" (A Clean Air Programme for Europe) er en revisjon og videreutvikling av Luftforurensningsstrategien (Thematic Strategy on Air Pollution) fra 2005 (se EØS-notatet her: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2005/feb/luftforurensningsstrategien/id2431074/).
Følgende to forhold er viktige som bakgrunn for denne revisjonen:
• Over en tredjedel av EUs luftkvalitetssoner er i brudd med vedtatte grenseverdier for luftforurensning, luftkvaliteten er for dårlig.
• Ny kunnskap viser at god luftkvalitet gir store økonomiske gevinster. Bare helsekostnadene knyttet til luftforurensing estimeres av Europakommisjonen til et sted mellom 330 til 940 milliarder euro årlig.
Den reviderte strategien er todelt når det gjelder tidsperspektivet:
• På kort sikt skal den sikre at mål for 2020 som ble satt i luftforurensningsstrategien fra 2005 nås.
• På lang sikt (2030) er den innrettet for å nå EUs langsiktige mål på området og utløse en beregnet gevinst på 45 milliarder euro på helsesiden alene. EUs langsiktige mål er å ikke overskride WHOs anbefalte grenseverdier for luftforurensning (som også vil kunne revideres og skjerpes ytterligere), og å ikke overskride kritiske tålegrenser for økosystemer. Videre har det blitt lagt vekt på at strategien er i tråd med EUs nye klima- og energipakke 2030 og bygger opp under mål satt i EUs 7. miljøhandlingsprogram.
Nytt i den reviderte strategien er et direktivforslag for begrensning av utslipp fra mellomstore forbrenningsanlegg samt sterkere fokus på klimarelevante utslippskomponenter og utslipp fra landbrukssektoren. Dette skal skje gjennom ratifikasjon av den reviderte Göteborgprotokollen om langtransporterte luftforurensninger og et revidert direktiv om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft.
EU utsetter revisjon av direktivet om lokal luftkvalitet inntil tiltakene i den nye luftpakken har redusert den generelle bakgrunnsforurensningen i Europa, og det fulle potensialet i allerede eksisterende lovgivning er oppnådd. Samtidig gir ny kunnskap om helsevirkninger av luftforurensning et solid faglig grunnlag for ytterligere innskjerpinger på sikt.
Status – luftkvalitet i EU
En grundig gjennomgang av EUs policy på området luftforurensning i 2011-2012 viste at kombinasjonen av mål og lovverk fra luftforurensningsstrategien fra 2005 fører til resultater. Luftkvaliteten i Europa har blitt vesentlig bedre i løpet av de siste tiårene. Det er allikevel betydelige negative påvirkninger på folks helse og miljøet. Estimater viser at i 2010 døde 400 000 EU-borgere for tidlig på grunn av luftforurensning. Høye nivåer av næringsstoffer er et problem for to tredjedeler av EUs landareal. Langtidsmålene i EUs sjuende miljøhandlingsplan er å nå nivåer av luftforurensning som ikke har negativ påvirkning på helse og miljø og EU er altså langt unna å nå disse målsetningene.
Strategien for ren luft i Europa – EUs luftpakke
På kort sikt: Hvordan nå vedtatte luftkvalitetsmål?
På kort sikt skal luftkvaliteten bedres gjennom effektiv gjennomføring av eksisterende EU-lovverk og tiltak på nasjonalt nivå. Følgende tiltak nevnes:
• Innføring av Euro 6-krav til lette dieselkjøretøy, inkludert bedre testprosedyrer. Eksempelvis skal reelle utslipp ved kjøring (RDE prosedyre) legges til grunn ved typegodkjenning innen tre år. Det forutsettes at dette vil løse utfordringene knyttet til NOx–utslipp fra lette dieselkjøretøy.
• Bedre kvaliteten på nasjonale programmer for luftforurensningskontroll (finansiering gjennom ESIF og LIFE 2014-2020).
• Tilrettelegging for regionale og lokale tiltak mot luftforurensning (erfaringsoverføring, informasjon rettet mot areal- og transportplanlegging, kjøretøyteknologi, forbrukervalg osv.).
På lang sikt – nye strategiske mål for 2030
Målet er å halvere antallet for tidlige dødsfall som følge av luftforurensing i tidsrommet 2005-2030. For natur og økosystemer er målet mindre forsuring og overgjødsling.
Helsevirkninger(for tidlig død på grunn av partikler og ozon)Andel areal (økosystemer) som er overgjødslet
2030-52%35%
Tabell hentet fra COM(2013) 918 (Table 3) og oversatt.
For å nå de nye strategiske målene for 2030 foreslår EU i det nye programmet følgende nye virkemidler:
• Ratifikasjon av den reviderte Gøteborgprotokollen med tilhørende 2020-forpliktelser. COM/2013/0917 final – 2013/0448 (NLE)
• Forslag til nytt direktiv om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft (SO2, NOx, VOC, ammoniakk, svevestøv og metan) med nye utslippsforpliktelser for 2020 og 2030. COM/2013/0920 final – 2013/0443(COD)
• Forslag til direktiv om mellomstore forbrenningsanlegg med utslippskrav for eksisterende og nye installasjoner med termisk kapasitet mellom 1 og 50 MW. COM(2013)919 final - 2013/0442 (COD)
Som følge av forslag til bestemmelser i nytt direktiv om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft, foreslås også en tilføyelse (ny bokstav (g)) i vedlegg I til direktiv 2003/35/EF om tiltak for allmennhetens deltakelse i utarbeidelse av visse planer og programmer og om endringer i rådsdirektiv 85/337/EØF og 96/61/EF. Tilføyelsen innebærer at direktiv 2003/35/EF gjøres gjeldende for artikkel 6(1) i det foreslåtte direktivet hva gjelder utarbeidelse av nasjonale programmer for overholdelse av utslippsforpliktelsene.
Videre viser EU til eksisterende utslippsreguleringer som vil bidra vesentlig til at 2030-målene oppnås:
Økodesigndirektivet om utslippskrav til forbrenningskilder
Industriutslippsdirektivet om utslippskrav til forbrenningsanlegg over 50 MW
Direktivet om utslippskrav til ikke-veigående mobile kjøretøy som er under revisjon
Merknader
Luftpakken gir ikke i seg selv rettslige, administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge, men kan få rettslige konsekvenser dersom prosessen leder til revisjon av regelverk som berører luftforurensning og luftkvalitet.
Forslag til nye rettsakter eller erndringer i eksisterende vil bli behandlet i egne EØS-notater.
Sakkyndige instansers merknader
Kommunikasjonen skal 6.2.2014 behandles i Spesialutvalget for miljø hvor Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert.
Status
Kommunikasjonen er til behandling i EU.