(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.1.2025)

Sammendrag av innhold

Direktiv (EU) 2022/2464/EU (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) gjennomfører regler for bærekraftsrapportering for foretak. Begrepet bærekraftsrapportering brukes om periodisk rapportering fra foretak om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Begrepet bærekraftsrapportering erstatter begrepet ikke-finansiell rapportering. I fortalen til direktivet understrekes det at all informasjon må sees i sammenheng og at opplysninger om bærekraft også har økonomisk relevans. 

Direktivet skal bidra til å legge til rette for omstilling til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med EUs handlingsplan «Europas grønne giv» og FNs bærekraftsmål. For å dreie investeringer og utlån i mer bærekraftig retning, må investorer og andre brukere få relevant og pålitelig informasjon om virksomhetenes klima- og miljøpåvirkning, og deres eksponering mot klimarisiko og annen bærekraftsrelatert risiko. 

CSRD utvider kravene til og virkeområdet for bærekraftsrapportering vesentlig sammenlignet med kravet til gjeldende krav om redegjørelse for samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Virkeområdet utvides trinnvis. Store foretak (slik disse er definert i regnskapsdirektivet) av allmenn interesse med gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på over 500 skal rapportere fra regnskapsåret 2024. Foretak av allmenn interesse er banker, kredittforetak, forsikringsforetak og noterte foretak. Øvrige store foretak skal rapportere fra regnskapsåret 2025. Store foretak er foretak som på balansedagen overskrider to av tre terskelverdier: balansesum: 160 millioner kroner, salgsinntekter: 320 millioner kroner, gjennomsnittlig ansatte i regnskapsåret: 250. Fra regnskapsåret 2026 skal små og mellomstore noterte foretak rapportere. Små og mellomstore foretak er foretak som er under grensen for store foretak. Regnskapsdirektivets definisjoner av foretak etter størrelse har ved kommisjonsdirektiv 2023/2775 blitt endret for å ta hensyn til inflasjon.

Vesentlige endringer:

- Det fastsettes overordnede krav til beskrivelser av bærekraftsforhold som skal omtales i årsberetningen som er nødvendige for å forstå foretakets innvirkning på bærekraftsforhold og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets stilling, utvikling og resultat (prinsippet om dobbel vesentlighet). Overordnet skal det gis beskrivelser av:

• -foretakets forretningsmodell og strategi
•  foretakets egne tidsbestemte mål knyttet til bærekraftsforhold
• rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold og kompetanse for å ivareta denne rollen
• foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold
• insentivordninger for medlemmer av styrende organer knyttet til bærekraftsforhold
• aktsomhetsvurderinger knyttet til bærekraftsforhold
• de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold
• indikatorer som er relevante for ovennevnte opplysninger.

- Direktivreglene utfylles av mer detaljerte krav i europeiske standarder for bærekraftsrapportering (European Sustainability Reporting Standards, ESRS) som fastsettes i delegerte kommisjonsforordninger. Små og mellomstore noterte foretak får anledning til å utarbeide bærekraftsrapportering etter forenklede krav og etter forenklede rapporteringsstandarder. 

- Informasjonen skal utarbeides på et felles europeisk elektronisk rapporteringsformat som bygger på gjeldende elektronisk rapporteringsformat for årsrapporter (European Single Electronic Format, ESEF). 

- Det er krav om ekstern bekreftelse av bærekraftsrapporteringen av revisor eller alternative tilbyder av attestasjonstjenester.

Merknader:

Gjeldende regler:
Direktivet om ikke-finansiell rapportering (direktiv 2014/95/EU, NFRD) er gjennomført i regnskapsloven § 3-3c.  

Rettslige konsekvenser

CSRD endrer EUs regnskapsdirektiv, rapporteringsdirektivet, revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

De administrative byrdene og kostnadene knyttet til bærekraftsrapportering for foretakene samlet vil øke sammenlignet med i dag, ved at kravene til rapportering blir mer detaljerte, at flere foretak underlegges krav om å rapportere bærekraftsinformasjon og krav om attestasjon. 

Regelverket medfører administrative konsekvenser for Finanstilsynet, idet reglene innebærer nye tilsynsoppgaver knyttet til etterlevelse av rapporteringskravene, tilsynet med revisorers og eventuelt alternative tilbydere av attestasjonstjenesters attestasjon av bærekraftsrapporteringen og økt bemanning/ oppbygging av kompetanse. At bærekraftsrapporteringen skal publiseres i Regnskapsregistret i et gitt digitalt format, vil medføre kostnader for Brønnøysundregistrene.

Vurdering

Finanstilsynet har vurdert rettsakten. 

Status

Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Finansdepartementet sendte NOU 2023:15 på høring 22. mai 2023 med høringsfrist 4. september 2023. 

Finansdepartementet fremmet 15. april 2024 forslag til lovendringer i Prop. 57 L (2023–2024) som gjennomfører endringene som følger av rettsakten. Lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) ble vedtatt av Stortinget 11. juni 2024. Lovendringene ble satt i kraft 1. november 2024. Finansdepartementet fastsatte 11. oktober 2024 overgangsregler om trinnvis innføring av rapporteringskravene i tråd med CSRD artikkel 5.