Forordningen har sin bakgrunn i et ønske fra industrien om mer gjennomsiktig og kostnadsreflekterende utregning av gebyrene. Mange av prinsippene fra forordning 593/2007 er beholdt, som at gebyrene skal være kostnadsbaserte, rettferdige, forutsigbare, og ikke-diskriminerende. Sikkerhet skal være det overordnede hensyn, men det skal også tas hensyn til effektivitet når EASA utfører sertifisering og det skal fatsettes gebyr etter gebyrforordningen. Det skal spesielt tas hensyn til små enheter og deres betalingsevne. Det er gjort en del redaksjonelle endringer i forhold til titler, kapitler og artikler. Det er tatt høyde for at det kan avtales særskilte gebyrer i bilateral avtale med tredjeland, jf. art. 3 punkt 5. Dette er interessant i forhold til Norges interesse om tilknytning til bilaterale avtaler om flysikkerhet.

Aktuelle definisjoner følger av art. 2, betalingsvilkår av art. 4 og kalkulering av reiseutgifter art. 5. Nærmere bestemmelser om avgifter er gitt i kapittel 2, gebyrer i kapittel 3 og ankeadgang i kapittel 4. Detaljerte regler for forfall, betaling, betalingsbetingelser og konsekvenser ved unnlatt betaling er med i forordningen og stort sett i tråd med det som gjelder i dag. Det samme er reglene om forhåndsoverslag over gebyrkostnader (art. 6). Når det gjelder dekning av reiseutgifter ,er satsen for reise ut av EU høyere enn innad i EU.

Artikkel 15 fastsetter nærmere regler om avgift for å behandle en klage etter forordning (EF) nr. 216/2008 art. 44. Avgiften skal betales innen 60 dager fra den dag klagen ble registrert hos byrået. Et overslag over kostnaden for klagen kan meddeles søker på forespørsel. Klagegebyrets størrelse følger av del III og avhenger av om søkeren er en fysisk eller juridisk person. Som tidligere, er det for privatpersoner et fast gebyr på EUR 1000, men avgiften for juridiske personer vil avhenge av selskapets omsetning og være fra 2500 til 100 000 euro.

Merknader
EASAs gebyrforordning er i dag hjemlet i EASA-forordningen som igjen er hjemlet i EU-traktaten (Treaty on the Functioning of the European Union -TFEU) art. 100.

EASA-forordningen er implementert i norsk rett gjennom forskrift 26. februar 2013 nr. 219 om sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften). Det er naturlig at den nye gebyrforordningen gjennomføres i samme forskrift, ved at det foretas en endring i § 1 femte ledd, der forordning 593/2007 er gjennomført i dag.

Økonomiske konsekvenser
Den konkrete størrelsen på avgifter og gebyrer er beskrevet i forordningens Annex I. Endel sertifikater og godkjenninger tas det en fast engangssum for. Videre følger bestemmelser om sertifiseringsoppdrag som faktureres på timebasis, gebyrene for klagebehandling, inflasjonssats og nærmere opplysninger. Den største endringen i forhold til forordning 593/2007 er gebyrenes størrelse. Dette er særlig tydelig for gebyrene i tilknytning til de største sertifiseringsoppdragene. For eksempel er kostnaden for sertifisering av et luftfartøy over 150 tonn redusert fra 2,6 millioner euro til 1,785 millioner euro. Når det gjelder de gebyrene som er aktuelle for norske foretak, er det kun mindre endringer.

Det er primært organisasjoner i tredjeland og land med mye produksjon/design/typesertifikatholdere som berøres av forordningen. I Norge er det i dag et fåtall bedrifter med såkalt Design Organisation Approvals (DOA). Pr. i dag har EASA kun utstedt fem sertifikater til norske foretak. De norske foretakene har alle mellom 5 og 10 ansatte, med unntak av ett, som har mellom 10 og 15. Gebyrenes størrelse er til en viss grad basert på organisasjoners størrelse og den nye forordningen er videre slik at små organisasjoner vil oppleve forholdsvis mindre økninger. Etter Luftfartstilsynets og Samferdsesldepartementets oppfatning fremstår forordningen som rimelig.

Sakkyndige instansers merknader
Saken ble behandlet i Spesialutvalget for transport 3. april 2014.

Utkast til forordning har vært på høring til alle berørte parter i Norge i forkant av behandlingen i EASA-komiteen. Det kom ikke inn høringsinnspill fra berørte parter.

Forordningen ble på forslagsstadiet diskutert under EASA-komiteens møte i oktober 2013. Forslaget fikk gjennomgående bred tilslutning i EASA-komiteen. Enkelte uttrykte bekymring over at gebyrene kan gå ut over lønnsomheten til foretak som produserer deler til fartøyer som er ute av produksjon. Spesielt gjelder dette mer komplekse fartøyer som benyttes i GA-virksomhet. Denne problemstillingen er ikke aktuell for de norske foretakene som er berørt av forordningen.

Vurdering
Dagens EASA gebyrforordning er allerede inntatt i norsk rett. Norge har gjennomført basisrettsakten (EF) nr. 216/2008, som etablerer EASA, og betaling av gebyrer er en viktig finansieringskilde for EASAs virksomhet. Den nye forordningen skal erstatte den allerede gjennomførte forordningen.

Det er behov for tilpasningstekst til art. 3 punkt 5 i forbindelse med innlemmelse i EØS-avtalen.

Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Det har siden 2008 vært avholdt 16 workshops med industrien, Kommisjonen og tredjelands myndigheter for å diskutere EASAs gebyrer. Siste workshop ble så vidt Luftfartstilsynet kjenner til avholdt 27. juni 2012. Den nye forordningen bygger således på en relativt bred konsensus med berørte parter.

Den nye gebyrforordningen ble behandlet i EASA Management Board i desember 2012, hvor også Norge deltar. Utkast til forordning ble godkjent av EASA-komiteen i møtet 17. oktober 2013 hvor det fikk bred tilslutning.

Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen og publisert i Official Journal 27. mars 2014. Forordningen trådte i kraft første dag i måneden etter publisering i Official Journal.