Bærekraftsrapportering for store bedrifter
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 9.10.2024
Tidligere
- Lovproposisjon fremmet av regjeringen 15.3.2024
- Norsk lov kunngjort 21.6.2024
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.6.2023)
Sammendrag av innhold
Direktiv (EU) 2022/2464/EU (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) gjennomfører regler for bærekraftsrapportering for foretak. Begrepet bærekraftsrapportering brukes om periodisk rapportering fra foretak om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Begrepet bærekraftsrapportering erstatter begrepet ikke-finansiell rapportering. I fortalen til direktivet understrekes det at all informasjon må sees i sammenheng og at opplysninger om bærekraft også har økonomisk relevans.
Direktivet skal bidra til å legge til rette for omstilling til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med EUs handlingsplan «Europas grønne giv» og FNs bærekraftsmål. For å dreie investeringer og utlån i mer bærekraftig retning, må investorer og andre brukere få relevant og pålitelig informasjon om virksomhetenes klima- og miljøpåvirkning, og deres eksponering mot klimarisiko og annen bærekraftsrelatert risiko.
CSRD utvider kravene til og virkeområdet for bærekraftsrapportering vesentlig sammenlignet med kravet til gjeldende krav om redegjørelse for samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Virkeområdet utvides trinnvis. Store foretak av allmenn interesse med gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på over 500 skal rapportere fra regnskapsåret 2024. Foretak av allmenn interesse er banker, kredittforetak, forsikringsforetak og noterte foretak. Øvrige store foretak skal rapportere fra regnskapsåret 2025. Store foretak er foretak som på balansedagen overskrider to av tre terskelverdier: balansesum: 160 millioner kroner, salgsinntekter: 320 millioner kroner, gjennomsnittlig ansatte i regnskapsåret: 250. Fra regnskapsåret 2026 skal små og mellomstore noterte foretak rapportere. Små og mellomstore foretak er foretak som er under grensen for store foretak.
Vesentlige endringer:
- Det fastsettes overordnede krav til beskrivelser av bærekraftsforhold som skal omtales i årsberetningen som er nødvendige for å forstå foretakets innvirkning på bærekraftsforhold og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets stilling, utvikling og resultat (prinsippet om dobbel vesentlighet). Overordnet skal det gis beskrivelser av:
- -foretakets forretningsmodell og strategi
- foretakets egne tidsbestemte mål knyttet til bærekraftsforhold
- rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold og kompetanse for å ivareta denne rollen
- foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold
- insentivordninger for medlemmer av styrende organer knyttet til bærekraftsforhold
- aktsomhetsvurderinger knyttet til bærekraftsforhold
- de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold
- indikatorer som er relevante for ovennevnte opplysninger.
- I tillegg vil europeiske standarder for bærekraftsrapportering (European Sustainability Reporting Standards, ESRS) fastsette detaljerte krav i delegerte kommisjonsforordninger. Små og mellomstore noterte foretak får anledning til å utarbeide bærekraftsrapportering etter forenklede krav.
- Informasjonen skal utarbeides på et felles europeisk elektronisk rapporteringsformat som bygger på gjeldende elektronisk rapporteringsformat for årsrapporter (European Single Electronic Format, ESEF).
- Det er krav om ekstern bekreftelse av bærekraftsrapporteringen av revisor eller alternative tilbyder av attestasjonstjenester.
Merknader:
Gjeldende regler:
Direktivet om ikke-finansiell rapportering (direktiv 2014/95/EU, NFRD) er gjennomført i regnskapsloven § 3-3c. Taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen er gjennomført i lov om bærekraftig finans.
Rettslige konsekvenser
CSRD endrer EUs regnskapsdirektiv, rapporteringsdirektivet, revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen. I NOU 2023:15 foreslår utvalget å gjennomføre endringer som følge av CSRD i sektorregelverket.
Økonomiske og administrative konsekvenser
De administrative byrdene og kostnadene knyttet til bærekraftsrapportering for foretakene samlet vil øke sammenlignet med i dag, ved at kravene til rapportering blir mer detaljerte, at flere foretak underlegges krav om å rapportere bærekraftsinformasjon og krav om attestasjon.
Regelverket medfører administrative konsekvenser for Finanstilsynet, idet reglene innebærer nye tilsynsoppgaver knyttet til etterlevelse av rapporteringskravene, tilsynet med revisorers og eventuelt alternative tilbydere av attestasjonstjenesters attestasjon av bærekraftsrapporteringen og økt bemanning/ oppbygging av kompetanse. At bærekraftsrapporteringen skal publiseres i Regnskapsregistret i et gitt digitalt format, vil medføre kostnader for Brønnøysundregistrene.
Vurdering
Finanstilsynet har vurdert rettsakten.
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Finansdepartementet sendte NOU 2023:15 på høring 22. mai 2023 med høringsfrist 4. september 2023.
De nye rapporteringspliktene innføres trinnvis, jf. CSRD art. 5. Finansdepartementet tar sikte på at de nye reglene skal kunne begynne å gjelde samtidig i Norge som i EU, jf. pressemelding 28. mars 2023.