- Jernbanen er et viktig satsingsområde for regjeringen. Satsingen er spesielt innrettet mot bedre tilbud for pendlere og for godstransport. Samtidig er det gode muligheter for økt jernbaneaktivitet mot våre naboland, noe som også har preget transportdebattene på Stortinget nylig. Regjeringen jobber med bedre infrastruktur både til Sverige og Finland, men også samarbeid om godsruter helt til Palermo i Italia har stått på agendaen til norske jernbanemyndigheter. Det er derfor viktig at vi jobber for å samkjøre prioriteringer innen investeringer så vel som harmonisering av regelverk med våre naboland.

Jernbanepakke IV er en samling med nye regler for jernbanesystemet i Europa for å styrke jernbanens konkurranseevne i transportsektoren. Disse reglene handler om å forenkle og harmonisere prosessene for å godkjenne nytt togmateriell og for å gi sikkerhetssertifikat til togselskaper. I tillegg innføres krav som legger til rette for økt bruk av konkurranse på likeverdige vilkår.

- Regjeringen er opptatt av å legge til rette for mer internasjonal togtrafikk, samtidig som vi i det arbeidet skal ivareta våre strenge krav til sikkerhet og kontroll med trafikken på norsk jernbane. EUs fjerde jernbanepakke vil bidra til enklere harmonisert regelverk og mindre byråkrati for jernbanetrafikk mellom landene, samtidig som vi opprettholder vårt sikkerhetsnivå og vår myndighet over trafikken på norsk jernbane. Norske myndigheter har spilt inn flere forslag til EU-systemet i utformingen av pakken, og vi har stort sett fått gjennomslag for disse. Derfor sender vi nå forslag til endringer i det norske regelverket på høring, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Færre byråkratiske hindre – nasjonale behov kan beholdes

Statens jernbanetilsyn beholder sin viktige rolle som tilsynsmyndighet i Norge. Samtidig forenkles prosessene for internasjonale togoperasjoner ved at EUs jernbanebyrå (ERA) treffer vedtak om godkjenning av togmateriell og tildeling av sikkerhetssertifikat for virksomhet som skal foregå i flere land. Statens jernbanetilsyn vil fortsatt ha siste ord om den operasjonelle sikkerheten på norsk jernbane. Tiltaket er en forenkling for jernbanesektoren, som hittil har trengt å få godkjenninger og sikkerhetssertifikater fra hvert av de ulike landene som det har vært aktuelt for togselskaper å kjøre tog i. I prosessen skal EUs jernbanebyrå alltid involvere de nasjonale sikkerhetsmyndighetene. Her må ERA ta hensyn til eventuelle særegne nasjonale krav fra de enkelte land. For Norges del omfatter dette blant annet klimatiske forhold og egenskaper ved strømforsyningsanlegget.

Enklere og harmoniserte prosedyrer for å gi sikkerhetssertifisering av togselskaper og godkjenning av togmateriell gir færre byråkratiske hindre og legger til rette for å få nytt togmateriell raskere ut i markedet.

Regelverket åpner for øvrig for at den nasjonale sikkerhetsmyndigheten fortsatt kan utstede sikkerhetssertifikat til togselskaper og godkjenne togmateriell hvis bruksområdet er begrenset til jernbanenettet i ett land. For Norges del er Statens jernbanetilsyn den nasjonale sikkerhetsmyndigheten. Kravene som må oppfylles er de samme.

Statens jernbanetilsyn skal gjennomføre tilsyn – akkurat som før

I de sakene der EUs jernbanebyrå treffer vedtak, vil det være de nasjonale sikkerhetsmyndighetene som har ansvaret for oppfølgingen gjennom tilsyn, slik som i dag. Kravene til tilsyn forblir de samme som før, og det blir dermed ingen vesentlig endring i Statens jernbanetilsyns rolle som tilsynsmyndighet.

Dersom det oppstår en situasjon der EUs jernbanebyrå har gitt et togselskap tillatelse til å kjøre tog i Norge, følger det av den norske jernbaneloven at Statens jernbanetilsyn likevel kan stanse driften når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Den fjerde jernbanepakken endrer ikke på dette.

Sikkerhetsnivået skal opprettholdes eller styrkes

Generelt er sikkerheten på jernbanen i både Norge og Europa ansett for å være høy. Den fjerde jernbanepakken legger til rette for å styrke den ytterligere.

