Europaparlaments- og rådsforordning (EU) .../... om åpenhet og integritet ved miljømessige, sosiale og styringsmessige vurderingsaktiviteter (ESG-vurderinger), og om endring av forordning (EU) 2019/2088 og (EU) 2023/2859
Åpenhet og integritet rundt miljømessige, sosiale og styringsmessige kriterier for kredittvurderinger (ESG-vurderinger)
Rådsbehandling 19.11.2024 (enighet med Europaparlamentet; endelig vedtak) med pressemelding
Tidligere
- Forslag til europaparlaments- og rådsforordning lagt fram av Kommisjonen 13.6.2023
- Foreløpig holdning (forhandlingsmandat) vedtatt av Rådet 20.12.2023 med pressemelding
- Kompromiss fremforhandlet av representanter for Europaparlamentet og Rådet 5.2.2024
- Europaparlamentets plenumsbehandling 24.4.2024
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.2.2024)
Sammendrag av innhold
Markedet for ESG-vurderinger forventes å fortsette sin vekst i kommende år. Veksten henger sammen med skiftende karakter av risiko for virksomheter, økt investorbevissthet rundt konsekvensene av disse risikoene og vekst i investeringsprodukter som søker å oppnå visse bærekraftsmål. EU har siden 2018 lagt frem en omfattende lovgivning rundt bærekraftig finans og foreliggende kommisjonsforslag utgjør en del av EU-kommisjonens fornyede strategi for bærekraftig finans som ble vedtatt i juli 2021. Kommisjonsforslaget har som mål å forbedre kvaliteten på informasjon om ESG-rangeringer, ved (i) å forbedre gjennomsiktigheten av ESG-ratingegenskaper og -metoder, og ved (ii) å sikre økt klarhet i virksomheten til ESG-ratingleverandører og forebygging av risikoer for interessekonflikter på ESG-ratingleverandørers nivå. Slik vil investorer og andre aktører i finansmarkedet være i stand til å ta veloverveide belsutninger med hensyn til ESG-relaterte risikoer, virkninger og muligheter.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i lov eller forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får konsekvenser for norske foretak dersom de ønsker å utøve aktiviteter som faller innunder forordningen. De må da søke om tillatelse. Siden tilsynsansvaret trolig legges til EFTAs overvåkingsorgan, får forordningen ingen omfattende konsekvenser for norske myndigheter. Forordningen etablerer visse samarbeidsordninger mellom ESMA og nasjonale myndigheter som må innføres for EFTAs overvåkingsorgan og norske myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet finner forslaget relevant og akseptabelt.
Vurdering
Finanstilsynet har vurdert forslaget som relevant og akseptabelt.