(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.3.2025)

Sammendrag av innhold

Aktiviteter knyttet til miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) vurderinger spiller en viktig rolle i EUs bærekraftige finansmarked, da de gir informasjon til investorer og finansinstitusjoner om for eksempel investeringsstrategier og risikostyring knyttet til ESG-faktorer. Kommisjonen forventer at markedet for ESG-ratinger vil fortsette å vokse betydelig i årene som kommer. Den 13. juni 2023 la Kommisjonen frem et forslag til en forordning om åpenhet og integritet i markedet for ESG-ratinger, som en del av sin fornyede strategi for bærekraftig finans. Forslaget tar sikte på å forbedre påliteligheten, sammenlignbarheten og åpenheten om ESG-ratinger. Mer spesifikt tar forordningen sikte på å forbedre kvaliteten på informasjonen om foretak som gjennomfører ESG-ratinger ved (i) å øke åpenheten om selskapenes egenskaper og metodikk, og ved (ii) å sikre økt klarhet om drift og forebygging av interessekonflikter.

Forordningen er inndelt i fem avdelinger og de mest sentrale reglene er knyttet til: 

- autorisasjonsordning for leverandører av ESG-ratinger, inkludert regler om tredjelandsleverandører. Det etableres et register over alle autoriserte leverandører i EU med krav om informasjon på European Single Access Point (ESAP)

- krav om at leverandører av ESG-ratinger etablerer hensiktsmessige systemer og prosedyrer for å sikre uavhenigheten i ratingene, inkludert at ESG-ratinger må skilles fra en rekke andre aktitivteter som levering av konsulenttjenester, utstedelse og salg av kredittvurderinger og utviklingen av referanseverdier

- krav om oppbevaring av dokumentasjon knyttet til vurderingene og etablering av en klageordning for brukere av ratingene

- åpenhetskrav rundt ratingene som skal gjøres tilgjengelig for offentligheten

- krav om å etablere hensiktsmessige styringssystemer for å sikre uavhengighet og håndtere potensielle interessekonflikter

- tilsyn med leverandører av ESG-ratinger, forholdet mellom ESMA og nasjonale myndigheter

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Dvs. at det i lov tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk lov. Det tas derfor forbehold om stortingets samtykke.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes å få relativt begrensede økonomiske eller administrative konsekvenser for norske aktører. Rettsakten vil kunne medføre noe større ressursbruk hos myndighetene, blant annet på grunn av rapporteringskrav og tilsynsoppgaver. 

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert saken som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Det vil være behov for lovendringer ved innlemmelse av forordningen i norsk rett. 

Status

Forordningen er vedtatt i EU og trådte i kraft 1. januar 2025. Rettsakten er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen hos EØS/EFTA-statene.