De fleste sikkerhetskravene er allerede felles for jernbanenettene i Europa. I tillegg kan de ulike landene beholde nasjonale sikkerhetskrav. Det legges dessuten opp til en styrking av samarbeid og utveksling av "best practice" mellom landene når det gjelder tilsyn. Dette bidrar særlig til at land med et lavere sikkerhetsnivå får drahjelp til å forbedre sitt sikkerhetsarbeid.

Ingen endringer i krav til lokførere

Fjerde jernbanepakke fører ikke til endringer i krav til opplæring og kompetanse for lokførere. For å kunne kjøre tog i Norge, må lokførere ha sertifikat som omfatter kompetanse for kjøring på de aktuelle norske strekningene med det aktuelle togmateriellet. Lokførerne må også beherske norsk på et gitt nivå.

Mer konkurranse skal gi en bedre jernbane

Konkurranse er et virkemiddel som skal brukes innen alle transportområder. For jernbanen skal det bidra til et bedre togtilbud, åpne jernbanesektoren for mer innovasjon og sikre at det offentlige betaler riktig pris for kjøp av persontogtransport.

Jernbanepakken realiserer likeverdige vilkår for markedsadgang og muligheten til å tilby og utføre jernbanetjenester i Europa. Jernbanesektoren i Europa har hatt utfordringer med nasjonale særordninger som har gjort det vanskelig for nye aktører å etablere seg med nye, gode tjenester. Dette har bidratt til å svekke jernbanen i konkurranse med blant annet veitransport.

Konkurranse blir hovedregelen – men ingen regel uten unntak

For å sikre best mulig reisetilbud til innbyggerne, har Norge allerede åpnet for anbud på flere togstrekninger. Allerede i 2006 ble Gjøvikbanen anbudsutsatt, og det ble fri konkurranse innen godstrafikk i 2007. EUs fjerde jernbanepakke legger opp til at som hovedregel skal alle avtaler om statlig kjøp av persontogtransport tildeles etter konkurranse senest fra 25. desember 2023.

Under gitte forutsetninger åpner regelverket for at staten kan direktetildele denne typen avtaler, slik staten har gjort med NSB tidligere. Disse forutsetningene er:

• Særlige omstendigheter som gjør at direktetildeling av kontrakten vil gi bedre kvalitet på tjenestene og/eller høyere kostnadseffektivitet

• Manglede interesse i markedet/mangel på tilbydere

• Lav kontraktsverdi eller begrenset omfang av transporten

• Hastetiltak ved fare for trafikkavbrudd

Jernbanen skal ikke privatiseres

Regjeringen er opptatt av å beholde full kontroll over jernbanens infrastruktur og strategiske utvikling. Dette ivaretas av henholdsvis Bane NOR og Jernbanedirektoratet i dag, og vil videreføres også med fjerde jernbanepakke. Pakken inneholder ingen krav til at staten skal gi fra seg eierskapet til jernbanen. Regjeringen har ingen planer om å sette ut ansvaret for å forvalte jernbaneinfrastrukturen i Norge til private aktører. Statsforetaket Bane NOR har ansvaret for drift, vedlikehold, utbygging og planlegging av jernbaneinfrastruktur- og eiendom i Norge.

Norge har fått gjennomslag for flere innspill

• Norge har lykkes i arbeidet overfor EU-systemet med å sikre at reglene i fjerde jernbanepakke blir i tråd med norske interesser. Dette omfatter spesielt frihet i utformingen av trafikkpakker i konkurranser om persontogtilbudene, adgang til å eie både togselskap (NSB) og infrastrukturforvalter (Bane NOR) i samme departement, nasjonale krav til sikkerhet for blant annet vinterforhold og strømforsyning, og mer konkrete krav til systemer for sikkerhetsstyring. Her har Norge felles interesser med både våre naboland og de fleste andre europeiske landene.

Videre prosess

• Frist for høringsinnspill er 8. oktober 2018.

• Med bakgrunn i høringen vil Samferdselsdepartementet forberede en lov- og samtykkeproposisjon som kan sendes Stortinget for behandling.

• Statens jernbanetilsyn vil om kort tid sende på høring forslag til forskriftsendringer som innføring av EUs fjerde jernbanepakke medfører.

Det er vanskelig å anslå når jernbanepakken blir en del av EØS-avtalen. Dette avhenger også av behandlingen i de andre EØS -landene.

For flere opplysninger – se:

• Høring

• Spørsmål og svar om EUs fjerde jernbanepakke på Samferdselsdepartementets nettside

• Nettsidene til Statens jernbanetilsyn om EUs jernbanepakke 1,2 og 3 (alle er innført i norsk rett)